Jordbær

 

For litt siden fant jeg en notatblokk full av tanker om fremtidige prosjekter, deriblant denne jordbærjakken. Notatene baserte seg på jordbærsettet jeg strikket i Babysilk for noen år siden, men i garnskuffen fant jeg en passende rest Scrumptious DK fra Fyberspates som passet perfekt til en liten jakke, kombinasjonen merino og silke blir aldri feil til nyfødte!

Jakken er strikket ovenfra og ned på pinne nr 3. Egentlig hadde jeg tenkt til å ha perler på den, slik som det foregående settet, men bærestykket gikk så fort å strikke at jeg ikke rakk hjem til perlene før jakken var ferdig. Rundt alle kantene har jeg heklet en rad med luuftmasker for å gjøre kantene litt stødigere, samtidig som at det gir en fin effekt i seg selv.  Jakken veier knappe 80 gram og det var akkurat på milimeteren nok av det røde garnet for  få den ferdig. Og da mener jeg på milimeteren, jeg har nemlig en merkelig tendens til å ta vare på trådender med "kjekt å ha"-tanken i bakhodet. Vel, denne gangen priset jeg meg lykkelig for nettopp dette, i og med at jeg fant en trådende på 1,5 meter og dermed kunne hekle rundt begge ermeåpningene. Her snakker vi små gleder i hverdagen.

Resultatet ble en myk og god jakke med et herlig fargespill som var umulig å fange med linsen. Jakken vil passe perfekt til en nyfødt sommerbaby. Og det må man jo bare bli glad av!

Hurra for Presidenten!

 

 

Verdens beste president i verdens beste studentforening (OK, jeg er kanskje litt inhabil, her)  hadde bursdag rett før helgen. Og når presidenter har bursdag, da er det klart at det må til med kake, ballonger og presanger. Kake og ballonger er litt vanskelig å få til fra Polen, men presang kan man da klare.

Og presang ble det, i form av sokker med ANSA-logoen, kun en president verdig.

Sant skal sies, utfordringene har stått i kø under hele prosessen, fra første skisse ble tegnet i en Public Health-forelesning og til sokkene var ferdige fem minutter før det var slutt på fotolyset. Men de som kjenner meg godt vet at jeg elsker utfordringer, så sånn sett passet det jo greit.

Veldig mange personer har mer eller mindre frivillig blitt involvert i prosessen, mest imponert er jeg over hvordan kloke hoder gikk sammen for å diskre finne presidentens skostørrelse.
Sokkene ble strikket totalt seks ganger, mest på grunn av at strikkefasthet med tre farger er noe helt annet enn med to farger, hvilket jeg nå fikk erfare the hard way.
Med andre ord har det tatt veldig mye lengre tid enn jeg først hadde tenkt, men på den andre siden fikk jeg også sett ganske mange episoder av the West Wing underveis. Aldri så gale, osv.

Sokkene er strikket på pinne nr 2 i Wollmeise i fargene Natural, Herzblut og Blue Ink. Jeg tror de alle er twin og jeg aner ikke hvor mye som gikk med av hver farge. Uansett ble det tjukke og gode sokker som jeg håper og tror vil holde presidentens bein varme fremover. Opplegget er gjort over fem pinner ved å øke og felle en drøss med masker hvilket gir en fin blonde øverst.
Jeg er i hvert fall over gjennomsnittet fornøyd med resultatet og kan bare håpe at de bringer litt glede til Storgata også.

Ha en fANSAtastisk dag!

Livstegn

 

Det går tydeligvis lengre og lengre mellom hvert innlegg for tiden og det er veldig hyggelig når det blir sendt etterlysninger på mail. Jeg lever i beste velgående, har bare hatt det ekstremt travelt så langt i år.

Kaninene mine er blitt takknemlig strikk sånn innimellom. Nå har jeg kommet ut av tellingen på hvor mange jeg har strikket, men at det er over tjue, det er det ingen tvil om.
Kaninene er perfekt pausestrikk og det skal ikke mange timene til før den er ferdig. Et nøste er mer enn nok til en kanin og dermed er det et perfekt prosjekt til alle de enslige nøstene som man ikke vet hva man skal gjøre med.

Denne tassen er strikket i Mandarin Petit, dobbel tråd på pinne nr 4. Jeg forandrer stort sett alltid noe på kaninene jeg strikker og denne kaninen er intet unntak. Mest synlig er nok at jeg har brukt sikkerhets-øyne i stedet for påbroderte.
Den andre endringen er kanskje mindre synlig, men antageligvis mer populær blant smårollingene.
Inni hodet har jeg nemlig gjemt en kapsel med plastgranulat hvilket gir en behagelig ranglelyd.  Hodet er ellers, som vanlig, stappet med garnrestene hvilket gjør at hodet er mykt med "usynlig" fyll og man sitter igjen med et pittelite ubrukelig restenøste når man er ferdig. Ganske smart, rett og slett.

Ha en fortreffelig uke!

Representing

Par nr to ut i prosjekt: herresokker på tynne pinner er omsider ferdig. Det vil si, de har vært ferdige såpass lenge at de har kommet seg til andre siden av kloden. For øyeblikket er de visstnok hyppig brukt under generalforsamlingen til IFMSA, den internasjonale foreningen for medisinstudenter.

Og når den formelle kleskoden til generalforsamlingen i Baltimore er semi-formell, ja da blir man regelrett litt varm rundt hjertet når man får tilsendt bilder som det over.

Mønsteret er mitt eget Dotties, nå i herrestørrelse. De gjorde jeg ved å øke til noen og søtti masker og pinne nr 2,5. Ni prikker i lengden utgjør str 44. Hælen er strikket på til slutt og jeg har en gang for alle lært hvordan man masker sammen. Garnet er Zauberball og Wollmeise, fint skal det være. 

Den observante vil nok legge merke til at det er litt variasjon i fargene, men hei, når amerikanerene aksepterer det som semi-formelt, ja, da er det ikke noe å si på det.

Ha en flott uke!

420 meter sokk

Av og til hender det at man sier ja til ting man kanskje angrer litt på i etterkant.
Som for eksempel da jeg for litt over en måned siden sa ja til å strikke ikke bare ett, men to par tynne ullsokker. I herrestørrelse.
Hva som var den overtalende faktoren er litt usikkert, men at dømmekraften var noe redusert, det er det ingen tvil om.

En lovnad er dog en lovnad og første par ut er strikket i mørk gråmelert Arwetta på pinne nr 2,5. Flettene er ekte fletter, med flytting av masker og det hele. Og etter at de utallige maskene var ferdigstrikket så må jeg jo innrømme at sokkene rett og slett ble knallfine. Sånn helt objektivt sett, naturlig nok.

Sokkene har fått ny eier og det ble umiddelbar suksess. Fornøyd mottaker = Fornøyd strikker.

Kaldt!

En sen nattestime for ganske lenge siden jeg kom jeg over en helt ny garntype på det o store internettet. Fiberblanding med 40% silke og 60% kasjmir gjør at man nødvendigvis ikke trenger å se så veldig lenge på fargekartet før man er solgt.

Spørsmålet er så hva man gjør med to nøster med ganske tynt garn? Snakk om å havne i stripefellen nok en gang.

Striper ble det. I glattstrikk og over to pinner, øking med vridde masker i midten og på annenhver side. Litt variasjon må man da ha.
Taggekanten er det også et snev av variasjon over, men ikke mer enn at den går over seks masker og er heklet på til slutt.

Resultatet ble ihvertfall ubeskrivelig mykt og lett, kanskje ikke så veldig overraskende om man tar fibersammensetningen i betraktning. Tre nøster gikk det med til herligheten, som er akkurat stort nok til å kunne snurres to ganger rundt halsen men ikke så stort at det blir klumpete med jakke. Perfekt størrelse, med andre ord.

Så kan man jo diskutere om det er verdt å bruke nesten en måneds matbudsjett på et sjal som dette, konklusjonen min er at ja, det er det så absolutt! Havregrøt kan faktisk være ganske godt. Sånn innimellom.

2012- året i bilder

Januar

 

Februar

 

Mars

 

 

April

 

 

Mai

 

Juni

 

August

  

September

 

Oktober

 

November

 

 

GODT NYTT ÅR!

Pausemodus

 

Denne høsten ble plutselig veldig mye mer travel enn jeg hadde tenkt.
Faktisk så har det til tider vært så ille at det har dannet seg et støvlag på strikkepinnene. Og det sier sitt, når jeg vet et kjapt estimat kan si at jeg har tilbragt intet mindre enn femti timer på tog rundtom i Polen, denne høsten. Og det helt uten å overdrive, ved finregning begynner jeg plutselig å nærme meg 60 timer...

Med andre ord har det vært ganske skralt med produksjonen fra denne kanten. Litt har jeg likevel klart å få ferdig, men når skoledagen slutter samtidig som dagslyset forsvinner, så er det ikke bare bare å få tatt brukbare bilder heller. I det hele tatt en trasig sirkel.

I mellomtiden viser Milo gladelig frem hvor fin han er i hjemmestrikket Mariusgenser. Genseren som ble strikket ved årsskiftet i fjor sitter fremdeles som et skudd. Riktignok har Milo blitt litt lengre både i den ene og den andre enden, men den gjør så absolutt nytten også denne sesongen. Og godt er det, for her er det kaldt!

Om litt mer enn en håndfull dager er jeg på vei hjem på min siste juleferie som student. Hjelpes som tiden flyr. Forhåpetligvis rekker jeg litt fotolys innen den tid. Enn så lenge får dette duge som livstegn fra et kaldt Polen.

Heldressen

 

Onepiece er kanskje det klesplagget som er mest hatet, elsket og omdiskutert. Heldressen som jeg strikket for en tid tilbake er intet unntak, og da Dan fortalte at han kunne tenke seg en slik, ja, da var ikke jeg vanskelig å be.

Da jeg strikket den opprinnelige dressen bommet jeg litt på størrelsen, men selv om jeg delvis svømte i den var den likevel for kort i overkroppen til ny motaker. Jeg hadde en vag erindring om at restegarnet lå i en pose under sengen, og jommen sa jeg smør. Under sengen lå det noen hundre gram Hubro og løsningen ble å rekke opp helt ned til hoftene, strikke den lengre i kroppen og legge til litt striper på ermene. Knappehullene på den opprinnelige dressen var også litt i største laget, så de nye knappestolpene er strikket på pinne nr 7 og ikke nr 10 som resten av dressen. Det går unna med tjukt garn og tjukke pinner, men en dress i størrelse voksen mann tar ganske stor plass og de siste pinnene er strikket stående på en stol. I og med at dressen i sin helhet veier rundt 2.5 kilo ble det jo nesten som en treningsøkt å regne. 

Som en tilleggsdetalj strikket jeg en hjerteformet lapp som jeg sydde fast på hjertesiden av dressen. Det er praktisk med lommer, men så er det jo også viktig at lille Kokkos har en lomme han kan sitte i og beskue verden. Og for at Kokkos ikke skulle føle seg utenfor, så strikket jeg likesågreit en heldress til Kokkos og. På den brukte jeg pinne nr 7, smilemunnen er sydd på med maskestnig mns øynene er heklet. Men så har jeg hørt rykter om at Kokkos skal få en liten Kokkosvenn, så da er det jo selvklart at også Kokkos må ha en hjertelomme til LilleKokkos. Ingen skal komme her og si at vi medisinstudenter ikke klarer å underholde oss selv i hverdagen.

 

Dressen ble overlevert i helgen til stor glede for mottakeren, men også alle andre som fikk gleden av å nyte synet av mottaker i sin nye dress. I løpet av kvelden kom det to forespørsler om å strikke flere dresser, men jeg kan si med ganske stor sikkerhet at det blir med denne ene dressen.

Men for de som måtte lure, så er da dressen strikket i str Dan ved hjelp av ca 2,5 kilo Hubro og pnne nr 10. Strikkefastheten er en maske pr cm, så det var ganske greit å regne seg frem utifra målene. Det er en kjapp sak å strikke, men er litt styrete å ha på pinnene på slutten. Den er jo selvklart strikket rundt, nedenfra og opp. Da jeg kom til livet felte jeg to masker midt foran og fortsatte frem og tilbake, oppklipping med Hubrotjukkelse hadde bare blitt klumpete og lite pent

.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hvordan dressen gikk fra å ligge ubrukt i skapet til å bli et rett så brukervennlig plagg. Dressen passer dessuten perfekt til sin nye eier, så til fremtidig referanse så går det helt fint å bruke en EKG-linjal som måleredskap.

Ha en fortreffelig uke!

Reprise

Er det en ting som har begynt å gå opp for meg etterhvert, så er det at jeg er ganske dårlig på å beregne garnmengde. Min egen Dorthe-genser var intet unntak og da den var ferdig satt jeg igjen med litt over ett nøste Faerytale og ingen plan.

Det skulle imidlertid vise seg at det flyffy eventyret var tilnærmet lik farge som en spole med alpakka/silkegarn som jeg kjøpte på Oleana i et svakt øyeblikk. Ja, for når man kjøper et kilo med sytrådstynt garn, så må det kunne klassifiseres som et svakt øyeblikk. Og når sannheten er at jeg kjøpte tre spoler av samme slaget, alle på en kilo hver, så kan man jo undres hvorvidt man var beregnelig i gjerningsøyeblikket.

Men. Dobbel sytråd og fluffy Faerytale ble perfekt tjukkelse til en liten Dorthe til verdens fineste kusine. Selvfølgelig gikk jeg tom for Faerytale før begge ermene var strikket, og mens garnpanikken bredte seg i et støvsugd garn Bergen, så fant jeg et enslig nøste bortgjemt i en hylle på Nilssen. Snakk om å løse verdensproblemer.

Ermene ble strikket i en fei, sammenheklingen likeså. Resultatet ble en særdeles søt genser i str 12-18 mnd. Perfekt til lille Hermine!


_________________________________________________
I've knit a fluffy and cosy jumper for my sweet baby cousin.