... moro vi har fra morgen til kveld.
share this on » |
{Pinterest} |
... moro vi har fra morgen til kveld.
share this on » |
{Pinterest} |
Dårlig samvittighet er vel et kjent begrep i disse eksamenstider.
Man får aldri lest så mye man skulle ønske eller hadde planlagt, og ofte føler man at tiden rett og slett ikke strekker til.
Og nei, jeg er definitivt ikke fremmed for dette.
De neste tre ukene tilbringer jeg i et dypdykk i kroppens kompliserte sammensetting.
Men når man da har tilbrakt en lang dag med bøkene, notert side opp og side ned, ja, da fortjener man en pause. Og hva er vel da bedre enn å bruke disse småpausene til nok en dårligsamvittighet?
Nettopp.Min andre dårlige samvittighet burde vel egentlig vært klesvasken eller oppvasken. Men det er det ikke.
Langt i fra. Nei, for inne i skapet mitt, finnes det nemlig en pose. En pose full av dårlig samvittighet. En pose full av uferdige objekter. Det eldste er vel nærmere to år gammelt. Den yngste knappe to dager. En babysokk mangler en make. En kappe trenger sårt erstatning for frastjålet oppskrift. To sett med pinner ligger klar med kun nyopplagte masker.Men i skapet ligger de.
Målet er nå å få bukt med min dårlige samvittighet, både på dagtid og på kveldstid. I pauser og i dyp konsentrasjon. Disse skal nemlig bli ferdig før jeg får begynne på noe nytt. Det har jeg lovet meg selv.
share this on » |
{Pinterest} |
En skulle vel tro jeg har hatt min dose uflaks i det siste. Men neida. Tydeligvis ikke. Langt ifra.
I dag var det duket for Harry Cup, og siden jeg da er prinsipiell motstander av å spille fotball (fotball skal sees på, ikke spilles) var min plan å forevige de mest Harry kostymer.
På vei ned trappen, merker jeg i midlertid at noe drypper rundt ankelen min. Joda. Korken på vannflasken er ikke lengre på vannflasken, og vesken min er nå fylt med 3 dl vann. Telefon, iPod, kamera, lommebok, embryologibok og det som verre er reddes ut av bassenget. Paraplyen er helt tørr. Det er hverken telefonen eller kameraet. Heldigvis lager Nokia gode, vannresistente telefoner. Sony, derimot, er ikke like dyktige på dette feltet. Resultatet? Jeg har ikke lengre kamera som virker. Jaja, holdt over en uke...
Jeg har både strikket, sydd og lagd smykker innimellom diverse lesing både ute og inne.
Fotografisk bevis har jeg da ikke, så dere får ta meg på mitt ord inntil ett av to skjer; a) Sony fikser kameraet mitt, b) Sony erklærer det dødt og jeg må kjøpe nytt.
Hva mer kan gå galt nå?
share this on » |
{Pinterest} |
Ja, så var de herlige dagene over. Dagene som ble tilbrakt først i København og så i Bergen. Dager hvor, ja, det skjedde litt er enn jeg hadde tenkt, men dager som kom så inderlig godt med.
share this on » |
{Pinterest} |
Ja... Det er vel det man kan kalle det. Når man står midt på Rådhuspladsen i København, nettopp har dukket en stor kopp Cappuccino og de siste minutters hendelser ikke helt har gått opp for en.
Hva har skjedd? Jo, jeg er blitt frastjålet min veske. En veske som inneholder hele min identitet. Både fysisk og psykisk.
Hav gjør man så, når man står der i et København i skumring? Jo. Kortene må sperres. Har jeg telefon? Nei. Har jeg nummeret til SOS International? Nei. Har jeg nummeret til noen som helst? Nei.
Jeg låner pappas telefon, og får tak i nummeret til SOS International. Dette tar vel 7 minutter. På de syv minuttene har noen klart å ta ut 3500 kroner fra kontoen min, dette får jeg vite senere.
Lommeboken er borte. 1000 kroner i kontanter betyr lite, tenker mer på bilder og kort. Og på alt styret som kommer nå. Nøkler til leiligheten i Polen og i Norge. Begge med hver sin Bank ID brikke på. To mobiltelefoner med alle numrene som er viktige nok til å være lagret der. Kameraet med smilende bevis på at København faktisk kan være fin. Mp3 spiller med flere døgn med musikk som kan definere meg. Minnepinnen med dokumenter hvor de innerste tankene er lagret. Den geniale bursdagspresangen til Jens. Og kanskje det som er aller verst. Filofaxen min. Eller hukommelsen min, som den også kan kalles. Plutselig står jeg helt uten planer. Helt uten planer og jeg er livredd.
Hva har jeg glemt? Hva skulle jeg egentlig gjøre i dag?
Og ja. Jeg hadde også et strikketøy i vesken. 139 masker, pinne nr 3 og mønsterstrikk over 5 cm. Ganske ille det også.
På politistasjonen i Køben får jeg et dokument på stjålet pass. Dette holder og jeg kommer meg til Norge. I Bergen går jeg på passkontoret for å få nytt. Men uten ID kommer man ikke langt. For i dette øyeblikk kan jeg faktisk ikke identifisere meg selv. Med mindre man ser bort i fra mitt første pass, som ble utlevert i 1995. Da var jeg syv år gammel.
Jeg har fått midlertidig kjøreseddel. Men jeg har ingen legitimasjon som kan gyldiggjøre den. Nye kort er bestilt, de kommer om en uke, sammen med passet mitt. Jeg reiser på fredag.
Fredag morgen.
Det er i slike øyeblikk man egentlig bare har lyst til å bli stående i et København i skumring, og kikke skrått opp på en mørk himmel hvor stjernene sakte men sikkert begynner å titte frem.
Joda, jeg har fått forsikringsoppgjør. Men det dekker ikke notisen om en avtale på Antidotum på søndag. Eller nummeret til den lokale kinaen her. Ikke bildet av Victor og heller ikke den småharry nøkkelringen fra Wales.
Men man gir da ikke opp, heller.
share this on » |
{Pinterest} |
Lille Prinsessen i USA fyller snart 5 år! Hvor tiden flyr!
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Som tidligere nevnt ble det strikket litt i påsken. Optimistisk nok hadde jeg med meg to prosjekter hjem, realistisk ble jeg bare ferdig med det ene.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Jeg har hatt noen nøster marineblå babyull liggende en stund nå, og nå ytret de et ønske om å bli brukt. Det skulle vel ikke bli så vanskelig? Neida.
share this on » |
{Pinterest} |
Det nærmer seg påske, og en og annen halvlodden kylling har dukket opp i leiligheten. Maling er innkjøpt- så det blir malte påskeegg i år også.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
...er bursdagen til Marius. Og siden det ikke er skuddår så veldig ofte, så er det jo klart at dagen måtte feires med brask og bram.
share this on » |
{Pinterest} |
Som tidligere lovet, kommer det nå et mer hobbyrelatert innlegg.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Januar har vært lang. Særs lang.
Siden jeg for 28 dager siden kom tilbake til Polen, har jeg hatt fire deleksamener i kjemi, fire prøver i anatomi, tre forprøver i anatomi, to deleksamener i informatikk, to forprøver i biologi, fordrag i biologi og tilslutt en avsluttende eksamen i biologi.
At vi fikk ferie i år ble riktignok feiret fra eksamens slutt kl 10.30 i går og langt ut i de sene nattetimer. Men det slo på ingen måte følelsen da beskjeden om at jeg har stått på eksamen og flrste semester kom. Fantastisk!
Nå er jeg da altså 1/12 lege. Puh!
share this on » |
{Pinterest} |
I dag har jeg lest biologi.
I dag gikk det opp for meg at biologieksamen er i morgen
I dag gikk det opp for meg at eksamen består av 60 spørsmål og 60 minutter.
I dag laget jeg kylling med pasta og pesto til frokost
I dag sovnet jeg med Mendel's definisjoner
I dag gikk jeg på posten rett etter de åpnet.
I dag så jeg siste episoden av House med en veldig god venn
I dag vasket jeg klær
Men det jeg vil huske best fra i dag, er at i dag ble jeg tante til en liten prinsesse.
I dag har vært en fin dag.
share this on » |
{Pinterest} |
Snøen har igjen lagt seg, og dum var jeg som trodde den kanskje var over for denne gang.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Hele verden rundt meg driver å reproduserer for tiden.
share this on » |
{Pinterest} |
I natt, etter et alldeles koselig besøk på den lokale LaBella, fant jg frem pinner og garn. Prinsessekronen til snille Sofen skulle strikkes!
share this on » |
{Pinterest} |
Jeg har strikket votter! Trengte et kjapt, lite og greit prosjekt her i disse lesetider, og 50 minutter med pinne nr 6 og 15g østlandsgarn var alt som skulle til for at disse vottene ble til. Broderte på blomster og det rosa silkebåndet satte virkelig prikken over i'en.
share this on » |
{Pinterest} |
Det er travle tider for tiden og semesteret nærmer seg slutten.
share this on » |
{Pinterest} |
Jeg eier etterhvert mange bøker. Store som små, tynne som solide, spennende som vel.. mindre spennende.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
I helgen var det tid for AMB's årlige nissefest, og som seg hør og bør kler man seg ut.
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
For noen uker siden fikk jeg et oppdrag fra en i første etasje. Merket på buksen hadde blitt revet av under en fuktig kveld i Poznan- kan Tora sy?
share this on » |
{Pinterest} |
Da er det på høy tid å vise frem det berømmelige pepperkakehuset.
share this on » |
{Pinterest} |
Jeg har en veldig snill mamma- bare se hva som kom i posten til meg for et par dager siden!!!
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Det har skjedd igjen, som det ofte skjer.
share this on » |
{Pinterest} |
Så var dagen her igjen. Dagen han ville fylt år. Nærmere bestemt 3 år.
Dagen skulle vært fylt av så mye. I stedet blir det så lite.
Tre ballonger slippes i Bialystok i dag...
Gratulerer med dagen, Victor. Gudmammaen din savner deg!
Happy birthday to my beloved godson, Victor, who should have celebrated his 3rd birthday today.
Unfortunately, I will only be able to send three balloons to the sky.
share this on » |
{Pinterest} |
Halloween er over, og jeg kan nå vise fram mitt fantastiske kostyme.
share this on » |
{Pinterest} |
Blog Design by Little Web Writing Hood.