Nå er det ei venninne fra videregående som venter et lite troll helt i begynnelsen av neste måned. Og da er det klart at jeg må svinge pinnene og trylle frem noe til den lille.

Det passet perfekt og luen fikk et herlig, nesten gammeldags preg. Me like.

Ha en flott onsdag!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Ok. Så ble det ikke fullt så mange meter da jeg var på båndjakt i dag. Men nærmere 30 meter, det ble det. Og det helt uten å ta hardt i en gang.

Det har seg nemlig slik at jeg lå lenge før jeg sovnet i natt. Og det er på sånne kvelder at kreativiteten bobler frem. Som regel er de geniale nattideene bortevekke når jeg våkner morgenen etter. Med andre ord er det helt logisk å stå opp kl 02.30 for å feste ideen til papir.

Ulempen med å ha et Polenlager og et Bergenlager, er at jeg ikke til en hver tid har fullstendig oversikt over hva som befinner seg hvor. I Bergenlageret var det ikke noe egnet bånd til nyideen min, så sannsynligheten for at det finnes i Polenlageret er ganske stor. Men det ville jo være for dumt å ta noen sjanser?

Dermed gikk turen innom Knappehuset, etter at jeg hadde vært hos tannlegen. Båndklippedamen så lett oppgitt på meg da jeg plasserte den ene båndrullen etter den andre på disken. Da jeg i tillegg ikke helt klarte å bestemme meg for akkurat hvor mange meter jeg skulle ha av hver sort, ja da begynte hun å sukke. Og da jeg fant en rull med silkebånd hvis koden var utgått hvorpå jeg fornøyd sa "jeg skal ha resten av den!" ja da stønnet hun nesten, før hun så på rullen og sa "skal vi si at det er fire meter på rullen?"

Omsider fikk jeg med meg alle båndbitene og totalsumen ble under en tiendel av det tanlegen krevde for å se på tennene mine.
Da hjelper det litt at det slettes ikke var fire meter på den utgåtte rullen, men heller det dobbelte.

Båndet skal jeg bruke neste gang jeg våkner og tenker "hmm. Lurer på hva jeg skal gjøre i dag"
Med andre ord blir det utpå høsten en gang.

Ha en alldeles fortreffelig uke!

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

For nøyaktig en uke siden kom tantetroll nr to til verden. Dagen etter bar det ut på tantekontroll hvor det nye vesenet ble nøye beskuet og passerte de smale knipe- og klemmetestene med klar margin.

Som supertante seg hør og bør er det klart at nykomlingen måtte få noe skikkelig fint. Vel var hun ikledd tantekjøpt sparkebukse, men så leker man jo heller ikke supertante. Med andre ord er det på sin plass med tantestrikket teppe.

Da teppet begynte å bli passelig varmt på fanget, strikket jeg noen rader glattstrikk og felte av. Ved blokking målte det 85x85 cm, altså ganske så passelig tanteteppe.
Til sammen gikk det med rundt 300 gram på pinne nr 4. Teppet er inspirert av babyteppet til Brooklyntweed, men med en del endringer. Avfellingen til Jared Flood ble for avansert for mine hjerneceller i nattens mulm og mørke så jeg brukte god gammeldags avfellingsmetode. Og det funker som bare juling.

Siden en god andel av året tilbringes bortevekke fra de små, sier det seg selv at tanteterritoriet må markeres. Minanamnband rotet det hele til, men snille Margrethe kom meg til unnsetning med nydelige tantelapper. Tusen takk!

Hun er ganske søt, dette tantetrollet. Sånn helt objektivt sett. Selvfølgelig.

share this on »

{Pinterest}

21 Comments »

Som nevnt i forrige innlegg var det litt Finullrester etter ferdigstrikket djevellue. Hva gjør man så med dem?
Enda en djevellue var i tankene, men så var det dette med å gjenta seg selv. Man er da mer kreativ enn som så?
Joda.
Uten å helt vite hva eller hvor jeg ville, la jeg opp 30 masker på pinne nr 3 og strikket noen riller. Neste steg ble å strikke rundt, og da tok jeg opp stripene fra luen. Etter noen cm kom det store skillet- votter eller sokker?

Sokker er det ikke så lenge siden jeg strikket, votter derimot, begynner det å bli en stund siden. Så da ble det et naturlig valg. Og så er jo små votter ganske søte. Spesielt små votter med små tomler.

Nå er jeg vel vitende om at tommelvotter til små halvtåringer ikke er det mest praktiske under himmelen. Men med innstrikket tommelkile øker funksjonaliteten litt. Og søte er det ingen tvil om at de ble. Også disse er lett tovet for hånd og jeg er kjempefornøyd med resultatet.

Vottene trakk imidlertid ikke nok garn, så det er stadig Finullrester i heimen. Hva skal jeg gjøre med dem, tro?

Enn så lenge nyter jeg stillheten på nattevakt og krysser fingrene for at natten forblir rolig.
Ønsker deg en flott helg!

share this on »

{Pinterest}

9 Comments »

Det er ikke noen tvil om at høsten nærmer seg. Været er ustabilt og de norske eplene begynner å modnes. Sommerjobben går mot slutten og skolebøkene roper høyere og høyere for hver dag som går.

Denne luen har jeg strikket både en og to ganger før. Takknemlig strikketøy som er unnagjort på få timer. Også denne er strikket i Finullrester, men denne gang i blågrønn og hvitt. Samtlige pinner i str 2.5 var opptatt da jeg begynte, så luen er strikket gjennomgående på pinne nr 3. funker vel så bra det også.

Jeg synes den ferdigstrikkede luen ble litt stor og ujevn så jeg tovet den lett for hånd. Resultatet ble en jevn og lett fluffy lue. Me like.
I-cord er fremdeles ikke min greie, så knytebåndene er strikket ved å legge opp en drøss masker for å så felle av nevnte masker to pinner senere.

Finullrestene tok ikke slutt med denne luen, så fortsettelse følger.


Ha en strålende flott fredag

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

I løpet av sommeren har jeg fått full oversikt over garnbeholdningen her i byen. Jeg har funnet garn jg ikke visste jeg hadde og garn jeg aldri har strikket med før, såvel som kjente og kjære bekjentskaper.
Lerke er et av de kjente og kjære bekjentskapene som jeg i tillegg ikke visste at jeg hadde.
Da jeg så de tre fargene ligge sammen så jeg med en gang hva det måtte bli. En stripegenser med lilla som kontrast.

Tidligere i vår strikket jeg jo denne stripegenseren etter dette mønsteret fra Slagt en Hellig Ko.
Garnet med pinner ble pakket ned i vesken og så bar det til hytten.
Vel på hytten priset jeg meg lykkelig over at jeg husket maskeantallene greit. I hvertfall sort-of. For hvem husker vel på å skrive ut mønster før man drar? Ikke jeg, i hvertfall.

Dette førte da til et par skjønnhetsjusteringer, som at stripene ble stikket over tre pinner i motsetning til to. Men den ble da ganske fin tross alt.


Genseren er som nevnt strikket i Lerke fra Dale på pinne 3. Det gikk med i underkant av ett nøste av begge grønnfargene og nesten ingnting av det lilla. Knappeavgjørelsen var lang og dryg men til slutt falt valget på to helt enkle lilla knapper. Hva knappene gjelder kan man begynne å snakke om reinkarnering. De ble nemlig funnet fra knappeboksen som ble igjen etter at Barnas Aktivitetsskole (eller noe sånt) på bedehuset på Sotra gikk av med pensjon. Så ikke bare er de velsignet, men de har nok levd et tidligere liv på en skjorte eller i en kjolerygg.

Bildene ble tatt på gårsdagens befruktningstur til Hardanger. Å si at været var skiftende er på ingen måte å overdrive. For med en gang bilen var parkert for kombinert plommekjøp og genserfotografering, åpnet himmelens sluser seg og regnet pøste ned. Bilder ble tatt i full fart og da bilen ble startet opp sluttet det også å regne. Typisk.

Størrelsesmessig er genseren ca 0-2 mnd og vil nok passe fint til venninnen til mamma sin nye baby når h*n blir født om noen uker.

Ha en strålende flott søndag!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Da var endelig luen til jordbærjakken ferdig.
Avgjørelsen med tanke på knytebåndet ble tatt i går kl 06.10 da jeg pakket vesken og dro på jobb. Med i vesken ble nemlig grønt garn og pinner.

På vei til jobb ble det ikke strikket en eneste maske. Ei heller på jobb. Men på vei hjem fikk pinnene svingt seg. La opp en hel drøss med masker på pinne 3, strikket to riller før jeg felte av en hel drøss med masker. Og så var jeg hjemme.

Senere på kvelden skulle den bløtlegges, noe jeg gruet meg til. Hendene mine ble nemlig røde bare av å se på det røde garnet. Med andre ord så jeg for meg et og annet skrekkscenario hvor det røde fløt over i det grønne for å danne et salig kaos.
Vasken ble fylt med vann og med lukkede øyne puttet jeg luen nedi. Med fortsatt lukkede øyne skylte jeg luen og da jeg tok luen opp knep jeg øynene virkelig igjen.
Først da jeg hadde luen i håndkleet våget jeg å åpne øynene.
Og til min store overraskelse (dog lettelse) hadde det gått helt fint! Det røde var rødt og det grønne var grønt. Og det var det. O jubel!

Til luen gikk det med ca 20 gram rødt og 5 gram grønt garn. Jeg la opp 70 (eller var det 80?) masker og strikket litt riller og litt glattstikk. Ved 13 cm (tror jeg) gikk jeg over til grønt og strikket 2rsm annenhver pinne med færre masker i mellom for hver pinne.
Det røde garnet som var igjen holdt til en sokk ala Saartjes. Men en sokk er en for lite, så det spørs om det ikke får bli helgrønne sokker til settet. Men det funker på sitt vis, det og.

Ha en strålende flott tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Det var en sen sommerkveld fyllt med godt selskap, friske bobler og norske jordbær at ideen kom til meg. Ser du, norske jordbær er ikke som jordbær flest. De er rødere på fargen og smaken er mer fyldig, sommerlig. Hvert bær har sin egne særegne form, de er ikke identiske og perfekte som de Belgiske. Og det var nettopp dette som brakte ideen til meg. For mens solen brant i sjøkanten la jeg merke til dette bæret. Et ganske lite, tredelt bær med grønn topp.


Dagen etter var jeg på To Damer og gikk igjennom hyllene etter den perfekte garnkombinasjonen, noe som viste seg å ikke bare være enkelt. Enten ble den grønne for blass eller den røde for skarp. Etter litt om og men ente jeg opp med Babysilk fa Du Store Alpakka.
Vel hjemme begynte den uendelige perlepåtredningsjobben. Og for hver perle vurderte jeg å droppe perlene. Men har man bestemt seg, så har man bestemt seg.

Derfra gikk det mer eller mindre på autopilot. Strikket ovenfra og ned med rillestrikket bærestykke. Med det røde begynte perleinnstrikkingen og den evinnelige perledyttingen.
Ermene ble begge strikket frem og tilbake for å få perlene best frem.
Og plutselig, en sen sommerkveld på hytten, var den ferdig.

I kjent stil dro jeg til byen på knappejakt, uten jakken, vel en uke etter at jakken var ferdigstrikket. Hjem kom jeg med intet mindre enn syv forskjellige alternativer. Knappekonsulentene fikk innkallelse og etter å ha vært innom treknapper, røde knapper, grønne knapper, jordbærknapper, perlemorknapper, trykknapper, mange knapper eller få knapper ble det omsider tatt en avgjørelse. Valget falt på tre grønnlige perlemorsknapper fra Du Store Alpakka.

Kalde harde fakta er sånn ca 70 gram rød og 15 gram grønn Babysilk fra DSA og en hel haug glassperler med gullkjerner, også fra DSA. Møk rød og skarp grønn er vanskelige farger å gjengi. Så dere fpr bare tro meg når jeg sier at fargee er mye flottere i virkeligheten!
Jakken er strikket på pinne nr 3 og det tok ikke mer enn to kvelder for å strikke en størelse 6 mnd. Men så er det dette med knapper, trådfesting, stolpepåstrikking og blokking, som ofte tar litt tid.

Mønsteret er av typen "veien blir til mens man går" og er inspirert av det lille, tredelte jordbæret som smakte fortreffelig. Om noen skulle lure :)

Luen som hører jakken til er ferdig strikket og trådene er til og med festet. Men så var det dette med knytebånd. Nok en vanskelig avgjørelse med mange muligheter. Så den får få sitt eget innlegg. Forhåpentligvis i nærmeste fremtid.

Ha en flott søndag!

share this on »

{Pinterest}

12 Comments »

Det å strikke fletter igjen gav tydelig mersmak. For jeg hadde ikke mer enn felt av forrige fletteprosjekt før jeg lekte med tanken om et nytt.
Det er godt mulig at garnet hadde noe med den avgjørelsen å gjøre, for Merino Extra Fine er sannelig et flott flettegarn.

Forrige fredag svømte jeg i hvertfall innom Modellstrikk, som nå er eneste Dropsforhandler i sentrum, etter jobb. Målet for turen var to nøster i brunt og målet for nøstene var en liten vest.

Med innkjøpt garn var halve jobben gjort. Ihvertfall føltes det sånn. For med helgen kom feber og kjevevondt og den lille strikkelysten som var intakt forsvant gruelig fort.
Kjeveinfeksjon er ikke noe kjekt. Men det er strikketreff hos Anne-Ruth. Og der fikk pinnene svingt seg.

Resultatet ble da, som tenkt, en liten vest med fletter. La opp 110 masker på pinne 4, strikket fletter i fronten og glattstrikk bak. Felte til ermer etter 16cm, til hals etter 23.5. Og vips bom bang. Et stk vest med fletter ferdig.

80 gram Merino Extra Fine i brunt gikk med til vesten som nok passer best til en baby på 6-9 mnd. Sånn ca.
Det som nok tok lengst tid, var knappeavgjørelsen. Tolv forslag og to konsulenter senere endte jeg opp med de som jeg i utgangspunktet hadde kjøpt til formålet; nemlig to lyseblå bamsehoder. Nett flott.

Ønsker deg en flott helg!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Da jg var i Lisboa i fjor skjedde enhver strikkers skrekkscenario - jeg gikk tom for garn.
Visst var garnbeholdningen nøye uttenkt på forhånd, men så var det noe med antall timer ved bassengkanten som ikke var tatt helt med i betraktning på forhånd.

Da krisen inntraff var vi tilfeldigvis i det siviliserte sentrum av Ericeira og jeg trøstehandlet stoff i en liten og mørk, dog sjarmerende, stoffbutikk. Litt senere, fremdeles i sivilisasjonens sentrum, mente opphavet at han hadde sett garn inne i stoffbutikken og poff- borte var han.

Omtrent like fort som han forsvant, kom han tilbake (jeg kommer nok aldri til å forstå menns avsky mot butikker og shopping) med en brun papirpose.
I papirposen lå det fire nøster bomullsgarn og et sett pinner. Et raskt blikk på garnet bekreftet at det ikke var det minse spor av kunstfiber i det og pinnene var de samme som til anbefalt strikkefasthet. Ska sei.

Resultatet, en riktig så fargeglad liten trøye, ble ferdigstrikket to dager etter. Men så var det dette med knapper og trådfesting. Og sånt tar tid. Lang tid. I dette tilfellet et helt år. Men nå er det gjort og trøyen er ferdig.

Garnet er bomullsgarn fra Anchor (husker ikke akkurat hva det het) og trøyen er strikket på pinne 4.5. Tilsammen gikk det med i underkant av 150 gram til størrelse 2-4 mnd.

Enkel og grei og man skal definitivt ikke undervurdere bassengkanten som sted for kreativ utvikling.

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Det er stadig pinneaktivitet. Nå er et drøyt nøste lilla Daletta blitt til en liten topp.
Mønsteret er Autumn Leaves fra Ravelry og jeg likte spesielt godt bladmønsteret i toppen.
Egentlig tenkte jeg å forlenge ermene, men jeg gikk lei og felte av før jeg kom så langt. Så da ble det en liten topp.

Pinne nr 3 og 65 gram garn gav en liten vest i størrelse nyfødt. Lillafargen er noe spesiell og det å finne passende knapper var ikke bare enkelt. Lilla knapper er i det hele tatt ikke det letteste å oppdrive.
Resultatet ble derfor tre små irrgrønne knapper.

Mønsteret var helt greit, men jeg kommer nok ikke til å strikke den en gang til. Med mindre jeg glemmer hvor kjedelig det er å strikke glattstrikk frem og tilbake i det uendelige.

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

Jeg er fremdeles ingen storstrikker for tiden, men det går da på fram.
Jeg har begynt å jobbe igjen og kjenner det er litt godt å være i rutine igjen.
Forrige tirsdag var jeg på Askøy og To Damer. Jeg skulle være lur og tok ikke med meg noe annet enn pinneingenting sokkene med det håp om at jeg kanskje skulle få ferdig sokk nr 2. Men dengang ei.

For May har mye garn. Og mye fint garn. Så da gikk det som det åtte gå og jeg reiste hjem med to nye jakkeprosjekt, hvorav det ene ble påbegynt en halvtimes tid etter ankomst.

Resultatet av det første prosjektet ble denne jakken med fletter. Oppskiften har jeg funnet her, men den hadde jeg jo selvfølgelig ikke med til May. Så da ble det improvisering på høyt plan. Jakken var lettstrikket og det gik fort i svingene. Da jeg kom hjem gjenstod nemlig bare ermene og raglanfellingen. Knappene fant jeg på Knappehuset på torsdagen og dermed ble jakken helt ferdig. Og nok en gang er det underlig hvor lang tid blokke-blogge prossessen tar...

Det gikk med to og et halvt nøste Merino Extra Fine fra Drops i naturhvitt på pinne nr 4 og fem søte hjerteknapper i tre. Størrelsesmessig ble den ca 6-9 mnd og kjempemyk.

Jeg er veldig enig med de som synes garnet egner seg flott til flettestrikking og har tenkt til å bruke restegarnet til et nytt fletteprosjekt. Men før det kan bli ferdig trenger jeg et nøste til... And here we go again...

Håper du har en flott onsdag. Nå skal jeg straks på jobb.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Sommer og bloggtørke er vel to ting der den ene ofte har en sammenheng med den andre.
Bloggelysten har vært heller laber i det siste. Det samme gjelder hobbylysten.
Jeg begynner stadig på nye ting, men strikker sjeldent mer enn to-tre pinner før jeg går lei og begynner på noe nytt. I skapet liggr tre ferdigstrikkede gensere. Som mangler knapper.

I og med at jeg dermed ikke har så mye å vise frem, viser jeg frem de flotte blomstene jeg fikk til bursdagen min i forrige uke. De er jaggu kjekt å ha bursdag :)

21 nydelige blekrosa rosa fra en sjarmerende Helt, stor og fin rosa fra verdens beste mamma, vakre peoner fra søte tante og onkel og håndplukkede blåkokker fra grøften.

Ha en flott tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Jeg er vel ankommen Bergen og her har jeg vært i to uker allerede.
Ord kan ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem til sommerBergen! For her er det så definitivt sommer!

Kjempedeilig å være hjemme men samtidig ganske tøft.
Strikkelysten er totalt fraværende og jeg har ikke strikket mer enn en omgang på Spina di Pesce-sokkene siden jeg landet på norsk jord.

Plutselig er jeg tilbake med hobbynytt. Enn så lenge får sommerbildene duge.
Ha en fortreffelig uke!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

Man vet man har overvunnet sokkestrikkeskrekken når man sier ja til å strikke sokker til en storfotet person. På eget initiativ. Uten overtalelse.
Riktignok ikke i hverken tynt garn eller på tynne pinner. Men sokker nevertheless.

Da jeg stolt proklamerte for et halvt års tid siden at jeg hadde strikket et par voksensokker kom forespørselen om å strikke sokker til denne personen med skostørrelse åtte nummer større en min egen. Bare tanken var slitsomt og svaret var kort- Nei.

De neste seks månedene skjedde det imidlertid et og annet under. Barrierer ble brutt og med ett innså jeg at unnskyldningene begynte å falme. Ganske samtidig som dette ble innsett kom forespørselen nok en gang. Tanken på å strikke store sokker var ikke like avskrekkende og kombinasjonen av det, en storfotet bursdag og tilgjengelig garn i Polen-lageret gjorde besluttningen endelig.

Storefotsokkene ble til ved å legge opp 52 masker på pinne nr 3,5.
3r, 1vr i en halv evighet før hæl og denslags. Videre 3r, 1 vr i en hel evighet, tåfelling og vips bom bang- et stk ferdig storefotsokk.
Neste ble strikket på samme vis og plutselig var det to.

Til sammen gikk det med 108 gram av et utgått (?) sokkergarn fra Artyarn. Jeg har i hvertfall hatt det i en evighet og kunne ikke finne tilsvarende fiberblanding på siden deres.
De 92 resterende grammene tror jeg skal bli sokker til en ikke fullt så storfotet person.
Full av optimisme? Oh yes!

Ha en stålende flott helg! Dette er min siste Polenhelg på et flertall av måneder. Woop woop!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Her for noen dager siden kom jeg over den søteste sommertoppen på Pickles. At den måtte strikkes var det ikke noen tvil om. Andelen sommertoppgarn i Polen er heller labert. Men det jeg hadde var noen rester Cascade Eco. Og det kan jo bli en søt sensommergenser?

Garnet fant pinnene og resten gikk nærmest av seg selv, det er ikke noen tvil om at rettmasker går på autopilot. Mønsteret ble fulgt opp til ermeåpningene hvor jeg strikket på ermene i stedet for å legge opp til dem. Jeg strikket også på en knappestolpe i fronten, et enkelt knappehull ble litt for luftig for denne varianten.

Til genseren forsvant det rett over 100 gram Cascade Eco i fargen Metal Gun og pinne nr 5.
To små søte metallknapper med blomster i fronten ble prikken over i'en. Den er, akkurat som uglegenseren min, herlig myk og vil nok varme godt. Med andre ord er jeg godt fornøyd med det endelige resultatet. Nå må jeg bare finne noen som kan bruke den.

Ha en flott onsdag. Her skinner solen og jeg sitter på verandaen og leser. Straks er jeg hjemme!

share this on »

{Pinterest}

10 Comments »

Den første Djevelluen var strikket av rester. Men hva npr det blir rester av restene?
Jo. Da legger man opp til en ny lue, krysser fingrene og alt annet som kan krysses om at det er nok garn og strikker videre.
Joda. Det var nok garn. Fatisk litt for mye. Hele ti cm av det hvite og en meter av det lyseblå.

Med fare for å gjenta meg selv totalt gjorde jeg noen småendringer på lue nr to i forhold til nr en.
Nr to har fått hvit kant nede og stripene går over 4 pinner mot to på den første.
Den opprinnelige planen var å ha hvite knytesnorer på nr to, men det var det rett og slett ikke nok garn til. Så da ble det lyseblå.

Fremdeles er det minste størrelsen som ble strikket på pinne nr 2,5 og 23 gram finull forsvant i prosessen. Også denne er lett tovet for hånd.
Nå er det tomt for Finullgarnet, så da får jeg vel finne på noe nytt til pinnene.

Ha en herlig søndag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Jeg er trolig tidenes dårligste oppfølger.
Full av optimisme meldte jeg meg på luealongen til Tittei og Kiwa. Og januarluen strikket jeg. To ganger. Til far og sønn. I samme garn.
Men så sa det jamnt stopp. Frem til nå.
Nå har jeg nemlig strikket juniluen. Hva i alle dager skjedde?

Juniluen er da altså strikket. Vel, en av dem i hvertfall.
Gros djevellue har jeg tenkt på å strikke i noen måneder nå. Så da dette var en av månedens luer fikk jeg jaggu meg det sparket jeg trengte.

Luen er strikket i naturfarget og lyslysblå Finull på pinne nr 2.5. Jeg strikket minste størrelsen og det gikk med 24 gram garn. Ikke skulle det mer enn en fotballkamp til for å få den ferdig. Me like.

Knytesnorene er strikket på langs. Jeg er nemlig ingen fan av å ha tre masker på pinnen som snues hele tiden. Derfor la jeg opp 2x 90 masker, strikket to riller og felte av.
Luen er tovet lett for hånd og er nå fluffy, myk og lukter herlig lavendel. Mottager? Tja. Kanskje det nye tantebarnet som kommer i august?

Ha en alldeles strålende flott torsdag.

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Dagene er ganske ensformige for tiden og det er på ingen måte en overdrivelse når jeg sier at jeg lever for de få strikkeminuttene jeg innvilger meg selv innimellom.
Som bildet viser har det tydeligvis blitt noen slike pauser de siste dagene. I hvertfall nok til at denne vesten er ferdig.

Jeg har lenge tenkt på å strikke denne vesten, men har like lenge hatt planer om å gjøre den om til en genser i stedet. Det burde da være overkommelig?
Joda. Eneste problemet var at jeg ikke var helt mentalt tilstede da jeg gjorde garnberegningene, noe som igjen resulterte i at jeg slettes ikke hadde nok garn til å strikke genser. For joda. 100 gram hadde holdt om jeg strikket i enkelt garn. Dermed forblir den en vest enn så lenge. 123knit hadde nemlig ikke mer av det sjøgrønne garnet.

Vesten fant jeg mønster til på denne siden, men det kan også kjøpes hos Sandnes.
Jeg har strikket i to tråder lammeull fra New Zealand, 84 gram gikk det med på pinne nr 3,5. Jeg la opp til den minste størrelsen (6-12 mnd) men strikket den litt lengre enn målene i oppskriften. I stedet for å strikke halsåpningen rett opp, la jeg den inn i mønsteret slik at den går skrått oppover. Synes det ble finere med tanke på knappene. Knappene er forøvrig de jeg kjøpte sist jeg var i Bergen, tiltenkt Mariusbodyen jeg aldri kommer til å strikke.
Fargegjengivelsen til vesten ble så som så, den er egentlig litt lysere.

Ble sånn passelig fornøyd med denne saken. Så gjenstår det å se om den ikke får ermer etterhvert.

Nå nærmer det seg lesesaltid. Dagens første kaffekanne er allerede fortært.
Ha en flott onsdag!

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »