Dette er en sånn typisk 'jeg tror det ikke før jeg får se det' ting. Jeg har i lengre tid, ja faktisk kanskje flere år, tenkt at det å strikke kjøkkenkluter er fullstendig sløsing av tid.
Dette oppstod vel omstrent samtidig med at jeg var på menighetens dag med min bestemor for en stund (oi, faktisk 6 år siden), og ved åresalget vant jeg en strikket klut, en oppvaskekost og en såpe. Fullstendig ubrukelig, tenkte mitt 14-årige sinn, og overrakte gevinsten til min bestemor. Samtidig sverger jeg på å aldri strikke kluter i hele mitt liv.

Men så skjer det ting. Kanskje det er en del av det å bli voksen. 20-års dagen er et faktum over helgen. kanskje det er en del av såkalt redebygging. I Polen er det en tom leilighet som venter på at jeg skal flytte inn. Ikke vet jeg. Men jeg har i hvertfall strikket min første kjøkkenklut.

Strikket på pinne nr 3.25 i dobbel marineblå stork fra Dale, ett nøste gikk med.
Perlestrikk som ramme, og en stor T som motiv. Planen var vel egentlig å lage et kjøkkenhåndkle. Resultatet ble mer en mellomting. Vitale mål er 40x40 cm, og det tok litt mer enn en fotballkamp å strikke den.
Jeg er sikker på at denne blir både flott og hyppig brukt i mitt nye hjem. Og så matcher den mine marineblå Lexington kjøkkenhåndklær perfekt. Kanskje det var tanken bak?

Når denne nå er strikket, så er jeg ikke helt skremt fra å strikke fler. Faktisk har jeg allerede en ny en på pinnene. Litt mindre og uten T. Samtidig så tviler jeg på at det i fremtiden kun vil være selvstrikkede kluter på kjøkkenet mitt, men har en mistanke om at både en og to microfiberkluter vil være tilstede. Likevel gleder jeg meg til å ta i bruk nyekluten i slutten av september.

Bestemor har forresten fremdeles kluten jeg vant. Og den er stadig like fin. Kanskje det var det som fikk meg til å forandre mening? Eller kanskje jeg rett og slett bare begynner å tenke praktisk og voksent? Det er skremmende mulig.

Så for å redusere voksenfaktoren, har jeg nå bl.a en alldeles bedårende elefant på pinnene :)