Jeg er fremdeles ingen storstrikker for tiden, men det går da på fram.
Jeg har begynt å jobbe igjen og kjenner det er litt godt å være i rutine igjen.
Forrige tirsdag var jeg på Askøy og To Damer. Jeg skulle være lur og tok ikke med meg noe annet enn pinneingenting sokkene med det håp om at jeg kanskje skulle få ferdig sokk nr 2. Men dengang ei.

For May har mye garn. Og mye fint garn. Så da gikk det som det åtte gå og jeg reiste hjem med to nye jakkeprosjekt, hvorav det ene ble påbegynt en halvtimes tid etter ankomst.

Resultatet av det første prosjektet ble denne jakken med fletter. Oppskiften har jeg funnet her, men den hadde jeg jo selvfølgelig ikke med til May. Så da ble det improvisering på høyt plan. Jakken var lettstrikket og det gik fort i svingene. Da jeg kom hjem gjenstod nemlig bare ermene og raglanfellingen. Knappene fant jeg på Knappehuset på torsdagen og dermed ble jakken helt ferdig. Og nok en gang er det underlig hvor lang tid blokke-blogge prossessen tar...

Det gikk med to og et halvt nøste Merino Extra Fine fra Drops i naturhvitt på pinne nr 4 og fem søte hjerteknapper i tre. Størrelsesmessig ble den ca 6-9 mnd og kjempemyk.

Jeg er veldig enig med de som synes garnet egner seg flott til flettestrikking og har tenkt til å bruke restegarnet til et nytt fletteprosjekt. Men før det kan bli ferdig trenger jeg et nøste til... And here we go again...

Håper du har en flott onsdag. Nå skal jeg straks på jobb.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Sommer og bloggtørke er vel to ting der den ene ofte har en sammenheng med den andre.
Bloggelysten har vært heller laber i det siste. Det samme gjelder hobbylysten.
Jeg begynner stadig på nye ting, men strikker sjeldent mer enn to-tre pinner før jeg går lei og begynner på noe nytt. I skapet liggr tre ferdigstrikkede gensere. Som mangler knapper.

I og med at jeg dermed ikke har så mye å vise frem, viser jeg frem de flotte blomstene jeg fikk til bursdagen min i forrige uke. De er jaggu kjekt å ha bursdag :)

21 nydelige blekrosa rosa fra en sjarmerende Helt, stor og fin rosa fra verdens beste mamma, vakre peoner fra søte tante og onkel og håndplukkede blåkokker fra grøften.

Ha en flott tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Jeg er vel ankommen Bergen og her har jeg vært i to uker allerede.
Ord kan ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem til sommerBergen! For her er det så definitivt sommer!

Kjempedeilig å være hjemme men samtidig ganske tøft.
Strikkelysten er totalt fraværende og jeg har ikke strikket mer enn en omgang på Spina di Pesce-sokkene siden jeg landet på norsk jord.

Plutselig er jeg tilbake med hobbynytt. Enn så lenge får sommerbildene duge.
Ha en fortreffelig uke!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

Man vet man har overvunnet sokkestrikkeskrekken når man sier ja til å strikke sokker til en storfotet person. På eget initiativ. Uten overtalelse.
Riktignok ikke i hverken tynt garn eller på tynne pinner. Men sokker nevertheless.

Da jeg stolt proklamerte for et halvt års tid siden at jeg hadde strikket et par voksensokker kom forespørselen om å strikke sokker til denne personen med skostørrelse åtte nummer større en min egen. Bare tanken var slitsomt og svaret var kort- Nei.

De neste seks månedene skjedde det imidlertid et og annet under. Barrierer ble brutt og med ett innså jeg at unnskyldningene begynte å falme. Ganske samtidig som dette ble innsett kom forespørselen nok en gang. Tanken på å strikke store sokker var ikke like avskrekkende og kombinasjonen av det, en storfotet bursdag og tilgjengelig garn i Polen-lageret gjorde besluttningen endelig.

Storefotsokkene ble til ved å legge opp 52 masker på pinne nr 3,5.
3r, 1vr i en halv evighet før hæl og denslags. Videre 3r, 1 vr i en hel evighet, tåfelling og vips bom bang- et stk ferdig storefotsokk.
Neste ble strikket på samme vis og plutselig var det to.

Til sammen gikk det med 108 gram av et utgått (?) sokkergarn fra Artyarn. Jeg har i hvertfall hatt det i en evighet og kunne ikke finne tilsvarende fiberblanding på siden deres.
De 92 resterende grammene tror jeg skal bli sokker til en ikke fullt så storfotet person.
Full av optimisme? Oh yes!

Ha en stålende flott helg! Dette er min siste Polenhelg på et flertall av måneder. Woop woop!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Her for noen dager siden kom jeg over den søteste sommertoppen på Pickles. At den måtte strikkes var det ikke noen tvil om. Andelen sommertoppgarn i Polen er heller labert. Men det jeg hadde var noen rester Cascade Eco. Og det kan jo bli en søt sensommergenser?

Garnet fant pinnene og resten gikk nærmest av seg selv, det er ikke noen tvil om at rettmasker går på autopilot. Mønsteret ble fulgt opp til ermeåpningene hvor jeg strikket på ermene i stedet for å legge opp til dem. Jeg strikket også på en knappestolpe i fronten, et enkelt knappehull ble litt for luftig for denne varianten.

Til genseren forsvant det rett over 100 gram Cascade Eco i fargen Metal Gun og pinne nr 5.
To små søte metallknapper med blomster i fronten ble prikken over i'en. Den er, akkurat som uglegenseren min, herlig myk og vil nok varme godt. Med andre ord er jeg godt fornøyd med det endelige resultatet. Nå må jeg bare finne noen som kan bruke den.

Ha en flott onsdag. Her skinner solen og jeg sitter på verandaen og leser. Straks er jeg hjemme!

share this on »

{Pinterest}

10 Comments »

Den første Djevelluen var strikket av rester. Men hva npr det blir rester av restene?
Jo. Da legger man opp til en ny lue, krysser fingrene og alt annet som kan krysses om at det er nok garn og strikker videre.
Joda. Det var nok garn. Fatisk litt for mye. Hele ti cm av det hvite og en meter av det lyseblå.

Med fare for å gjenta meg selv totalt gjorde jeg noen småendringer på lue nr to i forhold til nr en.
Nr to har fått hvit kant nede og stripene går over 4 pinner mot to på den første.
Den opprinnelige planen var å ha hvite knytesnorer på nr to, men det var det rett og slett ikke nok garn til. Så da ble det lyseblå.

Fremdeles er det minste størrelsen som ble strikket på pinne nr 2,5 og 23 gram finull forsvant i prosessen. Også denne er lett tovet for hånd.
Nå er det tomt for Finullgarnet, så da får jeg vel finne på noe nytt til pinnene.

Ha en herlig søndag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Jeg er trolig tidenes dårligste oppfølger.
Full av optimisme meldte jeg meg på luealongen til Tittei og Kiwa. Og januarluen strikket jeg. To ganger. Til far og sønn. I samme garn.
Men så sa det jamnt stopp. Frem til nå.
Nå har jeg nemlig strikket juniluen. Hva i alle dager skjedde?

Juniluen er da altså strikket. Vel, en av dem i hvertfall.
Gros djevellue har jeg tenkt på å strikke i noen måneder nå. Så da dette var en av månedens luer fikk jeg jaggu meg det sparket jeg trengte.

Luen er strikket i naturfarget og lyslysblå Finull på pinne nr 2.5. Jeg strikket minste størrelsen og det gikk med 24 gram garn. Ikke skulle det mer enn en fotballkamp til for å få den ferdig. Me like.

Knytesnorene er strikket på langs. Jeg er nemlig ingen fan av å ha tre masker på pinnen som snues hele tiden. Derfor la jeg opp 2x 90 masker, strikket to riller og felte av.
Luen er tovet lett for hånd og er nå fluffy, myk og lukter herlig lavendel. Mottager? Tja. Kanskje det nye tantebarnet som kommer i august?

Ha en alldeles strålende flott torsdag.

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Dagene er ganske ensformige for tiden og det er på ingen måte en overdrivelse når jeg sier at jeg lever for de få strikkeminuttene jeg innvilger meg selv innimellom.
Som bildet viser har det tydeligvis blitt noen slike pauser de siste dagene. I hvertfall nok til at denne vesten er ferdig.

Jeg har lenge tenkt på å strikke denne vesten, men har like lenge hatt planer om å gjøre den om til en genser i stedet. Det burde da være overkommelig?
Joda. Eneste problemet var at jeg ikke var helt mentalt tilstede da jeg gjorde garnberegningene, noe som igjen resulterte i at jeg slettes ikke hadde nok garn til å strikke genser. For joda. 100 gram hadde holdt om jeg strikket i enkelt garn. Dermed forblir den en vest enn så lenge. 123knit hadde nemlig ikke mer av det sjøgrønne garnet.

Vesten fant jeg mønster til på denne siden, men det kan også kjøpes hos Sandnes.
Jeg har strikket i to tråder lammeull fra New Zealand, 84 gram gikk det med på pinne nr 3,5. Jeg la opp til den minste størrelsen (6-12 mnd) men strikket den litt lengre enn målene i oppskriften. I stedet for å strikke halsåpningen rett opp, la jeg den inn i mønsteret slik at den går skrått oppover. Synes det ble finere med tanke på knappene. Knappene er forøvrig de jeg kjøpte sist jeg var i Bergen, tiltenkt Mariusbodyen jeg aldri kommer til å strikke.
Fargegjengivelsen til vesten ble så som så, den er egentlig litt lysere.

Ble sånn passelig fornøyd med denne saken. Så gjenstår det å se om den ikke får ermer etterhvert.

Nå nærmer det seg lesesaltid. Dagens første kaffekanne er allerede fortært.
Ha en flott onsdag!

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »

De tre neste mandagene er av den slitsomme sorten, noe som nok vil gjenspeiles i bloggen fremover.
Pinnene går som aldri før, men bare i få og nøye tilmålte minutter av gangen.
It's that time of the year again. Oh yes- Eksamensperiode!
Plutselig tilbake.

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »

For lenge, lenge siden begynte jeg og mange andre med frisk mot på det berømmelige fisketeppet.
De aller fleste ble ferdige innenfor den planlagte tidsrammen. Men så var det meg da.

Etter 44 fisk ble jeg nemlig lei. Veldig lei. Men jeg ville jo ha et teppe. Og jeg hadde da vitterlig ikke strikket 44 fisk for å ende opp med en fiskepute. Å nei.
Dermed begynte jeg å strikke på et fiskenett som skulle være i midten. Jeg strikket og strikket, og for hver runde ble det enda flere masker på pinnene. Etter å ha strikket opp tre nøster gikk jeg gresselig lei. Nettet ble felt av og testet mot fiskene. Fremdeles ikke store teppet.

Men så kom HanneJ til min unnsetning. Hun hadde strikket mange lapper som bare støvet ned Ville jeg ha dem? Å ja.
Lappene kom til meg etter en uke og så begynte monteringen på alvor.

Fiskenettet i midten. Rundt den en rad med sjøgress og andre buskvekster før fiskestimene kommer inn i bildet. Og rundt fiskene er det bølgeskum.

Teppet har vært mer eller mindre ferdig i et år nå, men i en av dagens lesepauser tok jeg det frem for å feste de tre ufestede trådene som var igjen. Med andre ord er det helt ferdig nå. Og siden det nå omsider er helt ferdig er det jaggu meg på tide å få det inn i bloggen og.
Det ligger fint sammenbrettet på sofaen, for ute er det 26 grader og definitivt ikke ullteppevær.

Tilsammen har det gått med 938 gram av ulike garnsorter og teppet måler 160x160 cm. Fiskenettet i midten er 150 g lys lilla babyull fra Dale, strikket i hullmønster på pinne nr 4.
Fiskene mener jeg er strikket i Falk fra Dale på samme pinne, tilsammen 300g.
I sidehjørnene har jeg brukt 100g lilla vestlandsgarn på akk samme pinne mens ytterborden er 200g lys lilla Smart, pinne 4.5.

Og så er det lappene som jeg egentlig ikke vet så mye om. Annet enn at de er veldig fine og passet pefekt :)

Selv nå er det kun fiskene og lappene som faktisk er dampet, men det får så være. Den dagen jeg søler noe på det, skal jeg heller både vaske og blokke det skikkelig. Enn så lenge er jeg fornøyd nok med ferdig teppe.

Ha en fortreffelig onsdag!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Jeg har som kjent gått mer eller mindre aktivt inn for å komme over sokkestrikkeskrekken. Dette innebærer flere punkter, og et av punktene for meg har vært å strikke småsokker. Mange småsokker!

Det begynte i påsken og første par ut var XS Firestarter i Jitterbug. Disse ble strikket fra tåen opp på pinne nr 2. De som var i nærheten da de ble strikket vet at jeg høylytt bannet meg gjennom prosessen. Tå-opp sokker på to strømpepinner er definitivt ikke min greie.
Men man gir seg ikke. Å neida!

Kortidshukommelsen er tydeligvis ikke ved sine fulle fem, for rett etter hadde jeg lagt opp til e ny Firestarter sokk. Denne gang på pinne nr 2,5 og i et sokkegarn fra Three Irish Girls. Det gikk litt mindre smertefullt for seg, men denne gang tror jeg det sank inn i langtidsminnet. Never again!

Sokkestrikkingen fortsatte med ujevne mellomrom de neste ukene og etterhvert ble det en liten bunke. Sokker ble strikket i Bergen, København og Polen. I bil, buss, fly og tog.
Så var det disse trådendene, da...
Tittei var snill og festet tråden på den første Firestarter sokken. Men fulgte jeg opp? Niks.

I gårkveld derimot, tok jeg mot til meg og festet tråder på 15 småsokker. Tilsammen 33 tråder, tre skjøter inkludert. Utrolig morsomt.

Firestartersokkene er strikket som de skal, de andre seks parene er strikket etter min egen kjedsommelige standard. 36 masker på pinne nr 2-2,5. Plankekjøring derfra. Skaftet på disse har 3r,1vr og det er vel egentlig bare de turkisblå Wollmeisesokkene som har rettstrikk over hele foten.
På de røde Wollmeisesokkene feilberegnet jeg litt og måtte dermed gjøre noe med skaftet. Løsningen ble tre cm med HK sitt sokkegarn. Felles for alle sokkene er at det gikk med ca 14 gram til hvert par. Og hvert par er 0-3 mnd. Så

Sokkefakta fra ytterkant til ytterkant:
Småsokker i Kaffe Fassett for Regia. Pinne nr 2
Firestarter XS i Jitterbug. Pinne nr 2
Småsokker i Wollmeise med kant i garn fra HK. Pinne nr 2,5
Småsokker i Kaffe Fassett for Regia, pinne nr 2
Småsokker i Harry Potter for Opal. Pinne nr 2,5
Småsokker i Trekking, pinne nr2
Småsokker i Wollmeise, pinne nr 2,5
XS Firestarter i Thee Irish Girls, pinne nr 2,5


Nå gjenstår det bare og komme over det siste hinderet i kureringsprosessen; sokkene på pinne ingenting. Når (hvis?) de er ferdige, da er jeg nok kurert for livstid.

Ha en flott kveld!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Etter å ha strikket de forferdelig langdryge stripene fra forrige innlegg trengte jeg noe kjapt og lett.
En rask titt i garnskuffen førte til at jeg fant det lille nøstet med kasjmirgarn som har ligget der en stund. 15 gram lys gråmelert og tynt. Der har du tre gode grunner til at det har ligget en stund.
Myk Start? Oh yes.

Maskene ble lagt opp til en veldig lang og veldig hyggelig telefonsamtale. Man tvinner da ikke tomler mens man snakker i telefonen?
Vi diskuterte Jane Austen og bamsefrøkner, karriærefrykt og polsk Fjordland. Luen vokste og vokste.

Ved endt samtale var luen ferdig strikket. Spesielt mye garn var det ikke til overs, men det ble nok til knyttebånd og sømmen bak. Med en tre meters margin.


Luen ble veldig søt den, men det var noe som manglet. En påstrikket blondekant var det ikke nok garn til. Ikke hadde jeg noe passende garn heller (helt sant!)
Jeg prøvde med noen knapper langs kanten, men det ble ikke helt perfekt det heller.
Løsningen ble en blonde fra Madeira. Den var i utgangspunktet litt stor, men en sprettekniv fikset det. Perkfekt!

Resultatet ble en yndig og søt lue, akkurat slik jeg ville ha den.

Med kasjmir blir det hverken kalde eller harde fakta, men sånn oppsummert var det 15 gram fantastisk kasjmir på pinne nr 2,5. Oppskrift fra Myk Start og går under det klingende navnet Liten Lue. Jeg strikket minste størrelsen og oppskriften er fulgt til punkt og prikke. Fristrikk og telefonsamtaler blir litt i meste laget, selv for meg.
32 cm blonde rundt fronten. Blonden er sydd på med maskin, men den er sydd på slik at luen kan brukes på begge sider dog med litt mer sylig blonde fra vrangsiden. Nevnte jeg at den er myyk?

Ha en strålende flott søndag!

share this on »

{Pinterest}

9 Comments »

Jeg er nok en mester i å utsette ting. Og da sier det seg selv at den minste ting utgjør det største hinder. Og det fikk definitivt denne jakken oppleve.
Påbegynt for lenge, lenge siden og tiltenkt en bestemt liten jente. Jeg velger å ikke tenke på det faktum at denne lille jenten i disse dager blir storesøster. Til en gutt.

Joda. Ting tar som kjent tid. Grunnen til at ting tok tid denne gangen var delt mellom 1) uendelig mange kjedelige rettmasker og 2)post-it lappen med masketallene som var ulokaliserbar. Og man gidder i hvertfall ikke telle seg frem til hvor mange masker som skal legges opp til ermet? Hå neida.
Har jeg ikke strikket denne før? Joda. Har jeg lært? Tydeligvis ikke!

Sparket bak kom da jeg var i Bergen sist. Da tok jeg nemlig turen innom Knappehuset for å kjøpe knapper til jakken (som om jeg ikke hadde det fra før? ).
Ikke hadde jeg jakken med, og ikke visste jeg hvor mange knapper jeg ville ha i den. Men knapper klarte jeg å kjøpe. 5 forskjellige alternativer. I tillegg til noen til en Mariusbody jeg nok realistisk sett aldri kommer til å strikke (men det var en fin tanke. Dessuten kostet de røde knappene bare 2 kr stykket!)

Det tok ikke stort mer enn en kveld å få den ferdig. Litt mer om man teller trådfesting, knappeisying og halskantpåstrikking.
Den er strikket på pinne nr 2,5 og 124 gram babyull i rosa og brunt fra Dale kan strykes fra garnlageret.

Da jeg dampet jakken var jeg full av nytt mot. Så matchende bukse er allerede på pinnene. Tør ikke tenke på når den blir ferdig...

Ha en strålende flott helg!

share this on »

{Pinterest}

12 Comments »

Nalle er en real kar i sin beste alder. Han har gjort sin plikt og vært fast følgesvenn for eieren i vel 25 år. Han har vært på tur jorden rundt, men har de siste årene bodd i Sverige.
Så skjer det som det ofte gjør og nå har Nalles eier fått en ny følgesvenn.
For at den nye følgesvennen ikke skal være ensom mens han er i Sverige har Nalle flyttet til Polen for å holde henne med selskap.
Nalle synes forsåvidt at det er greit, men synes litt synd på sin egentlige eier som nå er ensom i Sverige.

I går kom det en snerten sak frem fra symaskinen og Nalle er i ekstase! Han har fått en fru.
Hun er like tynn som han rundt halsen og bærer dermed preg av en liten barnehånds tvigrep.
Da jeg fortalte at hun skulle møte en kar som Nalle ble hun henrykt og pyntet seg med ballerinaskjørt og silkeroser i håret. Noen fotosession hadde hun ikke tid til, så spent var hun på å treffe sin nye make.

I skrivende stund nyter Nalle og hans Fru livet sammen her i Polen, lykkelig uvitende om at de må skille lag i slutten av neste uke. For da blir hun med Nalles tidligere eier tilbake til Sverige.
Og Nalle, nalle blir igjen i Polen.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Her en vakker maidag fikk jeg et innfall. Jeg ville strikke stripete genser.
Og av en eller annen grun falt garnvalget på lin i kornblått og petrol.
Jeg la opp på pinne nr 2.5 og strikket iherdig i vei.
Etter et par striper var nederlaget et faktum. Øyelokkene føltes som sandpapir og halsen redusert til et sammentygget sugerør. Men gir man opp? Nisjda.

Armert med antihistaminer i varierende konsistens fortsatte jeg på genseren. Bolen ble ferdig på en kveld, ermene en annen. For at den ikke skulle bli liggende i ukesvis umontert ble trådene festet rett etter avfelling. At lingarn støver litt er tidenes verste underdrivelse. Det er forsåvidt diagnose: mild støvallergi også.

Genseren ble vasket og luftveiene jublet. Igjen sitter jeg med et stykk genser og vel 180 gram ustrikket garn.
Garnet er nå plassert lengst inn i kommoden- kanskje har jeg glemt hvor ille det var neste gang jeg ser det?


Kalde harde fakta er 78 gram lingarn fra Marks & Kattens (kornblå) og Yllet (petrol). Pinne nr 2,5 og tre kvelder fra start til slutt. To lilla knapper og litt skyllemiddel i vasken.
Utgangspunkt i dette mønsteret med noen endringer. Perfekt str 3-6 mnd.

Summa summarum er jeg godt fornøyd med resultatet, tross litt snufsing underveis.

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Helt siden jeg kjøpte det lette, hvite stoffet med hundekjeks har jeg hatt en plan om å sy en sommerkjole av det. Problemet har vært å finne et passende mønster.
På Ravelrunde fant jeg denne kjolen og fikk lyst til å prøve.
I garnbeholdningen fant jeg bare hvitt bomullsgarn. Da måtte det bare bli hundekjekskjole.

Overdelen ble strikket i en fei og stoffet ble klippet omtrent like fort. Men så stoppet det litt.
I dag tok jeg imidlertid fatt på delene og sydde kjolen ferdig.
I hodet vokste bildet av løpende småtær i duggvått gress, toner av latter og svingende skjørt.
Derfor er skjørtet dobbelt, med et fastsydd underskjørt av bløt tyll.

Ellers er kjolen veldig enkel. En enkel, nesten usynlig blomsterranke nederst på skjørtet og en gammel perlemorsknapp i ryggen.

Størrelse er ca 12-18 mnd. Stoffet kjøpte jeg på Åhlens for lenge, lenge siden, mens garnet var i en av fjorårets kalenderpakker. Det gikk med 26 gram garn på pinne nr 4. Stoffbiten jeg brukte var 80x150 cm, pluss en cm eller to til sømrom



Til slutt kan jeg ta med fiolene jeg har plukket til minne om Bestefar som ville blitt 70 rett før helgen. Jeg fant ikke Natt og Dag- fiolen, men den er ganske fin denne også.

Ha en fin søndag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »