Jeg visste det jo egentlig så inderlig godt. Det irriterte meg jo grenseløst sist jeg prøvde det ut. Og selv ikke denne gangen var det tilstrekkelig med dobbel dose antihistaminer.
Ja, for Angoragarn røyter. Og det klør i nesen. Og det hjelper slettes ikke at det er lagt til både ull og nylon i garnet. Det klør nevertheless.
Det var ingenting å si på pågangsmotet da jeg fikk åtte små, myyke nøster i posten på sensommeren. Og rett skal være rett, det var ikke før godt på vei i nøste nr to at kløingen begynte. Men så var det også slik som det ofte er med spnt. Når man først har lagt merke til noe, så klarer man ikke å ikke legge merke til det videre. Og sånn var det med kløingen også.
Optimistisk som jeg er, så fortsatte jeg med genseren. For den kom jo til å bli så fin, bare den ble ferdig. Og da skulle jeg putte den i fryseren og vaske den og det skulle bli så bra så.
Av og til er det greit å være optimistisk. For genseren ble ferdigstrikket. Og vasket. Og fryst. Og resultatet er en så godt som kløfri genser som er himmelsk myk, varm og definitivt en godgenser nå som vinteren har meldt sin ankomst. Oh yes, her er det snø og kaldt og definitivt ikke høst.
Oppskriften er fra Pickles og genseren heter Lun Genser. En skikkelig lettvekter på 175 gram og pinne nr 4. Siden Picklesmålene ikke helt er forenelig med mine strikkemål, så har jeg strikket litt lengre både her og der, men er desto mer fornøyd med resultatet. Selv om Angoragarn klør i nesen mens man strikker.
Ha en strålende flott søndagskveld!
_________________________________
My new cosy jumper, all snuggly in angora by Pickles.
share this on » |
{Pinterest} |
Innlegg
