Ut  fra tingenes tilstand her på bloggen kan det jo se ut som om jeg ikke har strikket en eneste maske i hele sommer. Nå er det riktignok et lite stykke fra sannheten, men jeg skal ikke skryte på meg den helt store produksjonen.

All den fritiden jeg skulle få bare det ble sommerferie, forsvant på mystifistisk vis og jeg rakk knapt over halvparten av alt det jeg hadde tenkt før oktober banket på døren og skolestart meldte sin ankomst.

Skolen er i gang og sannelig er jeg blitt sisteårsstudent. Hvor forsvant tiden?

Nok om det, for å illustrere hvor lite produktiv denne sommeren har vært presenterer jeg mitt siste mønster, Dots!
Det vil kanskje ikke komme overraskende på de som kjenner meg at jeg nå har strikket en prikkejakke. Men jeg likte ideen som dukket opp mens jeg leste til eksamen før sommeren og da ble det slik.

Jakken ble nemlig strikket nesten helt ferdig før jeg reiste hjem på sommerferie. Men så gikk jeg tom for hvitt garn og dessuten hadde jeg strengt talt egentlig ikke tid til å strikke den ferdig hadde jeg enda hatt nok garn. Så da ble den lagt i ventemodus frem til godt uti juli. Når juli kom strikket jeg ferdig raglanfellingen og strikket på knappestolper. Men så var det disse knappene, da.

Før sommerferien fant jeg nemlig de perfekte knappene til denne jakken. Men tror du de fikk bli med på sommerferie til Norge? Nopes.
I Bergen er det knapt nok en knapp å oppdrive etter at den ene knappeselgeren etter den andre har takket for seg. Og selv om jeg har vært titt og ofte i nabolaget til Perlehuset i Oslo i løpet av sommeren, så har jeg ikke en eneste gang rukket innom dem i løpet av åpningstiden. Norges mest fasjonable byggeplass tiltross.


Det var først på den årlige turen til Norheimsund at jeg fant passende knapper. Og disse knappene ble sporenstreks sydd på, det ble gjort på rasteplassen rett borti høgget for sentrumskjernen i Norheimsund. Også dette i august.

August, sier du, nå er det da vitterlig blitt oktober. Joda, hinderløypen sluttet da ikke der. For oppklipping er visst et kapittel helt for seg selv. Det klarte jeg å utsette helt til det var to dager igjen av Bergensferien min.

Prikkejakken, eller Dots!, som den så fint er blitt døpt er strikket nedenfra og opp på pinne nr 4 i Dales Royale Alpakka og Sandes sin Alpakka. Prikkediagrammet er det samme som på Dotties'ene mine. Ingen grunn til å finne opp kruttet på ny osv.
Jakken er sånn ca 6-9 mnd-ish og kan strikkes i en fei med mindre man er som meg, oppmeldt i verdensmesterskap i prokastinering!

Ha en fortreffelig kveld!


_____________________________________________________________________
My latest pattern, Dots!, a wee little cardigan with lovely polka dots all over. If yu want to knit one for your little loved one, stay tuned as a pdf is expected to show up any given day. Oh, the excitement!

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

Man vet med ganske stor sikkerhet at høsten er på plass når den første høstforkjølelsen melder sin ankomst.
Da er det ganske greit å kunne krølle seg inn i et teppe på sofaen, enda bedre blir det hvis man har fine pulsvarmere som passer på at kjernetemperaturen holdes ved like.

 Pulsvanter strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, fargene er Blåbærmarmelade og Eple og pulsvantene fikk en god runde i vaskemaskinen før de ble gitt bort. Resultatet er tette, varme og gode pulsvanter.

Og med farger som Blåbærmarmelade og Eple, så er det på sin plass med knappepynt med Lille Larven Aldrimett.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Av og til tar ting lengre tid enn man tror det skal.
Lavender Blues var jo så godt som ferdig, det burde jo ikke ta lange tiden å få mønsteret renskrevet? Let's face it, det tok lengre tid enn forventet.

Men nå er ihvertfall alt klappet og klart, mønsteret er publisert og nå kan nettopp DU få muligheten til å strikke dette, om jeg skal si det selv, fine settet.

Settet kommer i to størrelser; nyfødt og litt større. Til den minste størrelsen kan du f.eks bruke Bugga! eller Fin, til 3-6 mnd str så kan jeg anbefale både Babysilk og Pickles Cashmerino Silk. Fint skal det være.
Jakken er strikket ovenfra og ned- perfekt for deg som er like lite glad i montering som meg. Mønsteret er nøysommelig forklart gjennom bilder, teskst og diagrammer. Hullmønsteret er forklart både i tekst og diagram og memoreres veldig lett.

Mønsteret blir ditt ved å trykke på den grønne, fine knappen her. Har du lyst, har du lov og jeg gleder meg allerede til å se nettopp din versjon av Lavender Blues.



__________________________________________________________
It took some more time than I anticipated, but now it is finally here and I am proud to present my latest pattern- Lavender Blues.
The set comes in two sizes; newborn and 3-6 months. It consists of a cardigan and bonnet. The pattern is full of pictures, thorough descriptions and the lace is described using both chart and written instructions.

All you have to do to get your very own copy of the pattern, is to press the little shiny green button. You know you want to, I'm already looking forward to see your version of my Lavender Blues.

 

Happy knitting!

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

Etter at Great Expectations ble publisert, fant jeg ut at dette var noe som gav mersmak. Faktisk så hadde jeg ikke mer enn festet trådene på det siste settet, før Lavender Blues var på pinnene. Nok et herlig babysett, strikket ovenfra og ned og akkurat passelig asymmetrisk. Hullmønsteret er akkurat passe dominerende og settet blir dermed ikke like feminint som Great Expectations.

Mønsteret er ferdigskrevet og mangler bare en gjennomlesing og en siste sjekk av tallene på den største størrelsen. Med andre ord er publisering like rundt hjørnet og hvis du har lyst til å strikke din egen versjon av Lavender Blues, så kan det være lurt å kikke innom igjen her i løpet av neste uke.


Bloggen har vært ganske stille i sommer, mye grunnet at det har blitt mye jobbing. Nå er jeg så heldig at jeg har fått en jobb som jeg virkelig stortrives i, så da er det forsåvidt greit at det blir mindre fritid. 130% er mye jobb, men jeg er likevel nesten i mål med de to mønsterene som jeg hadde planlagt å jobbe med i løpet av sommeren. Så her er det bare til å glede seg til en spennende høst. Det gjør ihvertfall jeg!

Ha en strålende flott kveld!

_____________________________________________________

I can't wait to publish my new pattern next week!

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

 "Jeg er usedvanlig tålmodig så lenge jeg får det som jeg vil til slutt"
Kjente sisteord av Margaret Thatcher, plutselig var det noe ved den damen som var gjenkjennbart. Kanskje passer det bedre som definisjonen på stahet, men kan være vel så treffende det og.

Jeg har satt tålmodigheten min på en real prøve i form av et sjal. Et sjal som egentlig bare skulle være kjapp kosestrikk mens jeg fartet frem og tilbake på den vanlige flyturen.
Du verden så feil jeg skulle ta. Ikke var det noen kjapp strikk, kosefaktoren ble heller laber og komplikasjonene stod i kø. Hadde det ikke vært fordi jeg forbannet meg på at det skulle være ferdig før neste flytur, ja, da hadde jeg nok strikket tagger fremdeles.

Utgangspunktet er brun og himmelblå Fin fra DSA. Strikket på pinne nr 4. Og siden man tager hvad man haver når man er på ferie, så er det et stykke sånn ca halvveis som er strikket på alt for kort pinne. Hvilket i seg selv er irriterende nok til at det ble lagt bort resten av den ferien.
Så kom jeg hjem til en litt lengre pinne, og alt var bare fryd og gammen. Sånn nesten ihvertfall. For hvor lå det siste himmelblå nøstet? Åjoda, det lå igjen i Bergen.
Fortsettelse følger, du liksom...


Vel tilbake i Bergen igjen, rundt påske, ble stripestrikken fortsatt og avsluttet. Så var det denne taggekanten. Jeg har jo strikket en og annen tagg i min karriere som strikker og de første femti taggene går som en drøm. De neste femti er litt seigere og de siste femti er drepende kjedelig. Nesten så kjedelig at man dropper lesepausene. Nesten. 

I takt med at ferie nr to nærmet seg slutten, nærmet det seg også slutten for både garnnøstet og taggekanten.
Heldigvis rakk jeg akkurat innom Husfliden, sånn ca tre minutter etter stengetid. Heldigvis har jeg en valp som er veldig dyktig på triste valpeøyne, som bare blir enda tristere når det regner. Så jeg fikk komme inn for å kjøpe et ekstra rescue-nøste. Hvilepuls neste.

Det hadde jo vært for godt til å være sant om dette nye rescue-nøstet hadde samme innfargning som de andre. Oh yes, Murphy's lov på sitt beste.
Det kommer vel ikke som noen overraskelse at de siste femti taggene lot vente på seg. Lenge.

Men så kom den perioden som alltid kommer i slutten av mai, også kalt det O Store Skippertaket.
Det var ikke bare pensumlesingen som fikk seg et aldri så lite boost. Neida, taggekanter ble strikket og vinduer ble vurdert vasket.
Fargeproblematikken ble løst ved å rekke opp tjue tagger, for å så strikke annenhver pinne med gammel og ny tråd. Resultatet er det nok bare jeg som kan se, og selv jeg må legge godviljen til. Men på dette punktet var tålmodigheten min såpass bunnskrapt at jeg får heller leve med det. 

Uansett.  sjalet ble ferdig til slutt. Og da jeg blokket det skjønte jeg litt mer av hvorfor det har tatt så lang tid. For langs lengste kant er sjalet nesten tre meter! Med andre ord har det nok antageligvis vært skrekkelig mange masker pr pinne på det bredeste. Jeg sier antageligvis, for dette har jeg naturlignok fortrengt. Ihvertfall hvis man skal dømme etter det faktum at jeg har nok et sjal av samme typen på pinnene, tiltenkt.. you guessed it.. reisestrikk.

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

Det slår ikke feil. I det eksamensrushet starter for fullt, så bobler jeg over av inspirasjon. Jeg ser potensialer overalt og det klør i fingrene.
For noen dager siden satt jeg i en sen nattetime med en heller tørr presentasjon om kronisk nyresvikt. Her snakker vi tørt på tørt, altså.

Men plutselig så kom denne sliden opp og med ett bare måtte jeg ta en lesepause. Det var jo den perfekte fargekombinasjonen til en genser. Og jaggu hadde jeg ikke alle fargene i lageret og. Endelig kom de små restene til nytte. Og rettstrikk rundt og rundt er jo helt perfekt til multitasking!
Med ett ble nyresvikten om ikke mindre tørr, i hvertfall mer overkommelig.

Genseren er vimpelgenseren til Pickles, men jeg har byttet ut regnbuen med graderte rosafarger. Picklesoppskriftene passer som regel ikke min strikkefasthet så jeg durte i vei med tall for str 6 år, hvilket med tynnere garn og pinner ble mer en størrelse 12 mnd. Ig og med at genseren min ble mindre, så har jeg også bare fem vimpelrekker på bærestykket. For å få det til å gå opp med felling og maskeantall så la jeg inn en ekstra fellerad på alle vimpelrekkene. Perfekt beregnet, jeg hadde nemlig bare fire rosafarger og såvidt nok hvitt til den siste rekken.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne genseren. Den ble akkurat så fin som jeg hadde tenkt meg og hjalp til med å gjøre nyresvikt hakket mer interessant. Her er det mye informasjon gjemt inn i genseren.
Dessuten synes jeg den graderte fargeeffekten ble veldig fin og står veldig godt til den grå bunnen. Trenger jeg si at jeg allerede har saumfart resteskuffen mn for flere potensielle graderte vimpelgensre? 

Og eksamen? Den gikk veldig bra. Rett og slett.

Ha en fin tirsdag!



____________________________________________________________
I find inspiration in the oddest of places. This time I've been inspired by the colour theme in a lecture about chronic renal failure. Just had to use the colour combination for this sweater and I am very happy with how it turned out. And even better- I passed my internal medicine exam!

share this on »

{Pinterest}

12 Comments »

Dette begynner jo nesten å grense mot det pinlige. Her har man virkelig grodd seg inn i en evig stripestrikk, nesten halvparten av årets innlegg er preget av striper.
Og kurven med de påbegynte prosjektene er intet unntak, stripene er overrepresentert også der.
Her snakker vi de enslige nøsters forbannelse på høyt plan, stripene er visst kommet for å bli.

Denne gangen er et enslig nøste Royal alpakka fra Dale parret opp med resten fra den lysegrå Babysilken fra to innlegg tilbake. Pinne nr 3,5 og samme masketall som den allerede nevnte stripejakken. Med tynnere pinner ble den også pittelitt mindre og faller i kategorien 6 mnd-ish. Hjerteknapper i perlemor ble prikken over i'en, og garnlageret mitt har krympet med usle 94 gram. Med andre ord ingen tungvekter.

Jakken er foreløpig up for grabs, men jeg har en mistanke om at det er en viss liten kusine som nok antageligvis vil kle den lyse rosafargen ganske godt.

Men nå, nå kaller bøkene.

Nyt siste rest av langhelgen!

________________________________________________________

My knitting is like a broken record these days and not only am I knitting stripes on autopilot, but it seems like I'm stuck in the cardigan department as well. Oh well. Just finished off a new cardigan, my stash is 94 grams lighter and my new cousin might be getting a new cardigan sometime in the near future. Stay tunes for more stripes :)

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

 Her forleden så jeg at Cuddly'en min har rundet 500 hjerter på Ravelry og at over 900 unike mennesker har lastet ned mønsteret. Jippijey!
Sånt inspirerer til kaninstrikk og jeg har brukt noen lesepauser til nettopp det.
Denne utgaven er strikket i herlige 100% Egyptian Cotton fra Sublime, nok et nytt og fint garnbekjentskap.

Kaninen bleda riktig så søt, også i dusrosa. Myk ble den og, burde oppfylle de fleste babykrav denne her.

Ha en strålende fin kveld!

_______________________________________

The other day I noticed that my Cuddly has recieved over 500 hearts on Ravelry and that more than 900 people have downloaded the pattern. Impressed and inspired- I had to knit a new little bunny.
This time in soft pink 100% Egyptian Cotton from Sublime. Softness!

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥  ♥

 

(det er ikke så mye som er finere enn et nytt kusinebarn i kusinestrikket hentesett )

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

Det er noe spesielt med hentesett. Plaggene er bittesmå og et hav med forventninger ligger i hver eneste maske.
Siden kusinebarnet er like rundt hjørnet var det på høy tid at hentesettet ble strikket. Så da jeg var i Bergen trålte jeg igjennom allskens babyhefter for å finne det perfekte hentesettet.
Vel, det perfekte hentesettet finnes ikke. Heldigvis er jeg blitt ganske flink til å se potensialet rundtom og ved å kombinere fire forskjellige mønster, så ble det sannelig perfekt!
I hvertfall ble det akkurat slik både jeg og mottager ville ha det.

Hentesettet er strikket i Baby Alpaca Silk fra Drops, på pinne 2 og 2,5. Det meste er modifisert, men tok utgangspunkt i Hentesett-heftet til Dale og jobbet derfra. Knapper mellom beina er praktisk, det samme er oppbrettet ribb nederst på beina og kanskje passer buksen litt lengre.
Knappene er rosa perlemorsknapper med inngravert peon og er de fineste knappene jeg har sett på lenge.

Jeg rakk akkurat å komme i mål før jeg reiste fra Bergen, hentesettet var noe fuktig da det ble overlevert, men tante og onkel ble ikke mindre fornøyd av den grunn.

I bunn og grunn et prosjekt jeg er veldig fornøyd med. Ikke bare fordi det ble så fint som det ble, men også fordi jeg fikk til å tilpasse det akkurat slik jeg ville.

Nå gjenstår det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til kusinebarnet er ferdig hevet! Det gleder både jeg og fotografen og hele resten av familien seg masse til!

share this on »

{Pinterest}

18 Comments »

Det hele begynte med at jeg strikket dette teppet. Og så måtte jo Milo få likedan teppe. Og hele veien mens jeg strikket på disse to teppene tenkte jeg at et kjempestort ett hadde vært perfekt til sofakroken.
Så i et svakt øyeblikk bestilte jeg intet mindre enn to koner babyalpaca fra BC Garn og vips var jeg i gang. På pinne nr 3,5.

Hvis du nå lurer på om jeg har angret på at jeg begynte på pinne 3,5 så er svaret ganske enkelt at ja, det har jeg. Opptil flere ganger. Greit nok at det blir veldig fint, men så går det også helt ekstremt putlende treigt.

Etter å ha strikket i en liten evighet hadde jeg rundt femhundrede masker på pinne og en pinne tok skammelig lang tid å strikke. Skikkelig demotiverende å skulle ta korte lesepauser i eksamensperioden og ikke få unna en eneste pinne på de nøye tilmålte minuttene. Så da begynte jeg likså greit i det andre hjørnet og strikket i en liten evighet.

Til slutt ble herligheten masket sammen før den evinnelige kantstrikkingen begynte. Men åtte meter med blondekant gikk faktisk overraskende greit å strikke og plutselig var den ferdig. Da var det bare til å sy på kanten og nyte teppet.

Og det har jeg sannelig gjort. Teppet er, selv om det måler 2x2 meter, perfekt til å ha med i vesken. Enten det er til togsoving, flysoving, til sofakos, som varmekilde på en kald benk i januarsolen. Eller til å gjemme seg bak. Uansett bruk- Suksess på høyt plan!

Ha en strålende flott mandag!

share this on »

{Pinterest}

10 Comments »

I løpet av det nye året kommer det et nytt familiemedlem til verden. Og sånne må man ønske velkommen på en ordentlig måte.
Som en begynnelse har jeg sydd et dynetrekk til det lille kusinebarnet. Elefantene er de samme som i det forrige dynetrekket jeg sydde, men stoffet har en litt annen historie.

For veldig mange år siden, da Bestemor og Bestefar giftet seg, kjøpte Bestemor nytt sengetøy i anledningen. Flott bomullsdamask med innvevde striper. Nå har en bit av det ene dynetrekket fått et nytt liv som dynetrekk til lille Hermine. Måtte det bli mange søte drømmer.

___________________________________________________
I've sewn a little baby bedding for my cousin expected in the new year. The fabric is from the bedding my grandmother bought when she and my grandfather got married many moons ago. A nice little family heriloom for the new member of the family.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Alt går litt sakte om dagen og det faktum at jeg har mange pågående prosjekter hjelper ikke akkurat på effektiviteten.
Den lille hjelperen min er og ganske flink til å bremse opp prosessen litt. Som her, hvor han hjelper meg med kisteprosjektet mitt. Men han er ganske bra søt da. Så da er det nesten greit. Og jeg er glad for at jeg valgte vanløselig maling og en blåfarge som nesten er hvit i tynne lag.

Ha en fin mandag, plutselig tilbake!

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

Bloggen har vært veldig stille denne sommeren, og det har sine grunner.
Jeg har stort sett jobbet hele sommeren og fartet litt hit og dit når jeg har hatt tid.
Nå er imidlertid sommeren på hell og jeg kan ikke helt skjønne hvor sommeren har tatt veien. Høsten er på vei og skolestart bare fire korte uker unna.

Jeg har lenge hatt lyst til å sy en vimpelrekke, men har av uvisse grunner utsatt det.
Stoff ble impulskjøpt en dag jeg skulle på hytten og hadde symaskinen i bagasjerommet og i løpet av en sen sommerkveldstime var vimpelrekken ferdig, mye takket være overlockmaskinen og strykepressen. Virkelig et superteam!

Vimplene er sydd av bomullsstoff fra Panduro og er ca 15 cm lange. Tre ferdigklippede biter holdt til en fem meter lang vimpelrekke som nå henger i annekset på hytten.

Ha en strålende flott tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

Ting tar ofte tid og noen husker kanskje laptopmappen jeg sydde i høst?
Vel, nå har jeg omsider sydd en pute av restene.


Puten er sydd på samme måte som mappen, men den ble litt mindre med sine 43x25 cm
Forsiden er fremdeles en halv Oleanarygg i alpakka, mens baksiden er grå ullfilt fra Stoff og Stil. Langs kortsiden på baksiden har jeg sydd på perlemorsknapper i hvitt og lyseblått for å plukke opp den lyseblå stripen fra fremsiden. Dessuten matcher den hjerteputen.

Litt av grunnen til at det har tatt såpass med tid er at jeg ikke fant en innerpute i passende størrelse. jeg hadde imidlertid en rest dunlerret fra da jeg sydde hodeputen min for noen år siden. Fyllet fant jeg i en annen pute som var klar for å pensjoneres og vips hadde jeg en pute med perfekte mål.

Puten har inntatt sofakroken og der passer den perfekt.

Ha en strålende lørdag!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Mariustunikaen er ferdig og jeg har fått nok et favorittplagg.
Det var et skikkelig tålmodighetsprosjekt på pinne nr 2.5, men ettersom kjoleplikten på eksamen skulle overholdes ble det krampestrikket i nøye tilmålte lesepauser helt frem mot eksamen. Jeg sa nemlig til meg selv at dersom den ikke ble ferdig til prøven, så kom jeg til å stryke. Stole på egen kunnskap er tydeligvis oppskrytt...
Men det gikk, den siste tråden ble festet kvelden før og den rakk akkurat å bli tørr til eksamensmorgenen.

Og det var godt jeg hadde satt meg det som mål, hvis ikke tror jeg fort at den kunne blitt et evighetsprosjekt. Pinne nr 2,5 og millionvis av rettmasker er ikke akkurat favoritten...
Tunikaen er strikket etter Sandnes sitt tunikamønster i str M, men jeg har strikket den ovenfra og ned og på tynnere pinner. Det gjorde jeg helt enkelt ved å legge opp like mange masker som oppskriften sa jeg skulle felle, og strikke nedover. Litt sånn Bakvendtsland, men det funket som bare det.

Til ermene la jeg opp noen ekstra masker under og felte hver halvannen cm. Ellers valgte jeg å strikke ribb og ikke perlestrikk som oppskriften egentlig sier. Jeg så for meg at det ville bli finere med en enkel ribb og jeg er fremdeles godt fornøyd med det. Halsåpningen ble litt i videste laget siden den også er strikket på pinne nr 2.5 og i twingarnet som er litt tykkere, men det har jeg fikset i etterkant ved å sy inn en "usynlig" oppstrammingstråd. Jeg har også lagt på litt lengde slik at den nesten fikk kjolelengde og kan dermed fint brukes med strømpebukse.

Garnet er Wollmeise i fargene Natural, Ruby Thursday og Blaue Tinte. Tilsammen gikk det ca 60 gram hvitt, en dæsj rødt og bittelitt mer enn to hesper blått.

Summa summarum er jeg kjempefornøyd med resultatet og synes absolutt at den er verdt hver en maske.

Og eksamen? Den gikk som det suste. Heldigvis.

Ha en fin onsdag!

share this on »

{Pinterest}

18 Comments »

Det blir ikke jul uten pepperkaker.
Det vil si, det blir ikke jul uten lukten av pepperkaker.

I år ble det både pepperkaker og pepperkakehus, så nå lukter det pepperkaker i hele leiligheten og julestemningen er et faktum. Herlig! Deigen kommer fra Norge og smaker nesten bedre før den har vært i ovnen. Akkurat slik den skal.

Jeg har innsett at byggingeniør eller arkitekt nok ikke er for meg, så i år ble det kjøpt inn pepperkakehusformer herfra. Det fungerte fint, men først nå ser jeg at selv dette har jeg klart å klusse til- takene er limt på feil vei.
Jaja. Husene er sjarmerende de.

Ha en fortsatt fin lørdag!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »