Nok en helg går mot slutten, og denne helgen ble tilbrakt i et solfylt Warszawa. Herlig å komme seg litt bort, men er ikke så alt for ille å komme tilbake til B-stok heller. I hvertfall ikke når det er solskinn og 19 grader. Sånt liker man.

På to-do listen min, har Elizabeth Zimmermanns BSJ vært oppført lenge. Men så for noen uker siden var plutselig dollarkursen veldig lav ( noe den forsåvidt er fremdeles) og jeg kom over det herligste håndfargete garnet på Etsy.

Regnet litt på det, og fant ut at et hespe skulle holde. Noen dager senere la jeg opp til BSJ, på pinner nr 4. Strikket på med godt mot, fort gikk det også. Men så kom jeg til økningene. Og da var det slutt på det herlige EspressoBerry garnet mitt. Hva nå? Det skulle da virkelig være nok?

Joda, sender en mail til garnkunstneren og får beskjed tilbake om at dette var et limited edition garn, og hun ikke komer til å lage mer. Fortvilet sitter jeg igjen med en halvstrikket trøye og ikke mer garn.

To sekunder før jeg rekker hee bestyret opp, så sjekker jeg i garnskuffene mine, for å se om jeg kan finne en nødløsning. Og joda. Dobbel brun babyull kan funke som erstatning det. Eller, det må funke som erstatning.

Så da strikker jeg videre, med fornyet pågangsmot. Tross uforutsette bunnpunkter, tok det ikke mer en tre dager å strikke trøyen. Litt ventetid på montering, men det er jo nesten en selvfølge.

Tilsammen gikk det med 100g EspressoBerry og ca 50g babyull.

En endring jeg gjorde, var å strikke avrundede hjørner foran, og kun ha en knapp som lukning. Synes det ble riktig så flott. Fargene er litt mørkere enn hva det fine vårværet viser, og halsåpningen er ikke så knapp som bildet sal ha den til.

Ellers, så må jeg få si- Gratulerer så mye med 42 års-dagen til mamman min!