Mariustunikaen er ferdig og jeg har fått nok et favorittplagg.
Det var et skikkelig tålmodighetsprosjekt på pinne nr 2.5, men ettersom kjoleplikten på eksamen skulle overholdes ble det krampestrikket i nøye tilmålte lesepauser helt frem mot eksamen. Jeg sa nemlig til meg selv at dersom den ikke ble ferdig til prøven, så kom jeg til å stryke. Stole på egen kunnskap er tydeligvis oppskrytt...
Men det gikk, den siste tråden ble festet kvelden før og den rakk akkurat å bli tørr til eksamensmorgenen.

Og det var godt jeg hadde satt meg det som mål, hvis ikke tror jeg fort at den kunne blitt et evighetsprosjekt. Pinne nr 2,5 og millionvis av rettmasker er ikke akkurat favoritten...
Tunikaen er strikket etter Sandnes sitt tunikamønster i str M, men jeg har strikket den ovenfra og ned og på tynnere pinner. Det gjorde jeg helt enkelt ved å legge opp like mange masker som oppskriften sa jeg skulle felle, og strikke nedover. Litt sånn Bakvendtsland, men det funket som bare det.

Til ermene la jeg opp noen ekstra masker under og felte hver halvannen cm. Ellers valgte jeg å strikke ribb og ikke perlestrikk som oppskriften egentlig sier. Jeg så for meg at det ville bli finere med en enkel ribb og jeg er fremdeles godt fornøyd med det. Halsåpningen ble litt i videste laget siden den også er strikket på pinne nr 2.5 og i twingarnet som er litt tykkere, men det har jeg fikset i etterkant ved å sy inn en "usynlig" oppstrammingstråd. Jeg har også lagt på litt lengde slik at den nesten fikk kjolelengde og kan dermed fint brukes med strømpebukse.

Garnet er Wollmeise i fargene Natural, Ruby Thursday og Blaue Tinte. Tilsammen gikk det ca 60 gram hvitt, en dæsj rødt og bittelitt mer enn to hesper blått.

Summa summarum er jeg kjempefornøyd med resultatet og synes absolutt at den er verdt hver en maske.

Og eksamen? Den gikk som det suste. Heldigvis.

Ha en fin onsdag!

share this on »

{Pinterest}

18 Comments »

Av og til begynner man på prosjekter som man i det man begynner er noe i tvil om noen gang kommer til å bli fullført, og Still Light'en er nok selve definisjonen på slikt.

På sensommeren begynte jeg med fullt pågangsmot og velvilje. Velviljen forsvant fort når jeg innså at det var plass til minimum to sommerfugler i halsåpningen og opprekking ble eneste løsning.
Med nytt pågangsmot var jeg klar for forsøk nr 2 og strikket i vei. Etter noen centimeter innså jeg at strikkefastheten ikke var helt perfekt og at jeg med fordel kunne gå opp et halvt pinnenr. Og man strikker da virkelig ikke på tynnere pinner enn hva som er nødvendig. I hvertfall ikke når man skal strikke halvannen kilometer.

Forsøk nr tre gikk en del bedre. Jeg strikket meg både frem og tilbake til Tromsø, og med forsinkelser og tåke ble det ganske mange timer.
Rett før lommedelingen fant jeg ut at den måtte prøves. Og godt var det, for her var det plass til to Sommerfugler. Minst.
Men ikke søren om jeg gir opp. Så jeg strikket videre og forbannet hver maske. Vips var jeg ferdig og prosjekt: fra telt til tunika kunne begynne. Løsningen ble rett og slett å sy den inn midt bak. Garnet er såpass rufset at sømmen ikke synes og resultatet ble veldig bra. I tillegg plukket jeg opp masker rundt halskanten og strikket noen ekstra cm med ribb for å så felle stramt av. Da ble den perfekt i halsen og ikke så voldsomt åpen.

Kjolen, eller tukinaen som min kjære lillebror ville sagt, ble ferdig for en drøy måneds tid siden, men det er ikke bare bare å få tatt bilder av seg selv, gitt.

Tilsammen gikk det med 250 gram fra spolen min med Shetland Soft fra Malsen og Mor i fargen lilla Ivanhoe. Jeg har strikket en blanding av S/M og med et innsydd legg på 14 cm midt bak ble den perfekt. Ermene er trekvartslange og selve kjolen strikket jeg litt lengre enn oppskriften sa. Det siste er jeg veldig glad for, for den har krympet litt i lengden med hver vask, så nå spørs det om jeg ikke må gå over til håndvask etterhvert.

Ha en strålende god helg. I morgen er det 1.søndag i advent og 19 dager til juleferie. O jubel!

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »