Min herlige dundyne er kaputt. Trist, men sant. Fast følgesvenn i flere år. Nå død. Veldig død.
Men hva gjør man så for å hedre en så trofast og god dyne?
Jo, man går på Husqvarna og kjøper dunlerret. Så måler man opp 50x70cm og syr tredobbel søm rundt kantene. Når dette er gjort, tar man saksen fatt og klipper varsomt opp det triste dyneliket.
Med en forsiktig hånd fiskes dunen ut og plasseres i puten (til dette ble jeg forvist til bakgangen) . Et par hundre tusen nys må man regne med. Dun i nesen, dun i halsen. Dun på klær og i hår. Dun alle steder. Men også dun i puten. Masse dun i puten.
Når dynen er tom og puten er full, syes luken igjen. På grunn av et ørlite uhell med noe tomatsaus (ikke spør...) fikk min nye pute seg en tur i dusjen med påfølgende tørketrommelvisitt.
Men nå er den tørr, myk og fantastisk og klar for å bidra til søte drømmer :)
My lovely feather duvet is dead. Very dead. And it is very sad. But what can one do to honour such a friend? Well, you get special duvetfabric and make a new pillow. A new pillow filled with the feathers from the duvet. Bloody brilliant!
Feathers goes everywhere and you sneeze a million times. And then you have an accident with tomatosauce and have to wash the lovely new pillow. And then it has to go in the tumble dryer.
But after some hours, it's good to go, and you are very, very pleased with your new pillow. It's soft, cuddly and ready for sweet dreams. Way to go me:)