Her om dagen tenkte jeg at det var lenge siden jeg hadde strikket noe med Mariusmønster. Dagen etter tikket det inn en sms på telefonen min med forspørsel om å strikke en liten genser i, ja nettopp, Mariusmønster. Da blir det fort vasnkelig å si nei.

Genseren var et velkomment avbrekk i en strikkehverdag som for tiden er mye telling og regning og banning og opprekking. Oppskriften ble nemlig tatt rett fra heftet med babyklassikere fra Sandnes og resten var i grunnen plankekjøring. Eller, det er ikke helt san. Jeg la nemlig opp til str ett år og striket et nøste.  Reagerte litt på at den så noe bred ut og målte bredden. Og joda, på en eller annen måte hadde genseren blitt bred nok til  å passe en fireåring. Og det ble jo gasnke så feil.

Mens jeg rekket opp mumlet jeg noen gloser for meg selv om ferdige oppskrifter, strikkefasthet og andre irritasjonsmomenter.

I en sen, sen nattetime startet jeg på nytt, snudde hele oppskirften på hodet og begynte ved halsen og strikket nedover. Økte like mange masker som jeg skulle felt på de markerte radene og strikket etter maskeantall til str 3 mnd og centimetermål i str ett år.

Resultatet ble virkelig bra, om jeg skal si det selv. Mottaker var minst like fornøyd og da det tikket inn bilde av en liten jente med ny genser og et stort smil, ja da ble jeg rett og slett varm om hjerteroten og all irritasjonen over strikkefasthet var glemt. Sånn sett er det fantastisk med babysmil!

Til slutt et par fakta om genseren, for de som er interessert i det. Den er strikket i Drops baby Merino i fargene lys rosa, natur og lys brun. Jeg synes nå at den er mer beige enn lys brun, men det er nå det som står på fargekartet til Drops. Jeg har brukt pinne nr 2,5 til ribbekantene og nr 3 til resten av genseren. Det gikk med rett under to nøster rosa og en pitteliten dæsj av hver av mønsterfargene til str ett år.

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »