Har du noengang begynt på et nytt prosjekt, vært full av ferdigsstillelseslyst, strikket som en helt, for og så miste piffen totalt?
Vel. Det har jeg. Mer enn en gang.
Det berømmelige flettesettet er så definitivt et slik tilfelle.
Det begynte en onsdag i 2006 en gang, da jeg fant mønster på en den berømmelige flettejakken i Familien.

Jakken ble snarlig påbegynt, og de første 4-5-6 radene med fletter var kanonfestlig. Så dabbet det sakte men sikkert av.
Jakken ble omsider ferdig, det samme gjorde buksen som jeg lagde eget mønster til. Så var det luen da. Luen var påbegynt da den ble med på flyttelasset til Polen i sept. 07, i det vage håp om at den noengang kom til å bli ferdig. Men den ble raskt plassert nederst i kurven.

Da jeg nylig tok den frem fra dens skjulested, innså jeg at det ikke manglet stort mer enn en 3 cm fletter, vrangbord, løpekant nede og isying av for. Ting tar tydeligvis tid. Den ble ferdig nå.

Luen er strikket i babyull fra Dale på pinne nr 2.5. Den har fletter over det hele, og er foret med myk bomulljersey.
Foret er klippet i ett stykke og sydd sammen på maskin, resten er sydd for hånd.
Vidunderet passer til et babyhode som er 3-6 mnd. At det er samme str som jakke og bukse, er ren og skjær flaks.

Nå gjenstår det bare sokker før jeg for alvor sier meg ferdig med disse flettene. Og de sokkene kommer jeg nok tilbake med om et år eller noe sånt. Først må jeg nemlig finne et mønster som passer. Og så må jeg.... Igjen - Ting tar tid.
Håpløs, hvem, jeg??? Næsjda.

Ønsker deg en fortryllende lørdag. Min skal først tilbringes ved symaskinen, så ved en grill i parken. Som bildene viser er det fortryllende sol og herlige varmegrader i Polenlandet fortiden. Hvilken lykke!