Her en natt for noen uker siden fikk jeg ikke sove. For å få nattetimene til å gå litt fortere, surfet jeg rundt på nettbølgene for å finne nytt strikketøy. Og det gav resultater.

Like før jul fikk jeg et nydelig håndfarget sokkegarn av HKangora, som har ventet på at jeg skulle mote meg opp til å strikke sokker. For jeg er som tidligere nevnt ingen sokkerstrikker.

Men så er det noe med disse nattetimene som får en til å tro en kan mestre det meste. Så da jeg fant dette mønsteret, kvesset jeg pinnene og satte i gang og strikket natten bort.

Vel, etter å ha felt av den første sokken dagen etter, fant jeg ut det gjerne ikke var så dumt å prøve for å se om den faktisk passet. Noe den definitivt ikke gjorde.
Jeg velger å tro at det stod med liten skrift at dette var herresokker. Jeg innser vel at det heller var mitt komatøse selv som gjerne ikke helt gjennomleste mønsteret før start. Jaja. Sånn går det når man gjør ting man egentlig ikke helt kan på et tidspunkt man egentlig ikke burde i dunkel belysning.

Dermed ble sokken rekket opp mens hver maske ble forbannet (om du skulle lure- en herresokk på pinne 2,5 består av ganske mange masker)
I et par uker ble hatforholdet til garnet, mønsteret og pinnene dyrket, før jeg bestemte meg for å prøve på nytt i forrige uke. Denne gangen på dagtid og i et uthvilt sinn.

Maskeantallet ble redusert og vrangborden endret for å gjøre overgangen til fletten penere. Økte til 4 m perlestrikk før og etter fletten, og strikket fletten over 6 pinner istedet for 7.

Synkront med at sokkene vokste, gjorde gradestokken likeså. Og når de ble ferdige i god tid før forrige ukes konkurranseslutt, viste gradestokken nærmere 20 grader. Etter at de var vasket og blokket på søndagen, var det 21 grader i skyggen. Med andre ord har de ikke vært i bruk annet enn under fotografering på toalettlokket en sen kveld (sånn går det når det eneste stedet man har dagslyspærer i taket er på badet)

Jeg kan heldigvis (?) trøste meg med at jeg går både en og to og tre nye -26 graders vintre i møte, og da, da vil de være gode å ha. For jeg er sikker på at det ikke finnes noen andre sokker i hele verden som varmer så godt som dem man har strikket selv!

Jeg ligger i skrivende stund på verandaen og leser (joda..) biokjemi og virkelig nyter varmen.
Blir kaldt å reise til Bergen på fredag, så sokkene får nok bli med!


Jeg håper du har en fortreffelig påske.