Innimellom er det greit med noe som er like kjapt både på og av pinnene, denne lille luen er det perfekte eksempel på et sånt prosjekt.
Og når man i tillegg får brukt opp rester, så er det enda greiere.

Luen er strikket i siste rest Fin fra det stripete evighetssjalet. Og da mener jeg virkelig siste rest, det var ikke mer enn akkurat nok til å feste tråden på i-corden til slutt. For en gangs skyld slo ikke restegarnsforbannelsen til, kanskje har jeg rett og slett blitt rågod til å beregne garn på mine eldre dager?

Luen i seg selv gjør absolutt nytten som den er, men litt kjedelig er det rimelig å si at den er. Og så har jeg jo en og annen rosa rest fra den stripete rosa jakken.

I et svakt øyeblikk tenkte jeg at strikket blomst var tingen. Og joda, strikket blomst ble bra, det. Men neste gang skal jeg så definitivt strikke en blomst som ikke er i tusen forskjellige deler. Drøye tredve tråder var det til slutt som skulle festes. Men når valget står mellom å pugge inn ørti-pørti forskjellige behandlingsmetoder av hepatitt og å feste en drøss med tråder, så blir valget egentlig ganske lett. Og det er jo ikke akkurat som om den hepatittbehandlingen forsvinner med det første, heller.

Uansett, blomsten ble fin den og så fikk jeg til og med brukt noen av de hundretusen glassperlene jeg kjøpte for noen år siden. Det fantastiske prosjektet de var tiltenkt har latt vente på seg. Men kanskje til sommeren?

Ha en strålende flott tirsdag

__________________________________________________________
For once I turned out to be right in my optimistic calculations. Because I figured that the left overs from the stripy shawl might be enough for a little hat. And right I was, although just barely.
Seeing that the hat itself was rather boring, I used some of the pink left overs and knitted a little flowed. Some seed beards in the middle and voila- a not so boring baby hat.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »