Det var ikke helt meningen at det skulle bli så stille her på bloggen i flere måneder. Men det ble det visst.
Nå skulle jeg gjerne fortalt i det vide og brede om hvorfor det har vært så stille her, men sannheten er den at jeg egentlig ikke har en veldig god grunn. Annet enn at hverdagen kom i veien. Og at dørstokkmilen for fotografering av ferdige prosjekter er blitt milehøy.

For selv om hverdagen kom brått, så har jeg da vitterlig hatt fart på pinnene. Og akkurat det, skal jeg bli flinkere til å vise i ukene som kommer.

Første prosjekt ut er stripegenseren jeg strikket på bestilling fra en venninne. Genseren skulle ha striper i brunt, ikke klø og være ferdig i tide til at en 4-åring kunne få nettopp det ingen barn ønsker seg til jul; nemlig hjemmestrikket genser.


Genseren er strikket i myke Mitu, en fiffig blanding av alpakka og ull. Varm og god uten at den klør noe særlig. Pinne nr 4,5 gjør at det går unna i en fei og mønsteret er mitt eget stripemønster. Jeg har brukt samme maskeantall som jeg har brukt til babygenser, utrolig hvilken forskjell tjukkere pinner og garn kan gjøre.
Jeg var litt skeptisk til fargekombinasjonen i begynnelsen, men da genseren var ferdig måtte jeg bare innrømme at det faktisk ikke ble så dumt. Rødt og brunt er vanskelig nok å fotografere i lampelys hver for seg, sammen er det tilnærmet umulig å få et bra resultat. Men så var det dette med hektisk hverdag og mørketid. Man får i det minste en viss aning om hvordan genseren ser ut.

Jeg har herved tatt et skikkelig nakketak og lover at det ikke skal gå fire måneder før neste innlegg kommer!

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »