Varme fra topp til tå

Husker du Sneakpeaken?
Vel. Det er med stor glede at jeg endelig kan presentere min nye venn: Heldressen. Nå med egen personlighet.

Å strikke en heldress til meg selv er noe jeg har tenkt på i lengre tid. Spesielt sene vinterkvelder på biblioteket med iskald trekk fra vinduet. Eller under overtrekksbuksen tidlige vintermorgener når gradestokken kryper mot minus 30. Men så var det dette med tanke og handling. Det er visstnok to helt forskjellige ting. I hvertfall var det det lenge.

Da jeg var i Bergen i våres kom Kiwa med nesten to kilo Hubro. Med andre ord skjønte jeg at jeg nå hadde muligheten en gang for alle. For heldress str Tora på pinne 10? Easy peasy.

Vel. Easy peasy var vel kanskje å overdrive. For finnes det mønster på sliktno? Niks.

Først lekte jeg med taken på å ta utgangspunkt i et småfolkmønster. Men når de i utgangspunktet blir strikket både på pinne 5 og 6 og 7, ja da ble det hakket for avansert for min hjerne. Dermed gikk jeg mot alle mine egne prinsipper og strikket en prøvelapp. Videre målte jeg meg selv til det uendelige. Og så satte jeg i gang

.

Litt problemer ble det på veien og jeg vil tro at jeg tilsammen har rekket opp en drøy meter. Og for hver gang jeg måtte rekke opp (hæ? skal det ikke være plass til to Toraer i dressen?) ble udyret lagt bort i minimum en uke.

Tilslutt pakket jeg dressen ned i bagen min og reiste til Bergen hvor jeg skjønte at det var now or never. De siste pinnene ble strikket stående og dressen ble ferdig den. Knapper fikk den og. Det var bare denne personligheten som lot vente på seg. Helt til i kveld. Da fant jeg frem øyefargen (tusen takk Gompi!) og heklet to øyne, i og med at maskesting definitivt ikke er min greie.

Resultatet- et stk heldress med egenvekt på nesten 1800 gram. Dressens opprinnelige bruksmål som biblioteksovn er jeg ganske sikker på at falt bort på veien. Den er nok ikke helt egnet for almuen. At den er knallgod på alenekvelder i sofaen er det i hvertfall ingen tvil om :) Det at det fremdeles er plass til halvannen Tora (spesielt i lengden) det velger jeg å overse.

I tilfeller som dette mener jeg at bilder sier mer enn tusen ord. Så derfor tror jeg at bildene for det meste skal få tale for seg selv. Enjoy!