At mamma har ønsket seg en datterstrikket genser lenge, det var ikke akkurat en stor hemmelighet. Men at denne datteren bestemte seg for å strikke en genser til mammaen, det var en hemmelighet fra første maske.

Folded, som genseren heter på fint, er strikket i dobbel Seriously Gorgeous 3 ply 100% Cashmere fra KnitWitches Yarn på pinne nr 4,5. Fargen er en helt nydelig mørk indigo, også kalt Midnight Seas, og tilsammen gikk det med i underkant av 250 gram i str M-ish. Garnet ble opprinnelig kjøpt på KnitNation i fjor sommer, men selv med esktrem hurtigstrikking på slutten viste det seg at hespen på 150 gram ikke var nok. En e-mail ble sendt til Wales og jeg var virkelig superheldig med tanke på at hun fant en enslig, litt mindre hespe, i samme farge som jeg hadde. Sånn flaks er det sjeldent man har med håndfarget garn, gitt.

Genseren er fantastisk myk og enda bedre- mamma ble kjempeglad for sin nye datterstrikkede genser. Og sånt synes denne datterstrikkeren er veldig kjekt!

Ha en strålende torsdag. Her er det eksamensangst på vei.

share this on »

{Pinterest}

10 Comments »

En god stund før jul kom spørsmålet om ikke jeg kunne strikke en lue med Mariusmønster.
En Mariuslue som skulle være hvit, tjukk, varm og nå langt nedover ørene. Og aller helst være lik på en han hadde mistet.

Som kjent er jeg glad i utfordringer, så da var den saken klar.
Først strikket jeg luen i dobbel Arwetta, men der skjedde det skumle ting i vaskemaskinen og etter vask var den dobbelt så stor, gusjerosa og bare stygg. Demotivasjonen var et faktum.

Forsøk nummer to drøyde til etter jul og ble derfor dobbel alpakka fra Sandnes. La opp 96 masker på vrangborden og strikket 12 pinner før jeg strikket en pinne rett. Neste pinne økte jeg 18 masker og fortsatte med mønsterstrikk. Etter mønsteret strikket jeg elleve pinner med hvitt før jeg begynte fellingen. Resultatet ble en tjukk og god baggy lue. Akkurat som bestilt.
I går kveld ble det en aldri så liten trådfest før man med spenning ble svimmel av å følge med på ullprogrammet til vaskemaskinen. Men den kom ut med de samme fargene som den hadde da den gikk inn, intakt fasong og i det hele tatt. Bare fryd og velstand med andre ord.

Så gjenstår det å se om kompisen blir like fornøyd som jeg er.

Ha en flott lørdag!

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

Før jul fikk jeg de fineste adventspakkene av Monica, et absolutt lyspunkt i en travel førjulstid.
Hun har fått med seg at jeg liker utfordringer, så her var det både pinner, garn, maskemarkører og en mønsterdel for hver søndag.

Etterhvert som jeg strikket ble det tydelig at dette mysteriet skulle ende som et sjal, et veldig fint sjal, nemlig Wandering the Moor.


Jeg har brukt i underkant av to nøster Shetland Soft i fargen Elegance. Strikket på pinne nr 4 ble det perfekt luftig og fint.
Sjalet har fått en ny eier i en av mine beste venninner og hun ble virkelig fantastisk glad og sånt blir man tvers varm rundt hjertet av.


Ønsker deg en fortsatt fin søndag!

share this on »

{Pinterest}

15 Comments »

Av og til kan det være greit å ikke ha en plan.
Dette sjalet ble påbegynt på en nattevakt utpå høsten en gang i fjor. Tre masker ble lagt opp, tre pinner strikket, tre masker plukket opp på hver side. Et finfint utgangspunkt for et sjal.
Strikket glattstrikk så lenge det første nøstet rakk, så gikk jeg over til diverse hull og dertil egnede fellinger. Men siden denne natten viste seg å ikke være av den rolige sorten, så ble det ikke så mange hull.

Så gikk det slik som det ofte gjør. Planen jeg hadde hatt i en nattetime ble glemt og sjalet ble liggende og vente på bedre tider.
Heldigvis har bedre tider en tendens til å komme når en minst venter det, og økt nummer to foregikk en vinterdag før jul. Igjen gikk maskene radigt unna og nye hullmønster ble til på veien. Når denne vinterdagen var godt på overtid felte jeg av og vips var sjalet ferdig.

Sjalet er strikket i Tinde, et herlig mykt garn som består av 50% ull og 50% Tencel. Om du ikke vet hva Tencel er for noe, så kan jeg røpe at det er et bionedbrytbart fiber som fremstilles fra cellulose. Miljøbevisste greier, med andre ord.
Fargen er en nydelig lilla og bestemor ble veldig glad for sitt nye sjal. Faktisk så glad at hun måtte på Husfliden for å kjøpe matchende lue. Sånt kan man like.

Da gjenstår det bare å ønske deg en finfin uke!

share this on »

{Pinterest}

11 Comments »

Det er ikke alltid det går like fort i svingene noe denne jakken absolutt er et eksempel på. Jakken ble påbegynt mens det enda var varmt og lyst ute og i grunn gikk det ganske greit frem til ermene skulle strikkes. Da reiste jeg nemlig til London hvor nye og mer spennende prosjekter overtok, jakken ble godt plassert i en skuff. Out of sight, out of mind.

Når jeg nå kom hjem på juleferie lå jakken, også kjent som min dårlige samvittighet, på sengen og ventet på meg. En kjapp tilstandsanalyse viste at det faktisk bare var halvannet erme som gjenstod, med andre ord meget overkommelig.

Ermene ble strikket og i romjulen men likevel ble jeg ikke helt fornøyd. Jakken var veldig vid og slettes ikke fin på. Løsningen ble å plukke opp avfellingskanten nede og strikke på 20 cm. Resultatet ble en lang jakke som når til midt på låret. Perfekt!

Tilsammen har jeg brukt ca 700 gram Nepal og pinne nr 5. Endringer fra mønsteret inkluderer forlenget hel lengde til 80 cm, mot oppgitte 60 cm. På ermene har jeg felt to masker hver 2,5 cm. Jeg har strikket 4cm ribb nederst på ermer og langs kanten nede, mens jeg plukket opp masker til knappestolper og i halsen og strikket disse i riller. Fire mellomstore perlemorsknapper i rødt ble den perfekte kontrasten og jeg er i det hele tatt veldig fornøyd med jakken, kanskje spesielt at det var så lite som skulle til for å gjør den vellykket. For vellykket er den, den har vært i bruk stort sett hver dag siden den ble ferdig. Sånt kan man like.

Ha en fortsatt fin onsdag!

share this on »

{Pinterest}

19 Comments »

I fjor dro jeg med meg lillebror opp på lageret til Malsen og Mor og etter å ha sett alle fargene var lillebror snar med å ønske seg en genser. En skikkelig fin genser som måtte være myk og varm.

Genseren er strikket i dobbel Shetland Soft på pinne nr 4 i fargene Elefant, Azure og Calypso. Genseren ble påbegynt i høst og har blitt samvittighetstrikket på diverse tog og fly utover høsten.
Lillebror har fulgt ivrig med og spurt etter prosessoppdateringer. Da jeg før jul sa at den var et stykke unna, sukket han tungt og mumlet noe om at den nok aldri kom til å bli ferdig.

Det lillebror ikke visste, var at jeg hadde satt inn høygiret og strikket i kapp med at nøstene minket. Og genseren ble ferdig den, i en sen nattetime og etter at en aldri så liten stripekrise var fikset. Det å telle at det er like mange striper på begge ermene er nemlig for pyser og pingler og andre som ikke liker spenning i hverdagen. Nemmelig.

Tilsammen gikk det med tre nøster blå, fire nøster av elefanten og en liten rest av den grønne syren. Her snakker vi iskald beregning og nada i restegarn. Modellen ble til etter prosentsystemet til Zimmerman og er sånn ca 10-12 år. Fire mørke perlemorsknapper kom i halsen, selv om lillebror egentlig mener at han er for stor til sånn småbarnsknepping i halsen. Det er storesøster ikke enig i, for hun synes det er veldig fint. Og da blir det sånn.

Genseren ble fint pakket inn og lagt under juletreet og en tilfreds storesøster kunne observere at lillebror ble skikkelig glad for genseren sin, sånn helt på ekte. Siden har den vært både på skitur og andre turer og alle hjerter gleder seg!

share this on »

{Pinterest}

15 Comments »