De tre neste mandagene er av den slitsomme sorten, noe som nok vil gjenspeiles i bloggen fremover.
Pinnene går som aldri før, men bare i få og nøye tilmålte minutter av gangen.
It's that time of the year again. Oh yes- Eksamensperiode!
Plutselig tilbake.
share this on » |
{Pinterest} |
For lenge, lenge siden begynte jeg og mange andre med frisk mot på det berømmelige fisketeppet.
De aller fleste ble ferdige innenfor den planlagte tidsrammen. Men så var det meg da.
Etter 44 fisk ble jeg nemlig lei. Veldig lei. Men jeg ville jo ha et teppe. Og jeg hadde da vitterlig ikke strikket 44 fisk for å ende opp med en fiskepute. Å nei.
Dermed begynte jeg å strikke på et fiskenett som skulle være i midten. Jeg strikket og strikket, og for hver runde ble det enda flere masker på pinnene. Etter å ha strikket opp tre nøster gikk jeg gresselig lei. Nettet ble felt av og testet mot fiskene. Fremdeles ikke store teppet.
Men så kom HanneJ til min unnsetning. Hun hadde strikket mange lapper som bare støvet ned Ville jeg ha dem? Å ja.
Lappene kom til meg etter en uke og så begynte monteringen på alvor.
Fiskenettet i midten. Rundt den en rad med sjøgress og andre buskvekster før fiskestimene kommer inn i bildet. Og rundt fiskene er det bølgeskum.
Teppet har vært mer eller mindre ferdig i et år nå, men i en av dagens lesepauser tok jeg det frem for å feste de tre ufestede trådene som var igjen. Med andre ord er det helt ferdig nå. Og siden det nå omsider er helt ferdig er det jaggu meg på tide å få det inn i bloggen og.
Det ligger fint sammenbrettet på sofaen, for ute er det 26 grader og definitivt ikke ullteppevær.
Tilsammen har det gått med 938 gram av ulike garnsorter og teppet måler 160x160 cm. Fiskenettet i midten er 150 g lys lilla babyull fra Dale, strikket i hullmønster på pinne nr 4.
Fiskene mener jeg er strikket i Falk fra Dale på samme pinne, tilsammen 300g.
I sidehjørnene har jeg brukt 100g lilla vestlandsgarn på akk samme pinne mens ytterborden er 200g lys lilla Smart, pinne 4.5.
Og så er det lappene som jeg egentlig ikke vet så mye om. Annet enn at de er veldig fine og passet pefekt :)
Selv nå er det kun fiskene og lappene som faktisk er dampet, men det får så være. Den dagen jeg søler noe på det, skal jeg heller både vaske og blokke det skikkelig. Enn så lenge er jeg fornøyd nok med ferdig teppe.
Ha en fortreffelig onsdag!
share this on » |
{Pinterest} |
Jeg har som kjent gått mer eller mindre aktivt inn for å komme over sokkestrikkeskrekken. Dette innebærer flere punkter, og et av punktene for meg har vært å strikke småsokker. Mange småsokker!
Det begynte i påsken og første par ut var XS Firestarter i Jitterbug. Disse ble strikket fra tåen opp på pinne nr 2. De som var i nærheten da de ble strikket vet at jeg høylytt bannet meg gjennom prosessen. Tå-opp sokker på to strømpepinner er definitivt ikke min greie.
Men man gir seg ikke. Å neida!
Kortidshukommelsen er tydeligvis ikke ved sine fulle fem, for rett etter hadde jeg lagt opp til e ny Firestarter sokk. Denne gang på pinne nr 2,5 og i et sokkegarn fra Three Irish Girls. Det gikk litt mindre smertefullt for seg, men denne gang tror jeg det sank inn i langtidsminnet. Never again!
Sokkestrikkingen fortsatte med ujevne mellomrom de neste ukene og etterhvert ble det en liten bunke. Sokker ble strikket i Bergen, København og Polen. I bil, buss, fly og tog.
Så var det disse trådendene, da...
Tittei var snill og festet tråden på den første Firestarter sokken. Men fulgte jeg opp? Niks.
I gårkveld derimot, tok jeg mot til meg og festet tråder på 15 småsokker. Tilsammen 33 tråder, tre skjøter inkludert. Utrolig morsomt.
Firestartersokkene er strikket som de skal, de andre seks parene er strikket etter min egen kjedsommelige standard. 36 masker på pinne nr 2-2,5. Plankekjøring derfra. Skaftet på disse har 3r,1vr og det er vel egentlig bare de turkisblå Wollmeisesokkene som har rettstrikk over hele foten.
På de røde Wollmeisesokkene feilberegnet jeg litt og måtte dermed gjøre noe med skaftet. Løsningen ble tre cm med HK sitt sokkegarn. Felles for alle sokkene er at det gikk med ca 14 gram til hvert par. Og hvert par er 0-3 mnd. Så
Sokkefakta fra ytterkant til ytterkant:
Småsokker i Kaffe Fassett for Regia. Pinne nr 2
Firestarter XS i Jitterbug. Pinne nr 2
Småsokker i Wollmeise med kant i garn fra HK. Pinne nr 2,5
Småsokker i Kaffe Fassett for Regia, pinne nr 2
Småsokker i Harry Potter for Opal. Pinne nr 2,5
Småsokker i Trekking, pinne nr2
Småsokker i Wollmeise, pinne nr 2,5
XS Firestarter i Thee Irish Girls, pinne nr 2,5
Nå gjenstår det bare og komme over det siste hinderet i kureringsprosessen; sokkene på pinne ingenting. Når (hvis?) de er ferdige, da er jeg nok kurert for livstid.
Ha en flott kveld!
share this on » |
{Pinterest} |
Etter å ha strikket de forferdelig langdryge stripene fra forrige innlegg trengte jeg noe kjapt og lett.
En rask titt i garnskuffen førte til at jeg fant det lille nøstet med kasjmirgarn som har ligget der en stund. 15 gram lys gråmelert og tynt. Der har du tre gode grunner til at det har ligget en stund.
Myk Start? Oh yes.
Maskene ble lagt opp til en veldig lang og veldig hyggelig telefonsamtale. Man tvinner da ikke tomler mens man snakker i telefonen?
Vi diskuterte Jane Austen og bamsefrøkner, karriærefrykt og polsk Fjordland. Luen vokste og vokste.
Ved endt samtale var luen ferdig strikket. Spesielt mye garn var det ikke til overs, men det ble nok til knyttebånd og sømmen bak. Med en tre meters margin.
Luen ble veldig søt den, men det var noe som manglet. En påstrikket blondekant var det ikke nok garn til. Ikke hadde jeg noe passende garn heller (helt sant!)
Jeg prøvde med noen knapper langs kanten, men det ble ikke helt perfekt det heller.
Løsningen ble en blonde fra Madeira. Den var i utgangspunktet litt stor, men en sprettekniv fikset det. Perkfekt!
Resultatet ble en yndig og søt lue, akkurat slik jeg ville ha den.
Med kasjmir blir det hverken kalde eller harde fakta, men sånn oppsummert var det 15 gram fantastisk kasjmir på pinne nr 2,5. Oppskrift fra Myk Start og går under det klingende navnet Liten Lue. Jeg strikket minste størrelsen og oppskriften er fulgt til punkt og prikke. Fristrikk og telefonsamtaler blir litt i meste laget, selv for meg.
32 cm blonde rundt fronten. Blonden er sydd på med maskin, men den er sydd på slik at luen kan brukes på begge sider dog med litt mer sylig blonde fra vrangsiden. Nevnte jeg at den er myyk?
Ha en strålende flott søndag!
share this on » |
{Pinterest} |
Jeg er nok en mester i å utsette ting. Og da sier det seg selv at den minste ting utgjør det største hinder. Og det fikk definitivt denne jakken oppleve.
Påbegynt for lenge, lenge siden og tiltenkt en bestemt liten jente. Jeg velger å ikke tenke på det faktum at denne lille jenten i disse dager blir storesøster. Til en gutt.
Joda. Ting tar som kjent tid. Grunnen til at ting tok tid denne gangen var delt mellom 1) uendelig mange kjedelige rettmasker og 2)post-it lappen med masketallene som var ulokaliserbar. Og man gidder i hvertfall ikke telle seg frem til hvor mange masker som skal legges opp til ermet? Hå neida.
Har jeg ikke strikket denne før? Joda. Har jeg lært? Tydeligvis ikke!
Sparket bak kom da jeg var i Bergen sist. Da tok jeg nemlig turen innom Knappehuset for å kjøpe knapper til jakken (som om jeg ikke hadde det fra før? ).
Ikke hadde jeg jakken med, og ikke visste jeg hvor mange knapper jeg ville ha i den. Men knapper klarte jeg å kjøpe. 5 forskjellige alternativer. I tillegg til noen til en Mariusbody jeg nok realistisk sett aldri kommer til å strikke (men det var en fin tanke. Dessuten kostet de røde knappene bare 2 kr stykket!)
Det tok ikke stort mer enn en kveld å få den ferdig. Litt mer om man teller trådfesting, knappeisying og halskantpåstrikking.
Den er strikket på pinne nr 2,5 og 124 gram babyull i rosa og brunt fra Dale kan strykes fra garnlageret.
Da jeg dampet jakken var jeg full av nytt mot. Så matchende bukse er allerede på pinnene. Tør ikke tenke på når den blir ferdig...
Ha en strålende flott helg!
share this on » |
{Pinterest} |
Nalle er en real kar i sin beste alder. Han har gjort sin plikt og vært fast følgesvenn for eieren i vel 25 år. Han har vært på tur jorden rundt, men har de siste årene bodd i Sverige.
Så skjer det som det ofte gjør og nå har Nalles eier fått en ny følgesvenn.
For at den nye følgesvennen ikke skal være ensom mens han er i Sverige har Nalle flyttet til Polen for å holde henne med selskap.
Nalle synes forsåvidt at det er greit, men synes litt synd på sin egentlige eier som nå er ensom i Sverige.
I går kom det en snerten sak frem fra symaskinen og Nalle er i ekstase! Han har fått en fru.
Hun er like tynn som han rundt halsen og bærer dermed preg av en liten barnehånds tvigrep.
Da jeg fortalte at hun skulle møte en kar som Nalle ble hun henrykt og pyntet seg med ballerinaskjørt og silkeroser i håret. Noen fotosession hadde hun ikke tid til, så spent var hun på å treffe sin nye make.
I skrivende stund nyter Nalle og hans Fru livet sammen her i Polen, lykkelig uvitende om at de må skille lag i slutten av neste uke. For da blir hun med Nalles tidligere eier tilbake til Sverige.
Og Nalle, nalle blir igjen i Polen.
share this on » |
{Pinterest} |
Her en vakker maidag fikk jeg et innfall. Jeg ville strikke stripete genser.
Og av en eller annen grun falt garnvalget på lin i kornblått og petrol.
Jeg la opp på pinne nr 2.5 og strikket iherdig i vei.
Etter et par striper var nederlaget et faktum. Øyelokkene føltes som sandpapir og halsen redusert til et sammentygget sugerør. Men gir man opp? Nisjda.
Armert med antihistaminer i varierende konsistens fortsatte jeg på genseren. Bolen ble ferdig på en kveld, ermene en annen. For at den ikke skulle bli liggende i ukesvis umontert ble trådene festet rett etter avfelling. At lingarn støver litt er tidenes verste underdrivelse. Det er forsåvidt diagnose: mild støvallergi også.
Genseren ble vasket og luftveiene jublet. Igjen sitter jeg med et stykk genser og vel 180 gram ustrikket garn.
Garnet er nå plassert lengst inn i kommoden- kanskje har jeg glemt hvor ille det var neste gang jeg ser det?
Kalde harde fakta er 78 gram lingarn fra Marks & Kattens (kornblå) og Yllet (petrol). Pinne nr 2,5 og tre kvelder fra start til slutt. To lilla knapper og litt skyllemiddel i vasken.
Utgangspunkt i dette mønsteret med noen endringer. Perfekt str 3-6 mnd.
Summa summarum er jeg godt fornøyd med resultatet, tross litt snufsing underveis.
share this on » |
{Pinterest} |
Helt siden jeg kjøpte det lette, hvite stoffet med hundekjeks har jeg hatt en plan om å sy en sommerkjole av det. Problemet har vært å finne et passende mønster.
På Ravelrunde fant jeg denne kjolen og fikk lyst til å prøve.
I garnbeholdningen fant jeg bare hvitt bomullsgarn. Da måtte det bare bli hundekjekskjole.
Overdelen ble strikket i en fei og stoffet ble klippet omtrent like fort. Men så stoppet det litt.
I dag tok jeg imidlertid fatt på delene og sydde kjolen ferdig.
I hodet vokste bildet av løpende småtær i duggvått gress, toner av latter og svingende skjørt.
Derfor er skjørtet dobbelt, med et fastsydd underskjørt av bløt tyll.
Ellers er kjolen veldig enkel. En enkel, nesten usynlig blomsterranke nederst på skjørtet og en gammel perlemorsknapp i ryggen.
Størrelse er ca 12-18 mnd. Stoffet kjøpte jeg på Åhlens for lenge, lenge siden, mens garnet var i en av fjorårets kalenderpakker. Det gikk med 26 gram garn på pinne nr 4. Stoffbiten jeg brukte var 80x150 cm, pluss en cm eller to til sømrom
Til slutt kan jeg ta med fiolene jeg har plukket til minne om Bestefar som ville blitt 70 rett før helgen. Jeg fant ikke Natt og Dag- fiolen, men den er ganske fin denne også.
Ha en fin søndag!
share this on » |
{Pinterest} |
Etter den store sokkestrikkepåsken kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er på god vei til å bli en sokkestrikker.
Tanken på å strikke sokker fremkaller ikke lengre frysninger langt nedover ryggen og det er ikke akkurat som om jeg aldri har brukt pinne nr 2 tidligere...
Det var derfor med mål og viten at jeg bestilte større mengder sokkegarn og små sokkepinner hjem til Bergen i påsken.
Dette paret er stikket av 59 gram Kaffe Fassett fra Regia, på pinne nr 2.
La opp 64 masker, strikket vrangbord og fortsatte med rettmasker i det uendelige. Hælen ble forsterket før rettmaskene fortsatte på foten. Vips- en ferdig sokk.
For at ikke sokk-nr-2-skekken skulle inntreffe, ble sokk nr det eneste som ble med til HK. Og da jeg kom hjem noen timer senere, var det bare tåfellingen som gjenstod.
Genialt!
Det er i hvertfall et synlig bevis at jeg nesten er kurert mot sokkestrikkeskrekken min når jeg nå har bestilt strømpepinner nr 1,5. Eller hva?
Ha en strålende flott mandagskveld!
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Har du noengang begynt på et nytt prosjekt, vært full av ferdigsstillelseslyst, strikket som en helt, for og så miste piffen totalt?
Vel. Det har jeg. Mer enn en gang.
Det berømmelige flettesettet er så definitivt et slik tilfelle.
Det begynte en onsdag i 2006 en gang, da jeg fant mønster på en den berømmelige flettejakken i Familien.
Jakken ble snarlig påbegynt, og de første 4-5-6 radene med fletter var kanonfestlig. Så dabbet det sakte men sikkert av.
Jakken ble omsider ferdig, det samme gjorde buksen som jeg lagde eget mønster til. Så var det luen da. Luen var påbegynt da den ble med på flyttelasset til Polen i sept. 07, i det vage håp om at den noengang kom til å bli ferdig. Men den ble raskt plassert nederst i kurven. 
Da jeg nylig tok den frem fra dens skjulested, innså jeg at det ikke manglet stort mer enn en 3 cm fletter, vrangbord, løpekant nede og isying av for. Ting tar tydeligvis tid. Den ble ferdig nå.
Luen er strikket i babyull fra Dale på pinne nr 2.5. Den har fletter over det hele, og er foret med myk bomulljersey.
Foret er klippet i ett stykke og sydd sammen på maskin, resten er sydd for hånd.
Vidunderet passer til et babyhode som er 3-6 mnd. At det er samme str som jakke og bukse, er ren og skjær flaks.
Nå gjenstår det bare sokker før jeg for alvor sier meg ferdig med disse flettene. Og de sokkene kommer jeg nok tilbake med om et år eller noe sånt. Først må jeg nemlig finne et mønster som passer. Og så må jeg.... Igjen - Ting tar tid.
Håpløs, hvem, jeg??? Næsjda.
Ønsker deg en fortryllende lørdag. Min skal først tilbringes ved symaskinen, så ved en grill i parken. Som bildene viser er det fortryllende sol og herlige varmegrader i Polenlandet fortiden. Hvilken lykke!
share this on » |
{Pinterest} |
Da er jeg tilbake i Polen, etter å ha hatt en fabelaktig flott ferie i Bergen. Som vanlig er det så som så å komme tilbake, men det er klart det hjelper litt på at sommeren er på plass.
For det er den så definitivt!
Like før jeg reiste hjem var jeg rastløs til tusen, og kreativiteten ville ingen ende ta. Etter å ha lagt opp til fire nye prosjekter, strikket en pinne eller to, for og så rekke opp, bestemte jeg meg for å legge pinnene bort for kvelden.
Men noe måtte jeg da gjøre.
Innerst inne i kjøpmannsdisken min fant jeg noen meter tyll. Noen minutter senere var 50 meter lyseblå tyll klippet opp, og et lite ballerinaskjørt påbegynt.
En lang telefosamtale senere var silkesløyfen på plass og skjørtet ferdig.
Livvidden på skjørtet er 56 cm men i og med at det er elastisk strikk i livet, så passer det nok til både 7- og 8-åringer også. Skjørtet stikker 17 cm ut på hver side og er skikkelig fluffy med flere lag tyll.
Det var ganske kjekt å lage tyllskjørt igjen etter gammelt, så i dag har jeg vært på posten og hentet 600 meter tyll.
Ha en strålende tirsdag!
share this on » |
{Pinterest} |
share this on » |
{Pinterest} |
Helt siden lillebror fikk januarluen i januar, har hans far uttrykket et ønske om en lik.
Kombinasjonen av konkurransen på Hobbyboden i begynnelsen av måneden, et drøyt nøste Noro og bursdag ved påskeslutt førte til at det ble januarlue til lillebror-pappaen.
Luen er strikket i en fei av 40 gram Noro Silk Garden Lite på pinne nr 4. Mønsteret er fremdeles Boy Hat fra januar.
Da luen var avfelt var det fremdeles litt tid til konkurranseslutt, så da ble de resterende 20 grammene omgjort til to pulsvanter. Stort enklere kan det ikke gjøres- noen og tredve masker på pinne nr 4, rillestrikk til det var tomt for garn. I og med at det gikk like mye garn med til begge luene, ble pulsvantene helt like. Sånt kan man like
Bildene er tatt i forbindelse med konkurransen og i og med at settet er innpakket og avlevert, så får det duge.
Så er det bare å håpe at settet faller i smak og at det blir en fornøyd lillebror-pappa.
Ha en strålende flott påskeaften!
Jeg storkoser meg i Bergen, regnbyger til tross.
share this on » |
{Pinterest} |
Da har omsider påskeroen senket seg, og påskeferien er i gang.
Og hva passer vel da bedre enn en invitasjon til Mannes Påskeparty?
Den siste uken har vært ganske heavy ladet med diverse prøver og praktiske øvelser, så dermed var det ekstra godt å kunne åpne vinflasken og la skuldrene senkes.
For første år på så lenge jeg kan huske har jeg ikke hatt et snev av påskestemning.
Joda, et par kyllinger og påskelam er spredt rundt i leiligheten, og påskeliljene er på plass såvel som sjokoladeegg i en skål.
Men å ha obligatorisk undervisning på skjærtorsdag, det blir litt feil.
Derfor gleder jeg meg masse masse til å reise til Bergen i morgen, hvor jeg har en plan om å ikke gjøre annet enn å eksistere.
Nå skal jeg kose meg med sjokoladeegg og vin mens jeg pakker og vasker leiligheten!
Ha en fabelaktig flott påske!
share this on » |
{Pinterest} |
Her en natt for noen uker siden fikk jeg ikke sove. For å få nattetimene til å gå litt fortere, surfet jeg rundt på nettbølgene for å finne nytt strikketøy. Og det gav resultater.
Like før jul fikk jeg et nydelig håndfarget sokkegarn av HKangora, som har ventet på at jeg skulle mote meg opp til å strikke sokker. For jeg er som tidligere nevnt ingen sokkerstrikker.
Men så er det noe med disse nattetimene som får en til å tro en kan mestre det meste. Så da jeg fant dette mønsteret, kvesset jeg pinnene og satte i gang og strikket natten bort.
Vel, etter å ha felt av den første sokken dagen etter, fant jeg ut det gjerne ikke var så dumt å prøve for å se om den faktisk passet. Noe den definitivt ikke gjorde.
Jeg velger å tro at det stod med liten skrift at dette var herresokker. Jeg innser vel at det heller var mitt komatøse selv som gjerne ikke helt gjennomleste mønsteret før start. Jaja. Sånn går det når man gjør ting man egentlig ikke helt kan på et tidspunkt man egentlig ikke burde i dunkel belysning.
Dermed ble sokken rekket opp mens hver maske ble forbannet (om du skulle lure- en herresokk på pinne 2,5 består av ganske mange masker)
I et par uker ble hatforholdet til garnet, mønsteret og pinnene dyrket, før jeg bestemte meg for å prøve på nytt i forrige uke. Denne gangen på dagtid og i et uthvilt sinn.
Maskeantallet ble redusert og vrangborden endret for å gjøre overgangen til fletten penere. Økte til 4 m perlestrikk før og etter fletten, og strikket fletten over 6 pinner istedet for 7.
Synkront med at sokkene vokste, gjorde gradestokken likeså. Og når de ble ferdige i god tid før forrige ukes konkurranseslutt, viste gradestokken nærmere 20 grader. Etter at de var vasket og blokket på søndagen, var det 21 grader i skyggen. Med andre ord har de ikke vært i bruk annet enn under fotografering på toalettlokket en sen kveld (sånn går det når det eneste stedet man har dagslyspærer i taket er på badet)
Jeg kan heldigvis (?) trøste meg med at jeg går både en og to og tre nye -26 graders vintre i møte, og da, da vil de være gode å ha. For jeg er sikker på at det ikke finnes noen andre sokker i hele verden som varmer så godt som dem man har strikket selv!
Jeg ligger i skrivende stund på verandaen og leser (joda..) biokjemi og virkelig nyter varmen.
Blir kaldt å reise til Bergen på fredag, så sokkene får nok bli med!
Jeg håper du har en fortreffelig påske.
share this on » |
{Pinterest} |
Da jeg gikk hjem fra byen her en natt, oppdaget jeg to greiner som dannet et hjerte på bakken.
Jeg gikk videre hjem, greinene innklistrert i hjernen.
Da jeg i går våknet til strålende solskinn bestemte jeg meg for å ta en tur i skogen for å finne flere greiner. En tur innom nærmeste alt-mulig-butikk for å kjøpe avklipper, men endte opp med en helt vanlig saks.
Ut på tur, aldri sur. Skogen var herlig og vårlig. Fuglene kvitret i hvert tre, bakken dekket av hvitveis.
Tilbake gikk jeg gjennom byen med favnen full av greiner. Første del fullført. Easy peasy.
Så kom den andre delen. Og den var litt verre. Hvordan i alle dager skule jeg få disse greinene til å bli noe som lignet det bildet jeg hadde i hodet?
Armert med musikk og et stort vinglass var jeg klar for dyst. Småkvister ble kuttet av , knopper likeså. Dette gikk jo strålende.
Etter litt innså jeg derimot at dette definitivt ikke gikk uten noen hjelpemidler. Så da fant jeg litt ståltråd i skuffen min, og det ble redningen.
Jeg knyttet og bandt og knyttet og bandt litt til. En drøy time senere var saken ferdig. En brukbar hjerteform som minner vagt om utgangspunktet.
Hjertet henger for øyeblikket på veggen over TV'en, men kanskje blir det flyttet ut i gangen med tid og stunder.
Det måler en drøy meter fra spiss til spiss, og ble ganske så fint om jeg skal si det selv.
Ha en strålende sødag!
Her skinner solen og Brann spiller i kveld. Kan det bli mer vår?
share this on » |
{Pinterest} |
Innlegg
Alle kommentarer
