Det nærmer seg med stormskritt- bare 5(!!!) dager igjen til den store dagen, og kjolen begynner heldigvis å ta form. Var så godt som ferdig forleden dag men da jeg tok den på meg oppdaget jeg til min store misnøye at livet var alt for stort. Vel, da jeg har innsett at det ikke er mulig for meg å legge på meg såpass mye før onsdag, ja da er det bare å sette sprettekniven i og gjennomføre plan B. Overdelen er nå sydd inn med hele 5 cm i hver side, og jeg er nesten i mål. Det som nå mangler er det h******* forpartiet med sammensnurpingene. Mønsteret er jo helt på trynet og det virker som om min hjerne er det samme. Men nå, etter en dags fabulering og iherdig tenking, har jeg endelig funnet ut hvordan det skal gjøres. Det jeg og har funnet ut, er at det er avsindig mye arbeid. Men det hjelper å vite hvordan alt arbeidet skal gjøres.
Bortsett fra dette, må jeg sy i glidelåsen og legge opp skjørtet som nå når meg til anklene (skal slutte rett over kneet...) Men skal nok få det til å passe selv lille meg. Bildet er ikke videre pent,ja, den ser nokså tåpelig ut uten modell, men det er i hvertfall et bevis på at det faktisk har vært fremgang siden sist!

The big day is coming up very quickly, but I can finally see the goalline somewhere in the distance when it comes to the dress. The front of the bodice has been, and still is, a complete nightmare. But it looks like I've cracked the code by now, and if there's a god up there who takes pity on me, I'll be all done Sunday night, as I've got work these upcoming days as well.