Etter å ha strikket de forferdelig langdryge stripene fra forrige innlegg trengte jeg noe kjapt og lett.
En rask titt i garnskuffen førte til at jeg fant det lille nøstet med kasjmirgarn som har ligget der en stund. 15 gram lys gråmelert og tynt. Der har du tre gode grunner til at det har ligget en stund.
Myk Start? Oh yes.

Maskene ble lagt opp til en veldig lang og veldig hyggelig telefonsamtale. Man tvinner da ikke tomler mens man snakker i telefonen?
Vi diskuterte Jane Austen og bamsefrøkner, karriærefrykt og polsk Fjordland. Luen vokste og vokste.

Ved endt samtale var luen ferdig strikket. Spesielt mye garn var det ikke til overs, men det ble nok til knyttebånd og sømmen bak. Med en tre meters margin.


Luen ble veldig søt den, men det var noe som manglet. En påstrikket blondekant var det ikke nok garn til. Ikke hadde jeg noe passende garn heller (helt sant!)
Jeg prøvde med noen knapper langs kanten, men det ble ikke helt perfekt det heller.
Løsningen ble en blonde fra Madeira. Den var i utgangspunktet litt stor, men en sprettekniv fikset det. Perkfekt!

Resultatet ble en yndig og søt lue, akkurat slik jeg ville ha den.

Med kasjmir blir det hverken kalde eller harde fakta, men sånn oppsummert var det 15 gram fantastisk kasjmir på pinne nr 2,5. Oppskrift fra Myk Start og går under det klingende navnet Liten Lue. Jeg strikket minste størrelsen og oppskriften er fulgt til punkt og prikke. Fristrikk og telefonsamtaler blir litt i meste laget, selv for meg.
32 cm blonde rundt fronten. Blonden er sydd på med maskin, men den er sydd på slik at luen kan brukes på begge sider dog med litt mer sylig blonde fra vrangsiden. Nevnte jeg at den er myyk?

Ha en strålende flott søndag!