Det har vært stille dager her på bloggen i det siste, noe som skyldes at jeg har vært på tur. Københavnhelgen (hvor genserene ble en stor suksess!) ble avløst med en spontanuke i Bergen. Men nå er jeg altså på plass i Polen igjen.

Innimellom blir jeg grepet av kreative innfall, gjerne som en konsekvens av sene nattetimer på verdsveven.
Et par dager etter kom det en stor pakke med tapetprøver fra Tyskland.
Den opprinnelige planen er foreløpig satt på vent men en ny plan ble til på flyet til Bergen. I Bergen fant jeg fyrstikkesker og resten gikk av seg selv.

Resultatet av et par timer med måling, klipping og liming resulterte i en drøss med nypyntede fyrstikkesker. Og resutatet ble betraktelig bedre enn jeg hadde våget å håpe på. Fabelaktig!



Siden jeg strengt talt ikke har bruk for så mange fyrstikkesker, og det er begrenset hvor mange fyrstikker bestemoren som har alt trenger, så har jeg lagt noen av dem for salg i den nyåpnede Eplabutikken . Kanskje du har en bestemor som har alt?

Jeg må også få takke for de kjekke kommentarene til forrige innlegg. For å svare på spørsmålene; så er det prikkete stoffet kjøpt her . Butikken er proppfull av flotte stoffer, treknapper og bånd. Så du er herved advart. Det kan være vanskelig å begrense seg :)
Og til dere som lurer på hva flashcards er, så er det små kort (typ A5) med kortfattet informasjon om forskjellig. I dette tilfelle om luftveissykdommer. Med andre ord er det en genial måte å bøte på en medisinstudents dårlige samvittighet når mordvåpenbøkene ikke får være med i bagen.

Ønsker deg en herlig uke!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Nå reiser jeg straks på tur.
Som den flittige student jeg er, så har jeg ikke helt samvittighet til å ta en helg med lesefri sånn midt i semesteret. Løsningen blir derfor Flashcards til tog, fly og buss. Genialt.
Men så var det dette med stor veske med alt for mange ting. Og tanken på noen og femti løse flashkort i vesken er nok til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

I går fant jeg derfor frem nyinnkjøpt linstoff med prikker og det tok ikke mange minuttene før en liten pose til flashkortene var ferdig. Froskebåndet kjøpte jeg på Etsy i fjor og jeg synes det passet sånn passelig her. Lukkemekanismen er den samme som på stetoskopposen, nemlig rutete bånd med en perlemorsknapp til "lås"
Ellers må jeg få si tusen takk for hyggelige kommentarer på forrige innlegg. Det er veldig kjekt!
Gensere er nå pakket ned i bagen og jeg er snart på vei til wonderful, wonderful Copenhagen.
Men først- forelesning i indremedisin.


Ha en strålende fantastisk helg! Det skal nemlig jeg :)

share this on »

{Pinterest}

11 Comments »

For nesten tre uker siden var jeg litt impulsiv og bestilte helgetur til København.
Nesten tre uker har gått veldig fort og på torsdag reiser jeg på tur.

I København bor noen gode venner. Og gode venner er det alltid kjekt å ta med noe til.
Omtrent samtidig som bekreftelsesmailen fra Norwegian var på plass, var jeg dypt i tenkeboksen på hva gode venners barn kunne få. Ville jeg klare å strikke to gensere på nesten tre uker?
Jeg kom imidlertid raskt ut av tenkeboksen, for noen var enda raskere til å utfordre meg. Og da er det gjort. Oppdrag: 2stk Nøstebarngensre på under tre uker.

Første problem på veien kom allerede fem minutter senere, men snille Vibbedille hjalp en strikker i nød og vips hadde jeg lagt opp til genser nr 1.

Genser nummer en var selvfølgelig også den minste. Så den ble ferdig etter en vanlig helg med strikking. Genser nummer to, derimot, var vesentlig seigere. Uansett hvor mye jeg strikket så virket det som om jeg aldri kom noen vei. For å forsikre meg om dårlig progresjon bedrev jeg litt vinstrikking innimellom. Og det er vel en kjent sak at det som regel ikke ender så bra.

Men så var det dette med tidspress, da. Og tidsfristen kom nærmere og nærmere. Jeg fikk et bilde av meg selv feste tråder ved bagasjebåndet i Kastrup. Typisk meg.
I går tok jeg derfor meg selv hardt i nakken og strikket ferdig raglanfellingen. Det var gjort på tre timer. Så var det trådfesting, knapper og pingviner. Men jommen sa jeg smør. Jeg ble ferdig.

Om jeg skal være helt ærlig er jeg over gjennomsnittslig fornøyd med meg selv og synes resultatet ble kjempeflott!
Garnet er blålilla og mørk brun lammeull fra New Zealand og tilsammen gikk det med 186 gram til størrelse 2 og 4 år. Jeg har brukt pinne nr 3 og mønsteret er Genser med Raglanfelling fra Nøstebarn. Med litt endringer som seg hør og bør.
Pingvinene er spesialimportert fra Bergen for anledningen og kommer fra Stoff og Stil. De blå perlemorsknappene er fra Visby mens de stjerneformede perlemorsknappene er fra Cardiff.

Så nå gjenstår det bare å håpe at to små gutter i København blir fornøyd med dem. Og at gode venner liker håndvask. Man kan jo håpe :)

Ha en herlig tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

20 Comments »

Lørdag var det storrengjøring i Sommerfuglheimen.
Lykken var stor da jeg endelig kunne sette meg ned i ro og mak med en stor kopp te og litt småputtel.
Småputtelet denne kvelden var en drøss med små perler som skulle bli til små perleballer.
At det er lenge siden jeg sist lagde slike, det er det ingen tvil om. At det var mye lettere sist, det er det heller ingen tvil om. Men det gikk da på et vis denne gangen også.

Til slutt ble det i hvertfall fire nye perleballer. Det burde da være nok til et sett.
To av dem fikk ørekroker i sølv og ble ørepynt i en fei. Den neste ble enda raskere omgjort til et anheng. Den siste fikk, etter en hel haug med knyttede knuter, henge å dingle på et armbånd.


Da lørdag var blitt til søndag var settet ferdig. En hel drøss med små ferskvannsperler var forvandlet til perleballer. Jeg har fremdeles nok miniperler til et par til, så gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før jeg har glemt hvor mye småpirk det er :)

Her skinner solen og det er nesten så man ikke merker at det er minugrader ute. Nesten.
Ha en flott mandag!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Nå er jeg straks klar til årets Halloween feiring, i år utkledt som død svane.
Svanen er nysydd og på plass. Flere bilder og fakta kommer etterhvert. Nå skal feires.

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »

Jepp, det er meg.
For omtrent samtidig som det første tantegullet ble født begynte jeg på dette teppet. Og det er nesten to år siden.

Jeg kom så langt som å sy sammen ruter til remser. Men da jeg skulle sy sammen remser til teppe oppdaget jeg at det hadde blitt kluss med rutesammensetningen. Det var rett og slett klin umulig å forhindre to like ruter ved siden av hverandre. Og det funker jo ikke.


Du husket kanskje at jeg på sensommeren kjøpte meter på meter med bånd? Vel, nå er i hvertfall halvparten brukt og jeg er kjempefornøyd med resultatet.


Ha en strålende flott helg!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Vesken min er alltid full av ting når jeg skal på skolen.
Labfrakk, sko, matpakke, bøker, penner, stetoskop og i det hele tatt er i et evig kaos og jeg er godt lei av å ikke finne det jeg leter etter.

For å få litt bukt med kaoset har jeg i dag sydd en pose til stetoskop og annet utstyr. Man kan jo ikke annet enn å bli glad av Eric Carle's evig sultne larve. Så da jeg kom over dette stoffet på museumsbutikken til Eric Carle museet var det plutselig på vei til meg. Nostalgi på høyt plan- svupp var jeg tilbake femten år; med musefletter og rosa selebukse.

Posen er av den enkle typen og ble sydd i en fykende fei. Fin ble den og den passer ypperlig til formålet. Lukkemekanismen er oransje silkebånd og en stor, rød perlemorsknapp.
Ikke den ting en knapp ikke kan brukes til :)

Så nå blir det ordnung i vesken til morgendagens sykehustur. Me like.

Ha en strålende flott mandag!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Jeg er nok ikke den eneste som har fulgt med på TV-aksjonen i kveld, Brannkamp til tross.

Jeg har som kjent i det siste holdt på med en omfattede knappesortering, og etterhvert som antallet vokser er det fler og fler på hjemmebane som har synspunkt om denne samlingen.

For å svare på tiltale bestemte jeg meg derfor for å gi en krone for hver perlemorsknapp i samlingen min til kveldens TVaksjon.
Knappene er nå talt opp og 971 kroner er overført til aksjonen.

Som student i utlendighet hadde jeg ikke mulighet til å gå med bøsse i dag så da synes jeg dette var en fin måte å gi litt tilbake på.

Ønsker deg en fortsatt fin søndagskveld!

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

Jeg har lenge lekt med taken på å strikke Mariusgenser til meg selv og da Sandnes kom med rundsalmønsteret var det ikke tvil lengre. Jeg skulle strikke Mariusgenser.

Mens det enda var vinter var jeg i Trondheim en tur. Der kjøpte jeg garn til genseren og strikket iherdig i vei. Jeg kom tilbake til Polen og fortsatte å strikke. Ute var det mange mange minusgrader og jeg gledet meg stort til å bli ferdig med den varme genseren min.


Men så gikk det som det måtte gå. Jeg la den fra meg uten å skrive ned hvor i mønsteret jeg var kommet. Og slik ble den liggende lenge. Veldig lenge. Faktisk i over et halvt år. Genseren ble med til Bergen på sommerferie for å bli ferdig. Motivasjonen var imidlertid kortvarig. For med temperaturer på tjuetallet fristet vintergenserstrikk lite. Og svupp inn i skapet med genseren.

I skapet ble den liggende hele sommeren, helt til jeg for noen uker siden skulle begynne Polenpakkingen. Genseren falt bokstavelig talt i hodet på meg og før jeg fikk lagt den trygt tilbake hadde noen klart å komme med sarkastiske kommentarer om progresjonen.


Jeg skjønte fort at det faktisk ville bli umulig å ta en uferdig Marius med tilbake til Polen. Og når noen i tillegg veddet på at jeg ikke kom til å bli ferdig før jeg skulle dra, vel, da var det ikke stort annet å gjøre enn å sette seg ned med mønsteret og telle.
Og jeg talte. Og talte. Strikket tilbake og talte litt til. Men jeg klarte da tilslutt å finne ut hvor jeg slapp sist. Maskemarkører sier du? Pft.


Med nytt mot sneglet maskene seg unna. Jeg sukket og stønnet, bannet og i det hele tatt forbannet den idiotiske genseren. Men så var det dette veddemålet da. Så jeg strikket en maske til. Og enda en.

Genseren ble ferdig i god tid før vi skulle dra. Det vil si, den var ferdig strikket. Men siden det også var kriteriet for veddemålet så jeg ikke helt poenget med å feste trådene med en gang. Så da lot det vente på seg. Damping og sånt tar også ganske lang tid, om noen skulle lure.



Jeg synes den så litt stor ut underveis, men da jeg prøvde den ca en tredjedel i mønsteret så det greit ut. Og jeg forbannet meg på at om den ble for stor så skulle jeg spise meg inn i den.

Vel. Å spise seg inn i denne tror jeg blir litt vel drastisk. Og dessverre krymper ikke Smart i vask. Så da får jeg heller trøste meg med at jeg vant veddemålet og fikk et kjempeflott perlearmbånd fra Pilgrim i premie.
At genseren forblir hos meg er heller tvilsomt. Men enn så lenge er det en flott sofagenser til nullgradersdager som denne.

Ha en strålende flott lørdag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Fullt så mange er det gjerne ikke, men jeg er godt på vei.

Jeg har vært i en ryddestim i det siste og da er det vel på tide å fullføre knappesorteringen som ble påbegynt i fjor?

Da jeg begynte i fjor skjønte jeg fort at den geniale sandkakeformen min ikke var fullt så genial likevel. Og nye geniale ideer lot vente på seg.
En rask luftings av problemet brakte mange gode forslag på bordet og fargesorterte knapper på småglass vant frem.

Fargesorteringen er i full gang, foreløpig er det de rosa knappene som både har blitt sortert og talt.
Tilsammen er det 738 knapper i forskjellige former og størrelser. Det eneste de har til felles er at de er i plastikk alle sammen. De i glass og perlemor skal nemlig få være for seg selv.


Nå skal jeg lese litt til slik at jeg kan forsvare videre knappesortering. Jeg gjenoppdager knapper som jeg ikke kan huske, knapper kjøpt i koselige stunder og knapper med affeksjonsverdi. En knapp er så definitivt ikke bare en knapp :)

Ha en strålende flott tirsdagskveld!

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Når man skal tilbringe mange mange timer i en bil er det viktig at man er sikker på at man har underholdning hele veien. Hvis ikke kan det fort bli kjedelig. Og det er jo ikke ønskelig. Spesielt siden man er stuck i en bil likevel.

Like før vi skulle dra slo det meg at Tantegullteppet som jeg strikket til lille S i grunn er genial bilstrikk. Dermed var det avgjort og garn ble handlet inn.


Teppet ble påbegynt på Voss og så ble det strikket jevn og trutt til vi kom til Sandefjord. I Sverige var det min tur til å kjøre men i Tyskland vokste teppet. Rett utenfor Warszawa ble midtseksjonen ferdig, omtrent samtidig som det ble for mørkt til å strikke med mørkt garn.
Så da fikk opplukkingen av masker vente.

Vel fremme i B-stok ble en hel haug med masker plukket opp og etter en del pinner ble enda flere masker felt av. Teppet ble blokket til 95x95 cm og veier 200 gram.


Teppet er strikket på pinne nr 4,5 i mørkebrun og pudderblå babyull fra Dale og er rett og slett ganske fantastisk.

Teppet er nå på vei i posten. Det skal til Norge og varme en liten gutt som blir født når oktober nærmer seg november.
Til slutt må jeg si tusen takk for alle de kjempekjekke kommentarene på heldressen. Det varmer like mye som dressen gjør :)

Ha en strålende flott fredag. Her skinner solen og det ser ut til å bli en bra helg.

share this on »

{Pinterest}

11 Comments »

Husker du Sneakpeaken?
Vel. Det er med stor glede at jeg endelig kan presentere min nye venn: Heldressen. Nå med egen personlighet.

Å strikke en heldress til meg selv er noe jeg har tenkt på i lengre tid. Spesielt sene vinterkvelder på biblioteket med iskald trekk fra vinduet. Eller under overtrekksbuksen tidlige vintermorgener når gradestokken kryper mot minus 30. Men så var det dette med tanke og handling. Det er visstnok to helt forskjellige ting. I hvertfall var det det lenge.

Da jeg var i Bergen i våres kom Kiwa med nesten to kilo Hubro. Med andre ord skjønte jeg at jeg nå hadde muligheten en gang for alle. For heldress str Tora på pinne 10? Easy peasy.



Litt problemer ble det på veien og jeg vil tro at jeg tilsammen har rekket opp en drøy meter. Og for hver gang jeg måtte rekke opp (hæ? skal det ikke være plass til to Toraer i dressen?) ble udyret lagt bort i minimum en uke.

Tilslutt pakket jeg dressen ned i bagen min og reiste til Bergen hvor jeg skjønte at det var now or never. De siste pinnene ble strikket stående og dressen ble ferdig den. Knapper fikk den og. Det var bare denne personligheten som lot vente på seg. Helt til i kveld. Da fant jeg frem øyefargen (tusen takk Gompi!) og heklet to øyne, i og med at maskesting definitivt ikke er min greie.

Resultatet- et stk heldress med egenvekt på nesten 1800 gram. Dressens opprinnelige bruksmål som biblioteksovn er jeg ganske sikker på at falt bort på veien. Den er nok ikke helt egnet for almuen. At den er knallgod på alenekvelder i sofaen er det i hvertfall ingen tvil om :) Det at det fremdeles er plass til halvannen Tora (spesielt i lengden) det velger jeg å overse.


I tilfeller som dette mener jeg at bilder sier mer enn tusen ord. Så derfor tror jeg at bildene for det meste skal få tale for seg selv. Enjoy!

share this on »

{Pinterest}

36 Comments »

Sommeren er over og høsten er kommet for å bli.
I dag er siste dag av sommerferien og ute regner det.
Jeg sitter inne med høstens første snufsende nese og er rastløs til tusen.
Ikke orker jeg å gå ut i regnet og TVunderholdningen en søndag formiddag er heller laber.
Hva gjør man da?
Jo, man går løs på hobbyskjenken. Armert med pågangsmot og ryddevilje tok jeg for meg skjenken. Og jammen var det bra jeg startet tidlig i dag, for her er det mange timers arbeid. Skapet med det rare i er ferdigryddet og nå har jeg gått løs på skuffen med sytilbehør og broderigarn.
Båndskuffen er i likhet med knappeskuffen et langtidsprosjekt, det må nok flere søndager til for å få de ferdig.
Men nå er i hvertfall broderigarnet sirlig sortert. Det er da ikke verst bare det?

Ha en strålende flott søndag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Jeg jobber for tiden aktivt med å redusere antall påbegynte prosjekter.
I går var det den o så kjedelige kjolen som stod for tur. Kjolen ble påbegynt en gang i sommer og fikk være med til Hellas fo å bli ferdig. Og der hadde den nok også blitt ferdig. Hadde det ikke bare vært for at jeg i et korttenkt øyeblikk tenkte at det var nok å ta ett nøste med på tur.
Timene på Gardermoen forsvant fort de, det gjorde garnet også. Veldig fort.

Da jeg så kom hjem var det fremdeles ørti pørti masker og et stk to-tredjedels ferdig kjole.

Oppskriften på å gjøre slikt ferdig er som følger:
1) man finner frem et glass vin
2) sitter seg godt til rette i sofaen med noe kjekt på TV. I mitt tilfelle snakker vi Greys og Bones.
3)man sukker tungt og strikker
4)og strikker litt til
5)tror man har strikket langt nok så man feller av.
6)innser at man ikke har strikket langt nok og må tenke kreativt
7) legger opp ørti pørti masker og strikker glattstrikk til det nesten er slutt for garn
8) strikker riller og feller av når det er noen meter igjen
9) syr på den nystikkede biten rett under den for korte kanten.

Og vips bom bang- et stk ferdig kjole.

Kjolen er godt inspirert av Elvirakjolen. Husket jeg at jeg hadde kjøpt mønsteret? Nei.
Dermed ble det noen gode Torafiseringer underveis. Sånn som maskeantall, antall hull i hullraden og ikke minst, full lengde. Men den ble da gresselig fin likevel?
Det synes i hvertfall jeg,

Hver eneste meter av de 150 grammene koksgrå Mini Alpakka ble brukt og kjolen er sånn ca 12 mnd i kjolestr. Som tunika kan den nok passe i flere år.
De tre lyse turkise perlemorknappene i ryggen er fra knappekuppet mitt på Panduro og båndet er fra de dagene Donna Design fremdeles var i drift.

Selv er jeg kjempefornøyd med resultatet, selv om det var en uendelig lag reise for å komme hit. Jeg har en spesifikk liten mottaker i tankene. Så gjestår det å se hvem sitt juletre den dukker opp under :)

Mariusrapport: Ligger nå til tørk. Alle trådene er festet men jg er langt i fra full av begeistring.
Mer om det neste gang.
Until then- Tudelu

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

Det har vært stille på bloggen i det siste og det har sine grunner.
Først var jeg en uke på en gresk øy. Så var det et par hektiske dager med de fineste menneskene i Bergen før bilen ble pakket til bristepunktet og snuten ble vendt mot Polen.

Første stopp på bilturen ble Stavkirken i Undredal kl 05.30 mandag morgen. Tunnelen videre var stengt og ved siden av Norges (verdens?) minste stavkirke var det epletrær. Epleslang tidlig om morgenen kan absolutt anbefales. Ikke var de sure heller. Lykke.

Videre gikk turen til Sverige og Tyskland før vi nådde målet fireogførti timer etter start.
Vel fremme i Polen har det gått i ett.
Pappa mente jeg manglet en lenestol. Så da kjøpte han det. Og masse annet.
I fryseren er det pappapizza, lyset over kjøkkenviften virker igjen og vinduene mine er speilblanke. Ganske kjekt å ha familie på besøk i grunn :)

Dagens bilde viser det som skulle vise seg å bli et evighetsprosjekt. Wallwords skryter så fint på nettsiden om hvor enkelt og raskt det er å fornye en vegg. Jauda.

Lenge før sommeren bestilte jeg denne teksten på nettopp Wallwords.com til soverommet mitt. Noen uker etter kom den i posten og jeg leste bruksanvisningen nøye. Den medfølgende ispinnen funket som bare juling til å får bokstavene fra papir til vegg. Men den funket også veldig godt til noe annet, nemlig å få malingen på veggen til å feste seg til papiret. Det var jo ikke meningen. Langt derifra.
Enkelte av bokstavene løsnet og en sen søndagskveld hadde jeg kun skolelim for hånden. Men det funket på et vis det og.

Etter å ha irritert meg i mange mange måneder, dette er jo tross alt noe av det siste jeg ser hver kveld før jeg sovner, ble pappa & co med på malingsbutikk. Med en liten tapebit med maling klarte vi å finne frem til malingen. Og malingen fikk vi på 2dl pose til fire kroner.

Spenningen stod i taket da jeg skulle tette igjen "hullene" og jammen sa jeg smør. Det funket jo som bare juling. En ørliten fargeforskjell ble det, men den er det visstnok bare jeg som ser. Så da så.

Nå skal jeg bare "lande" litt mer så kommer det fotografisk bevis på at Marius er ferdig :)
Ha en strålende flott helg!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Jeg begynner å se slutten av det store, tunge prosjektet mitt.
52 gram med trådender er festet og knapper er på plass. Nå mangler bare prikken over i'en- derav et lite sneakpeak.

I kveld går ferden til det joniske hav. Plutselig er jeg tilbake :)
Ha en flott uke!

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

Dagene forsvinner som sand mellom fingrene for tiden.
Høyt og lavt og alle steder- jeg virkelig nyter de siste ferieukene mine!

I helgen har jeg og verdes beste bestemor vært på loppemarked i flertall. Og det er så kjekt.
På noen av dem var det langt mellom funnene, men vi fant da noe.
Den utrolig søte hjerteskålen er fra Le Creuset, alldeles ubrukt og ble min for en tier. Jeg gleder meg allerede til å lage sjokoladefondant og leverpostei i den. Jeg har allerde vært en liten sturferunde på nettet og lurer på om jeg må utnytte Glassmagasinets tilbud med 30% rabatt og kjøpe et par tre til.

Bestemor fant en mugge fra Spode, en skilpadde i glass og noen bøker.
Summa summarum var begge storfornøyd med dagens loppefunn og var enige om at det hadde vært en fin dag!

Ha en flott søndag.

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Da har jeg strikket nok en babylue.
Restene fra Flettejakken light måtte jo brukes til noe og matchende lue ble en smal sak.
Garnmengde ble undervurdert og løpelengden ble overvurdert og restene holdt ikke til mer enn en halvstrikket lue.
Nytt nøste ble kjøpt inn og vipsså ble det lue. Dog ble det nye rester, men med dem kan man gjøre så mangt. Tror jeg da, i hvertfall.

Luen er dermed strikket av nesten ett nøste Merino Extra Fine i naturhvitt. En flette over fire masker i hver side og to sømmer bak. Påstrikket løpegang og hvitt silkebånd. Isi pisi og ganske flott.

Ha en flott lørdag i solen.

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Da jeg skulle laste inn bilder fra kameraet til maskinen i dag, fant jeg dette bildet og dagens opprinnelige innlegg utsettes.
Bildet ble tatt søndag fomiddag i beste lesetid.

Settingen sitter godt i minnet. Et overfylt spisebord med strukturer i alle retninger. En håndfull Jelly Beans og en bunnløs kaffekanne. Klokken veklser mellom sneglefart og lysfart. Og når klokken bare blir 8, da er det Brannkamp og lesestopp helt til dagen etter.

Plutselig er det tirsdag og veien til skolen blir unnagjort med lett skjelving i knærne. Prøven blir levert med en god følelse. Tre og en halv time kjennes ut som mangfoldige dager. Læreren kommer ut og med et blir det mye lettere å puste.
Det har gått bra. Ferden går rett hjem hvor flybilletter bestilles. Mindre enn et døgn senere sitter jeg på flyet til Bergen. Lykke!

Det kjennes ut som en evighet har gått siden da.

Ha en flott fredag

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

I Sommerfuglheimen tennes det i dag lys for lille Wilma og resten av mali-mo familien.

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »