Etter den store sokkestrikkepåsken kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er på god vei til å bli en sokkestrikker.
Tanken på å strikke sokker fremkaller ikke lengre frysninger langt nedover ryggen og det er ikke akkurat som om jeg aldri har brukt pinne nr 2 tidligere...

Det var derfor med mål og viten at jeg bestilte større mengder sokkegarn og små sokkepinner hjem til Bergen i påsken.

Dette paret er stikket av 59 gram Kaffe Fassett fra Regia, på pinne nr 2.
La opp 64 masker, strikket vrangbord og fortsatte med rettmasker i det uendelige. Hælen ble forsterket før rettmaskene fortsatte på foten. Vips- en ferdig sokk.

For at ikke sokk-nr-2-skekken skulle inntreffe, ble sokk nr det eneste som ble med til HK. Og da jeg kom hjem noen timer senere, var det bare tåfellingen som gjenstod.
Genialt!

Det er i hvertfall et synlig bevis at jeg nesten er kurert mot sokkestrikkeskrekken min når jeg nå har bestilt strømpepinner nr 1,5. Eller hva?

Ha en strålende flott mandagskveld!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Frøken Fjong er et særdeles sjarmerende vesen. Hun er i fjern slekt med den to år eldre Frøken Snupp.
Frøken Fjong er veldig glad i å pynte seg og ble kjempeglad da hun fikk høre at hun skulle i bursdag i går. I den anledning fikk hun silkeroser i ørene og det største og mest fluffy tyllskjørtet hun kunne finne. Siden hun skulle i 26-årsdag, fikk hun 26 perler på skjørtet sitt.

Hun var småskeptisk da hun skjønte at hun skulle gies bort til bursdagsbarnet, men forstod fort at hun kom til å få et svært godt hjem hos Camilla. Og da var det mer enn greit. Selv om hun ble hetende Bernt på slutten av kvelden.

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »

Har du noengang begynt på et nytt prosjekt, vært full av ferdigsstillelseslyst, strikket som en helt, for og så miste piffen totalt?
Vel. Det har jeg. Mer enn en gang.
Det berømmelige flettesettet er så definitivt et slik tilfelle.
Det begynte en onsdag i 2006 en gang, da jeg fant mønster på en den berømmelige flettejakken i Familien.

Jakken ble snarlig påbegynt, og de første 4-5-6 radene med fletter var kanonfestlig. Så dabbet det sakte men sikkert av.
Jakken ble omsider ferdig, det samme gjorde buksen som jeg lagde eget mønster til. Så var det luen da. Luen var påbegynt da den ble med på flyttelasset til Polen i sept. 07, i det vage håp om at den noengang kom til å bli ferdig. Men den ble raskt plassert nederst i kurven.

Da jeg nylig tok den frem fra dens skjulested, innså jeg at det ikke manglet stort mer enn en 3 cm fletter, vrangbord, løpekant nede og isying av for. Ting tar tydeligvis tid. Den ble ferdig nå.

Luen er strikket i babyull fra Dale på pinne nr 2.5. Den har fletter over det hele, og er foret med myk bomulljersey.
Foret er klippet i ett stykke og sydd sammen på maskin, resten er sydd for hånd.
Vidunderet passer til et babyhode som er 3-6 mnd. At det er samme str som jakke og bukse, er ren og skjær flaks.

Nå gjenstår det bare sokker før jeg for alvor sier meg ferdig med disse flettene. Og de sokkene kommer jeg nok tilbake med om et år eller noe sånt. Først må jeg nemlig finne et mønster som passer. Og så må jeg.... Igjen - Ting tar tid.
Håpløs, hvem, jeg??? Næsjda.

Ønsker deg en fortryllende lørdag. Min skal først tilbringes ved symaskinen, så ved en grill i parken. Som bildene viser er det fortryllende sol og herlige varmegrader i Polenlandet fortiden. Hvilken lykke!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Da er jeg tilbake i Polen, etter å ha hatt en fabelaktig flott ferie i Bergen. Som vanlig er det så som så å komme tilbake, men det er klart det hjelper litt på at sommeren er på plass.
For det er den så definitivt!

Like før jeg reiste hjem var jeg rastløs til tusen, og kreativiteten ville ingen ende ta. Etter å ha lagt opp til fire nye prosjekter, strikket en pinne eller to, for og så rekke opp, bestemte jeg meg for å legge pinnene bort for kvelden.
Men noe måtte jeg da gjøre.




Innerst inne i kjøpmannsdisken min fant jeg noen meter tyll. Noen minutter senere var 50 meter lyseblå tyll klippet opp, og et lite ballerinaskjørt påbegynt.
En lang telefosamtale senere var silkesløyfen på plass og skjørtet ferdig.
Livvidden på skjørtet er 56 cm men i og med at det er elastisk strikk i livet, så passer det nok til både 7- og 8-åringer også. Skjørtet stikker 17 cm ut på hver side og er skikkelig fluffy med flere lag tyll.

Det var ganske kjekt å lage tyllskjørt igjen etter gammelt, så i dag har jeg vært på posten og hentet 600 meter tyll.

Ha en strålende tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

På langfredag kom lillebror på 8 bort til meg og spurte fint om jeg kunne lære han å strikke.
Han fikk strikke både en og to og tre masker på sokkene jeg strikket, og synes det var riktig så kjekt. Men disse vrangmaskene var litt vanskelige. Og fire masker i minuttet er ikke helt mitt tålmodighetstempo.

Så da fant vi tykkere pinner og noe raggegarn, la opp masker og lillebror durte i vei. I dyp konsentrasjon, men veldig fornøyd over nylært kunst.

Og sånt varmer storesøstres hjerter :)

Ha en strålende flott mandag! Her skinner solen og mamma har bursdag!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Helt siden lillebror fikk januarluen i januar, har hans far uttrykket et ønske om en lik.
Kombinasjonen av konkurransen på Hobbyboden i begynnelsen av måneden, et drøyt nøste Noro og bursdag ved påskeslutt førte til at det ble januarlue til lillebror-pappaen.

Luen er strikket i en fei av 40 gram Noro Silk Garden Lite på pinne nr 4. Mønsteret er fremdeles Boy Hat fra januar.
Da luen var avfelt var det fremdeles litt tid til konkurranseslutt, så da ble de resterende 20 grammene omgjort til to pulsvanter. Stort enklere kan det ikke gjøres- noen og tredve masker på pinne nr 4, rillestrikk til det var tomt for garn. I og med at det gikk like mye garn med til begge luene, ble pulsvantene helt like. Sånt kan man like


Bildene er tatt i forbindelse med konkurransen og i og med at settet er innpakket og avlevert, så får det duge.

Så er det bare å håpe at settet faller i smak og at det blir en fornøyd lillebror-pappa.

Ha en strålende flott påskeaften!
Jeg storkoser meg i Bergen, regnbyger til tross.

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Da har omsider påskeroen senket seg, og påskeferien er i gang.
Og hva passer vel da bedre enn en invitasjon til Mannes Påskeparty?

Den siste uken har vært ganske heavy ladet med diverse prøver og praktiske øvelser, så dermed var det ekstra godt å kunne åpne vinflasken og la skuldrene senkes.

For første år på så lenge jeg kan huske har jeg ikke hatt et snev av påskestemning.
Joda, et par kyllinger og påskelam er spredt rundt i leiligheten, og påskeliljene er på plass såvel som sjokoladeegg i en skål.
Men å ha obligatorisk undervisning på skjærtorsdag, det blir litt feil.

Derfor gleder jeg meg masse masse til å reise til Bergen i morgen, hvor jeg har en plan om å ikke gjøre annet enn å eksistere.


Nå skal jeg kose meg med sjokoladeegg og vin mens jeg pakker og vasker leiligheten!
Ha en fabelaktig flott påske!

share this on »

{Pinterest}

17 Comments »

Her en natt for noen uker siden fikk jeg ikke sove. For å få nattetimene til å gå litt fortere, surfet jeg rundt på nettbølgene for å finne nytt strikketøy. Og det gav resultater.

Like før jul fikk jeg et nydelig håndfarget sokkegarn av HKangora, som har ventet på at jeg skulle mote meg opp til å strikke sokker. For jeg er som tidligere nevnt ingen sokkerstrikker.

Men så er det noe med disse nattetimene som får en til å tro en kan mestre det meste. Så da jeg fant dette mønsteret, kvesset jeg pinnene og satte i gang og strikket natten bort.

Vel, etter å ha felt av den første sokken dagen etter, fant jeg ut det gjerne ikke var så dumt å prøve for å se om den faktisk passet. Noe den definitivt ikke gjorde.
Jeg velger å tro at det stod med liten skrift at dette var herresokker. Jeg innser vel at det heller var mitt komatøse selv som gjerne ikke helt gjennomleste mønsteret før start. Jaja. Sånn går det når man gjør ting man egentlig ikke helt kan på et tidspunkt man egentlig ikke burde i dunkel belysning.

Dermed ble sokken rekket opp mens hver maske ble forbannet (om du skulle lure- en herresokk på pinne 2,5 består av ganske mange masker)
I et par uker ble hatforholdet til garnet, mønsteret og pinnene dyrket, før jeg bestemte meg for å prøve på nytt i forrige uke. Denne gangen på dagtid og i et uthvilt sinn.

Maskeantallet ble redusert og vrangborden endret for å gjøre overgangen til fletten penere. Økte til 4 m perlestrikk før og etter fletten, og strikket fletten over 6 pinner istedet for 7.

Synkront med at sokkene vokste, gjorde gradestokken likeså. Og når de ble ferdige i god tid før forrige ukes konkurranseslutt, viste gradestokken nærmere 20 grader. Etter at de var vasket og blokket på søndagen, var det 21 grader i skyggen. Med andre ord har de ikke vært i bruk annet enn under fotografering på toalettlokket en sen kveld (sånn går det når det eneste stedet man har dagslyspærer i taket er på badet)

Jeg kan heldigvis (?) trøste meg med at jeg går både en og to og tre nye -26 graders vintre i møte, og da, da vil de være gode å ha. For jeg er sikker på at det ikke finnes noen andre sokker i hele verden som varmer så godt som dem man har strikket selv!

Jeg ligger i skrivende stund på verandaen og leser (joda..) biokjemi og virkelig nyter varmen.
Blir kaldt å reise til Bergen på fredag, så sokkene får nok bli med!


Jeg håper du har en fortreffelig påske.

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

Da jeg gikk hjem fra byen her en natt, oppdaget jeg to greiner som dannet et hjerte på bakken.
Jeg gikk videre hjem, greinene innklistrert i hjernen.

Da jeg i går våknet til strålende solskinn bestemte jeg meg for å ta en tur i skogen for å finne flere greiner. En tur innom nærmeste alt-mulig-butikk for å kjøpe avklipper, men endte opp med en helt vanlig saks.

Ut på tur, aldri sur. Skogen var herlig og vårlig. Fuglene kvitret i hvert tre, bakken dekket av hvitveis.
Tilbake gikk jeg gjennom byen med favnen full av greiner. Første del fullført. Easy peasy.

Så kom den andre delen. Og den var litt verre. Hvordan i alle dager skule jeg få disse greinene til å bli noe som lignet det bildet jeg hadde i hodet?
Armert med musikk og et stort vinglass var jeg klar for dyst. Småkvister ble kuttet av , knopper likeså. Dette gikk jo strålende.

Etter litt innså jeg derimot at dette definitivt ikke gikk uten noen hjelpemidler. Så da fant jeg litt ståltråd i skuffen min, og det ble redningen.
Jeg knyttet og bandt og knyttet og bandt litt til. En drøy time senere var saken ferdig. En brukbar hjerteform som minner vagt om utgangspunktet.

Hjertet henger for øyeblikket på veggen over TV'en, men kanskje blir det flyttet ut i gangen med tid og stunder.
Det måler en drøy meter fra spiss til spiss, og ble ganske så fint om jeg skal si det selv.

Ha en strålende sødag!
Her skinner solen og Brann spiller i kveld. Kan det bli mer vår?

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »