Man vet man har overvunnet sokkestrikkeskrekken når man sier ja til å strikke sokker til en storfotet person. På eget initiativ. Uten overtalelse.
Riktignok ikke i hverken tynt garn eller på tynne pinner. Men sokker nevertheless.

Da jeg stolt proklamerte for et halvt års tid siden at jeg hadde strikket et par voksensokker kom forespørselen om å strikke sokker til denne personen med skostørrelse åtte nummer større en min egen. Bare tanken var slitsomt og svaret var kort- Nei.

De neste seks månedene skjedde det imidlertid et og annet under. Barrierer ble brutt og med ett innså jeg at unnskyldningene begynte å falme. Ganske samtidig som dette ble innsett kom forespørselen nok en gang. Tanken på å strikke store sokker var ikke like avskrekkende og kombinasjonen av det, en storfotet bursdag og tilgjengelig garn i Polen-lageret gjorde besluttningen endelig.

Storefotsokkene ble til ved å legge opp 52 masker på pinne nr 3,5.
3r, 1vr i en halv evighet før hæl og denslags. Videre 3r, 1 vr i en hel evighet, tåfelling og vips bom bang- et stk ferdig storefotsokk.
Neste ble strikket på samme vis og plutselig var det to.

Til sammen gikk det med 108 gram av et utgått (?) sokkergarn fra Artyarn. Jeg har i hvertfall hatt det i en evighet og kunne ikke finne tilsvarende fiberblanding på siden deres.
De 92 resterende grammene tror jeg skal bli sokker til en ikke fullt så storfotet person.
Full av optimisme? Oh yes!

Ha en stålende flott helg! Dette er min siste Polenhelg på et flertall av måneder. Woop woop!