Onepiece er kanskje det klesplagget som er mest hatet, elsket og omdiskutert. Heldressen som jeg strikket for en tid tilbake er intet unntak, og da Dan fortalte at han kunne tenke seg en slik, ja, da var ikke jeg vanskelig å be.

Da jeg strikket den opprinnelige dressen bommet jeg litt på størrelsen, men selv om jeg delvis svømte i den var den likevel for kort i overkroppen til ny motaker. Jeg hadde en vag erindring om at restegarnet lå i en pose under sengen, og jommen sa jeg smør. Under sengen lå det noen hundre gram Hubro og løsningen ble å rekke opp helt ned til hoftene, strikke den lengre i kroppen og legge til litt striper på ermene. Knappehullene på den opprinnelige dressen var også litt i største laget, så de nye knappestolpene er strikket på pinne nr 7 og ikke nr 10 som resten av dressen. Det går unna med tjukt garn og tjukke pinner, men en dress i størrelse voksen mann tar ganske stor plass og de siste pinnene er strikket stående på en stol. I og med at dressen i sin helhet veier rundt 2.5 kilo ble det jo nesten som en treningsøkt å regne. 

Som en tilleggsdetalj strikket jeg en hjerteformet lapp som jeg sydde fast på hjertesiden av dressen. Det er praktisk med lommer, men så er det jo også viktig at lille Kokkos har en lomme han kan sitte i og beskue verden. Og for at Kokkos ikke skulle føle seg utenfor, så strikket jeg likesågreit en heldress til Kokkos og. På den brukte jeg pinne nr 7, smilemunnen er sydd på med maskestnig mns øynene er heklet. Men så har jeg hørt rykter om at Kokkos skal få en liten Kokkosvenn, så da er det jo selvklart at også Kokkos må ha en hjertelomme til LilleKokkos. Ingen skal komme her og si at vi medisinstudenter ikke klarer å underholde oss selv i hverdagen.

 

Dressen ble overlevert i helgen til stor glede for mottakeren, men også alle andre som fikk gleden av å nyte synet av mottaker i sin nye dress. I løpet av kvelden kom det to forespørsler om å strikke flere dresser, men jeg kan si med ganske stor sikkerhet at det blir med denne ene dressen.

Men for de som måtte lure, så er da dressen strikket i str Dan ved hjelp av ca 2,5 kilo Hubro og pnne nr 10. Strikkefastheten er en maske pr cm, så det var ganske greit å regne seg frem utifra målene. Det er en kjapp sak å strikke, men er litt styrete å ha på pinnene på slutten. Den er jo selvklart strikket rundt, nedenfra og opp. Da jeg kom til livet felte jeg to masker midt foran og fortsatte frem og tilbake, oppklipping med Hubrotjukkelse hadde bare blitt klumpete og lite pent

.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hvordan dressen gikk fra å ligge ubrukt i skapet til å bli et rett så brukervennlig plagg. Dressen passer dessuten perfekt til sin nye eier, så til fremtidig referanse så går det helt fint å bruke en EKG-linjal som måleredskap.

Ha en fortreffelig uke!