Mariustunikaen er ferdig og jeg har fått nok et favorittplagg.
Det var et skikkelig tålmodighetsprosjekt på pinne nr 2.5, men ettersom kjoleplikten på eksamen skulle overholdes ble det krampestrikket i nøye tilmålte lesepauser helt frem mot eksamen. Jeg sa nemlig til meg selv at dersom den ikke ble ferdig til prøven, så kom jeg til å stryke. Stole på egen kunnskap er tydeligvis oppskrytt...
Men det gikk, den siste tråden ble festet kvelden før og den rakk akkurat å bli tørr til eksamensmorgenen.

Og det var godt jeg hadde satt meg det som mål, hvis ikke tror jeg fort at den kunne blitt et evighetsprosjekt. Pinne nr 2,5 og millionvis av rettmasker er ikke akkurat favoritten...
Tunikaen er strikket etter Sandnes sitt tunikamønster i str M, men jeg har strikket den ovenfra og ned og på tynnere pinner. Det gjorde jeg helt enkelt ved å legge opp like mange masker som oppskriften sa jeg skulle felle, og strikke nedover. Litt sånn Bakvendtsland, men det funket som bare det.

Til ermene la jeg opp noen ekstra masker under og felte hver halvannen cm. Ellers valgte jeg å strikke ribb og ikke perlestrikk som oppskriften egentlig sier. Jeg så for meg at det ville bli finere med en enkel ribb og jeg er fremdeles godt fornøyd med det. Halsåpningen ble litt i videste laget siden den også er strikket på pinne nr 2.5 og i twingarnet som er litt tykkere, men det har jeg fikset i etterkant ved å sy inn en "usynlig" oppstrammingstråd. Jeg har også lagt på litt lengde slik at den nesten fikk kjolelengde og kan dermed fint brukes med strømpebukse.

Garnet er Wollmeise i fargene Natural, Ruby Thursday og Blaue Tinte. Tilsammen gikk det ca 60 gram hvitt, en dæsj rødt og bittelitt mer enn to hesper blått.

Summa summarum er jeg kjempefornøyd med resultatet og synes absolutt at den er verdt hver en maske.

Og eksamen? Den gikk som det suste. Heldigvis.

Ha en fin onsdag!

share this on »

{Pinterest}

18 Comments »