Lille hjelper er som regel alltid med på fototur og ofte ender han opp som objekt han og. Sånn som her. En deilig fridag med over tjue grader på gradestokken og vassing i sjøkanten. I september.
Det kan man like!
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
For en stund siden spurte en tidligere kollega av meg om jeg noen gang hadde strikket en body. Hun skulle nemlig strikke en body til kommende barnebarn og lurte på om jeg hadde en oppskrift å anbefale. Da mtte jeg jo svare som sant er, at nei, det hadde jeg ikke gjort før.
Med andre ord var mitt neste strikkeprosjekt allerede klart.
Valget falt på Fuglemammas omslagsbody, mest fordi at ribbestrikk er takknemlig strikk som ikke krever allverdens av hjernaktivitet. Dog synes jeg at oppskriften var noe komplisert og med uttalt monteringsvegring valgte jeg å plukke opp masker til ermene langs skulderkanten. Ermene strikket jeg frem og tilbake, men etter å ha felt av ermet plukket jeg opp masker langs begge ermekantene og ned på begge sidene av bodyen. før jeg strikket sammen med three needle bind-off og elastisk avfelling. På den måten slapp jeg å sy en en eneste kant og sammenføyingene ble pene og elastiske. Me like!
Videre valgte jeg å sy på trykknapper både i skrittet og i sidene, ser for meg at det er mer praktisk. Siden trykknapper ikke er det peneste som finnes, så sydde jeg tre perlemorsknapper på i siden for å skjule trykknappene.
Bodyen er strikket i minste str på pinne nr 2,5 i et syltynt kasjmirgarn i en lys blåfarge kalt duck-egg
. Ved å holde det dobbelt ble tykkelsen omtrent 600 m pr 100 gram. Bodyen veier 40 gram inkludert knapper, så det er ikke snakk om noen tungvekter
share this on » |
{Pinterest} |
Striper er takknemlig strikk rent psykisk. Ettersom stripene vokser blir en lurt trill rundt og tenker at det går som mye fortere enn om en hadde strikket ensfarget. For man må jo bare strikke en stripe til før man gir seg. Og en til. Og enda en til. Vips er man ferdig.
Denne genseren er kanskje ett av mine best planlagte restegarnsprosjekter. Det blå garnet kjøpte jeg for lenge siden og er restegarn fra da jeg strikket denne genseren.
Problemet er at jeg hadde et nøste og en rest igjen, og det ikke er en eneste garnbutikk i mils omkrets som selger garnet lengre.
I fjor høst reiste jeg på helgetur med noen venninner til Dublin. Som en erfaren strikker hadde jeg selvsagt gjort min research på forhånd hva garnbutikker gjelder. This is Knit ble redningn. Her hadde de både Sublime og Jamieson og veldig, veldig mye annet fint. I bagasjen pakket jeg med meg en trådstump av Sublimeresten min og vandret fornøyd til garnbutikken hvor jeg kunne finne en annen farge som matchet den perfekt. Jeg fant også passende garn fra Jamiesons til et annet prosjekt, mer om det ved en senere anledning.
Og siden stripestrikk går såpass radigt unna, så gikk det ikke så veldig lang tid før genseren var ferdigstrikket. Det som tok noe lengre tid, var å finne passende treknapper. Knappeutvalget i Bergen er definitivt ikke det det en gang var.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
. Det blir ditt for 30 kroner!share this on » |
{Pinterest} |

share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |

De som har fulgt med på bloggen min de siste årene har nok blitt godt kjent med denne damen.
Hun står så fint i parken ved siden av universitetet og er byens mest tålmodige fotomodell.
Hennes siste oppdrag for meg ble å vise frem sjalet som mamma fikk i en ganske forsinket bursdagsgave. Mønsteret er Hitchiker og er strikket i 100% fantastisk kasjmir fra Old Maiden Aunt. Garnet er det samme som i stripejakken i innlegget under, men jeg synes fargen blelitt for uryddig for sjalstrikk. En sen nattetime, som jeg egentlig burde brukt i psykiatriens verden, ble brukt til å hespe opp garnet og farge det i en deilig grønnblå farge ved hjep av eddik og konditorfarge.
jeg hadde 50 gram garn og det holdt til 38 tagger på pinne nr 3,5. Mamma ble veldig glad for sjalet sitt og det ryktes om at det er flittig brukt den siste uken.
Her pakkes det og om få dager forlater jeg denne byen for godt. Er veldig klar for å flytte hjem til fineste Bergen!
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Blog Design by Little Web Writing Hood.