Det måtte jo skje, jeg måtte jo strikke min egen Skappel-genser. Og er jeg glad for at jeg gjorde det? Javisst!
Genseren passer perfekt på tidlige morgenturer med Milo, til sene søndagsfrokoster og innerst i kroken i en heller kald togkupe.
Min utgave er strikket med en del modifikasjoner. For det første er den strikket i en tråd Faerytale og en trd Babysilk og er kanskje hakket tjukkere enn originalen. I tillegg har jeg strikket den på pinne nr 5.5 og dermed er den nok også litt tettere.
Jeg la opp 70 masker og etter å ha strikket bakribben strikket jeg forkortede rader med fire masker mellomrom til alle maskene var strikket. Lengden er 73 cm på bakstykket og 70 på forstykket. De to delene er masket sammen på skuldrene og ermene er plukket opp lang kanten og strikket nedover. Plukket opp 50 masker og felte ned til 36 m før ribb.
Herligheten er heklet sammen i siden, faktisk klarte jeg å få det perfekt på første forsøk. Ska sei!
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Spesielt når man tenker på at det ved første øyekast var utenkelig at jeg skulle strikke et eksemplar. Og enda mer utenkelig var det at den i såfall skulle bli brukt. Men så feil kan man ta, jeg digger genseren min!
Ha en finfin kveld
share this on » |
{Pinterest} |
Innlegg
4 Responses to “Kosegenseren”
Nydelig genser, det er nok mange som har strikket slike enda de veddet på at de ikke skulle! Kjekk kosegenser er det i alle fall. Og for et fint saltlager du har å ta bilder i :)
Fin Dorthe! Norges nye nasjonalpøagg det der, hehe. Jeg har visst også noen sånne i garderoben.
Artige bilder, litt av en størrelse på de saltsekkene.
Så flott du er i genseren din! Ha en fin høstuke hos deg!
Kosegensere ER jo rett og slett kos! Din variant var fin!
Legg inn en kommentar