Etter den store sokkestrikkepåsken kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er på god vei til å bli en sokkestrikker.
Tanken på å strikke sokker fremkaller ikke lengre frysninger langt nedover ryggen og det er ikke akkurat som om jeg aldri har brukt pinne nr 2 tidligere...

Det var derfor med mål og viten at jeg bestilte større mengder sokkegarn og små sokkepinner hjem til Bergen i påsken.

Dette paret er stikket av 59 gram Kaffe Fassett fra Regia, på pinne nr 2.
La opp 64 masker, strikket vrangbord og fortsatte med rettmasker i det uendelige. Hælen ble forsterket før rettmaskene fortsatte på foten. Vips- en ferdig sokk.

For at ikke sokk-nr-2-skekken skulle inntreffe, ble sokk nr det eneste som ble med til HK. Og da jeg kom hjem noen timer senere, var det bare tåfellingen som gjenstod.
Genialt!

Det er i hvertfall et synlig bevis at jeg nesten er kurert mot sokkestrikkeskrekken min når jeg nå har bestilt strømpepinner nr 1,5. Eller hva?

Ha en strålende flott mandagskveld!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Frøken Fjong er et særdeles sjarmerende vesen. Hun er i fjern slekt med den to år eldre Frøken Snupp.
Frøken Fjong er veldig glad i å pynte seg og ble kjempeglad da hun fikk høre at hun skulle i bursdag i går. I den anledning fikk hun silkeroser i ørene og det største og mest fluffy tyllskjørtet hun kunne finne. Siden hun skulle i 26-årsdag, fikk hun 26 perler på skjørtet sitt.

Hun var småskeptisk da hun skjønte at hun skulle gies bort til bursdagsbarnet, men forstod fort at hun kom til å få et svært godt hjem hos Camilla. Og da var det mer enn greit. Selv om hun ble hetende Bernt på slutten av kvelden.

share this on »

{Pinterest}

5 Comments »

Har du noengang begynt på et nytt prosjekt, vært full av ferdigsstillelseslyst, strikket som en helt, for og så miste piffen totalt?
Vel. Det har jeg. Mer enn en gang.
Det berømmelige flettesettet er så definitivt et slik tilfelle.
Det begynte en onsdag i 2006 en gang, da jeg fant mønster på en den berømmelige flettejakken i Familien.

Jakken ble snarlig påbegynt, og de første 4-5-6 radene med fletter var kanonfestlig. Så dabbet det sakte men sikkert av.
Jakken ble omsider ferdig, det samme gjorde buksen som jeg lagde eget mønster til. Så var det luen da. Luen var påbegynt da den ble med på flyttelasset til Polen i sept. 07, i det vage håp om at den noengang kom til å bli ferdig. Men den ble raskt plassert nederst i kurven.

Da jeg nylig tok den frem fra dens skjulested, innså jeg at det ikke manglet stort mer enn en 3 cm fletter, vrangbord, løpekant nede og isying av for. Ting tar tydeligvis tid. Den ble ferdig nå.

Luen er strikket i babyull fra Dale på pinne nr 2.5. Den har fletter over det hele, og er foret med myk bomulljersey.
Foret er klippet i ett stykke og sydd sammen på maskin, resten er sydd for hånd.
Vidunderet passer til et babyhode som er 3-6 mnd. At det er samme str som jakke og bukse, er ren og skjær flaks.

Nå gjenstår det bare sokker før jeg for alvor sier meg ferdig med disse flettene. Og de sokkene kommer jeg nok tilbake med om et år eller noe sånt. Først må jeg nemlig finne et mønster som passer. Og så må jeg.... Igjen - Ting tar tid.
Håpløs, hvem, jeg??? Næsjda.

Ønsker deg en fortryllende lørdag. Min skal først tilbringes ved symaskinen, så ved en grill i parken. Som bildene viser er det fortryllende sol og herlige varmegrader i Polenlandet fortiden. Hvilken lykke!

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Da er jeg tilbake i Polen, etter å ha hatt en fabelaktig flott ferie i Bergen. Som vanlig er det så som så å komme tilbake, men det er klart det hjelper litt på at sommeren er på plass.
For det er den så definitivt!

Like før jeg reiste hjem var jeg rastløs til tusen, og kreativiteten ville ingen ende ta. Etter å ha lagt opp til fire nye prosjekter, strikket en pinne eller to, for og så rekke opp, bestemte jeg meg for å legge pinnene bort for kvelden.
Men noe måtte jeg da gjøre.




Innerst inne i kjøpmannsdisken min fant jeg noen meter tyll. Noen minutter senere var 50 meter lyseblå tyll klippet opp, og et lite ballerinaskjørt påbegynt.
En lang telefosamtale senere var silkesløyfen på plass og skjørtet ferdig.
Livvidden på skjørtet er 56 cm men i og med at det er elastisk strikk i livet, så passer det nok til både 7- og 8-åringer også. Skjørtet stikker 17 cm ut på hver side og er skikkelig fluffy med flere lag tyll.

Det var ganske kjekt å lage tyllskjørt igjen etter gammelt, så i dag har jeg vært på posten og hentet 600 meter tyll.

Ha en strålende tirsdag!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

På langfredag kom lillebror på 8 bort til meg og spurte fint om jeg kunne lære han å strikke.
Han fikk strikke både en og to og tre masker på sokkene jeg strikket, og synes det var riktig så kjekt. Men disse vrangmaskene var litt vanskelige. Og fire masker i minuttet er ikke helt mitt tålmodighetstempo.

Så da fant vi tykkere pinner og noe raggegarn, la opp masker og lillebror durte i vei. I dyp konsentrasjon, men veldig fornøyd over nylært kunst.

Og sånt varmer storesøstres hjerter :)

Ha en strålende flott mandag! Her skinner solen og mamma har bursdag!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Helt siden lillebror fikk januarluen i januar, har hans far uttrykket et ønske om en lik.
Kombinasjonen av konkurransen på Hobbyboden i begynnelsen av måneden, et drøyt nøste Noro og bursdag ved påskeslutt førte til at det ble januarlue til lillebror-pappaen.

Luen er strikket i en fei av 40 gram Noro Silk Garden Lite på pinne nr 4. Mønsteret er fremdeles Boy Hat fra januar.
Da luen var avfelt var det fremdeles litt tid til konkurranseslutt, så da ble de resterende 20 grammene omgjort til to pulsvanter. Stort enklere kan det ikke gjøres- noen og tredve masker på pinne nr 4, rillestrikk til det var tomt for garn. I og med at det gikk like mye garn med til begge luene, ble pulsvantene helt like. Sånt kan man like


Bildene er tatt i forbindelse med konkurransen og i og med at settet er innpakket og avlevert, så får det duge.

Så er det bare å håpe at settet faller i smak og at det blir en fornøyd lillebror-pappa.

Ha en strålende flott påskeaften!
Jeg storkoser meg i Bergen, regnbyger til tross.

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Da har omsider påskeroen senket seg, og påskeferien er i gang.
Og hva passer vel da bedre enn en invitasjon til Mannes Påskeparty?

Den siste uken har vært ganske heavy ladet med diverse prøver og praktiske øvelser, så dermed var det ekstra godt å kunne åpne vinflasken og la skuldrene senkes.

For første år på så lenge jeg kan huske har jeg ikke hatt et snev av påskestemning.
Joda, et par kyllinger og påskelam er spredt rundt i leiligheten, og påskeliljene er på plass såvel som sjokoladeegg i en skål.
Men å ha obligatorisk undervisning på skjærtorsdag, det blir litt feil.

Derfor gleder jeg meg masse masse til å reise til Bergen i morgen, hvor jeg har en plan om å ikke gjøre annet enn å eksistere.


Nå skal jeg kose meg med sjokoladeegg og vin mens jeg pakker og vasker leiligheten!
Ha en fabelaktig flott påske!

share this on »

{Pinterest}

17 Comments »

Her en natt for noen uker siden fikk jeg ikke sove. For å få nattetimene til å gå litt fortere, surfet jeg rundt på nettbølgene for å finne nytt strikketøy. Og det gav resultater.

Like før jul fikk jeg et nydelig håndfarget sokkegarn av HKangora, som har ventet på at jeg skulle mote meg opp til å strikke sokker. For jeg er som tidligere nevnt ingen sokkerstrikker.

Men så er det noe med disse nattetimene som får en til å tro en kan mestre det meste. Så da jeg fant dette mønsteret, kvesset jeg pinnene og satte i gang og strikket natten bort.

Vel, etter å ha felt av den første sokken dagen etter, fant jeg ut det gjerne ikke var så dumt å prøve for å se om den faktisk passet. Noe den definitivt ikke gjorde.
Jeg velger å tro at det stod med liten skrift at dette var herresokker. Jeg innser vel at det heller var mitt komatøse selv som gjerne ikke helt gjennomleste mønsteret før start. Jaja. Sånn går det når man gjør ting man egentlig ikke helt kan på et tidspunkt man egentlig ikke burde i dunkel belysning.

Dermed ble sokken rekket opp mens hver maske ble forbannet (om du skulle lure- en herresokk på pinne 2,5 består av ganske mange masker)
I et par uker ble hatforholdet til garnet, mønsteret og pinnene dyrket, før jeg bestemte meg for å prøve på nytt i forrige uke. Denne gangen på dagtid og i et uthvilt sinn.

Maskeantallet ble redusert og vrangborden endret for å gjøre overgangen til fletten penere. Økte til 4 m perlestrikk før og etter fletten, og strikket fletten over 6 pinner istedet for 7.

Synkront med at sokkene vokste, gjorde gradestokken likeså. Og når de ble ferdige i god tid før forrige ukes konkurranseslutt, viste gradestokken nærmere 20 grader. Etter at de var vasket og blokket på søndagen, var det 21 grader i skyggen. Med andre ord har de ikke vært i bruk annet enn under fotografering på toalettlokket en sen kveld (sånn går det når det eneste stedet man har dagslyspærer i taket er på badet)

Jeg kan heldigvis (?) trøste meg med at jeg går både en og to og tre nye -26 graders vintre i møte, og da, da vil de være gode å ha. For jeg er sikker på at det ikke finnes noen andre sokker i hele verden som varmer så godt som dem man har strikket selv!

Jeg ligger i skrivende stund på verandaen og leser (joda..) biokjemi og virkelig nyter varmen.
Blir kaldt å reise til Bergen på fredag, så sokkene får nok bli med!


Jeg håper du har en fortreffelig påske.

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

Da jeg gikk hjem fra byen her en natt, oppdaget jeg to greiner som dannet et hjerte på bakken.
Jeg gikk videre hjem, greinene innklistrert i hjernen.

Da jeg i går våknet til strålende solskinn bestemte jeg meg for å ta en tur i skogen for å finne flere greiner. En tur innom nærmeste alt-mulig-butikk for å kjøpe avklipper, men endte opp med en helt vanlig saks.

Ut på tur, aldri sur. Skogen var herlig og vårlig. Fuglene kvitret i hvert tre, bakken dekket av hvitveis.
Tilbake gikk jeg gjennom byen med favnen full av greiner. Første del fullført. Easy peasy.

Så kom den andre delen. Og den var litt verre. Hvordan i alle dager skule jeg få disse greinene til å bli noe som lignet det bildet jeg hadde i hodet?
Armert med musikk og et stort vinglass var jeg klar for dyst. Småkvister ble kuttet av , knopper likeså. Dette gikk jo strålende.

Etter litt innså jeg derimot at dette definitivt ikke gikk uten noen hjelpemidler. Så da fant jeg litt ståltråd i skuffen min, og det ble redningen.
Jeg knyttet og bandt og knyttet og bandt litt til. En drøy time senere var saken ferdig. En brukbar hjerteform som minner vagt om utgangspunktet.

Hjertet henger for øyeblikket på veggen over TV'en, men kanskje blir det flyttet ut i gangen med tid og stunder.
Det måler en drøy meter fra spiss til spiss, og ble ganske så fint om jeg skal si det selv.

Ha en strålende sødag!
Her skinner solen og Brann spiller i kveld. Kan det bli mer vår?

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

I dag våknet jeg til strålende solskinn fra blå himmel og hele 11 grader som lyste opp tulipanene i vinduskarmen min. Snøen er bortevekke og ute jobbes det for fullt for å rydde bort vinteren.
I postkassen lå det pakke fra mamma- Vakre Hjem og ny tannkrem. Lykke!

Nå er jeg i full sving med vårrengjøringen og så skal våren nytes!

Ha en strålende lørdag du og!

share this on »

{Pinterest}

legg igjen en kommentar »

Noen husker kanskje mitt mislykkede sokkeprosjekt fra februar?
Misforstå meg rett, genseren ble fin den. Men det var jo sokker det skulle bli. Brukte litt tid i tenkeboksen, veide restene, og fant ut at det var en mulighet for at det kunne bli sokker likevel.
14 gram var igjen.
La opp 32 masker på pinne nr 2,25 og strikket 24 pinner 3r, 1vr. Da hadde jeg 11 gram igjen. Joda. Det skulle holde. Plenty.

Og joda, det holdt. Iskald beregning, vel og merke. Ca en meter for mye.
Kalde fakta blir dermed 14 gram Kaffe Fassett på pinne nr 2,5 etter modifisert pappasokkmønster.

Litt irriterende at de ble så ulike, men det var ingen vei utenom. Så da ble det sånn.
Synes de ble veldig søte, og størrelsesmessig passer de perfekt til genseren.

Virkelig gjennomtenkt!

Ha en flott tirsdag. Her snør det, men jeg stod på eksamen i går og er likeglad :)

share this on »

{Pinterest}

2 Comments »

For ganske lenge siden, kom det på uforståeligvis (kremt) en pakke i posten fra 123knit.
Garnet ble ryddet fint inn i kommoden, og har ligget der siden.
Forrige uke fikk jeg besøk av en venninne. Med vin innabords er alle så mye lettere å overtale, og nøstejobben ble en sann fryd.

Da garnet var oppnøstet, var det jo bare å legge opp. Og det gjorde jeg. Uten å helt vite hva jeg ville. Et øyeblikk så det ut som det var en ny Sweetheart-kjole på gang, men det har jeg jo strikket både en og to ganger før. Så det får holde.
Så da rundøkningen var ferdig, fortsatte jeg bare å strikke. Målte vidden, og strikket til jeg nådde en 12 mnd jakkelengde.
Og så kom ermene på til slutt. Med påstrikket knappestolpe pga svikt i den gjennomtenkte ideen, ble det hele 4 tråder å feste til slutt. Me like!

Jakken er strikket på pinne nr 3, og det gikk med akkurat 60 gram lammeull fra New Zealand.
Knappene er et funn fra en buktbutikk. Perlemorsknapper med nydelig blomsterutforming.

Jakken er ett av mine bidrag til UFO-kokurransen som pågår i disse dager på Hobbyboden. Ved påmelding manglet den et erme, knappeisying og trådfesting. Dette ble gjort sent i gårkveld, og blokket ble den i natt.

Er ganske fornøyd med resultatet, nå gjenstår det å finne på noe lurt for de 140 resterende grammene av samme garn. Inn i tenkeboksen med meg.

Ha en fortreffelig lørdag! Her skinner solen, og jeg sitter inne med eksamenslesing. Hurra!

share this on »

{Pinterest}

10 Comments »

Etter Destash-konkurransen premierte jeg meg selv med garn til uglegenseren.
Garnvalget falt for Ecological Wool fra Cascade, og to svære hesper ble levert på døren en uke senere.
Bolen ble strikket på en kveld, det samme ble ermene. Men uglene lot vente på seg. Rett før helgen tok jeg imidlertid fatt på uglene, og noen timer senere var genseren ferdig.

Fredagens fysiologilab ble tilbrakt med uglenes nærvær, men vaktuglen ble ikke forfremmet før i dag. Genseren er hverken blokket eller dampet- det er da snakk om dyr her!

Genseren er strikket av 330 gram Eco Wool i fargen Metal Gun på pinne nr 6,5. Strikket bolen i str M i tillegg til litt ekstra lengde og ermene i str S med ekstra lengde og to ekstra økninger. Bildet ble visst både skjevt og i det hele tatt- litt fort og gale med tomt batteri.
Den er kjempedeilig, både varm og myk, lukter lett sau og er bare herlig!

Vaktuglen fikk røde øyne. Det er nemlig ganske pinlig, men i 5000 og 1 knapp samlingen min, var det ingen grå knapper som passet. derav ble det røde øyne. Men nå i etterkant synes jeg det ble vel så fint som det jeg hadde tenkt meg.

Nå skal jeg tenke litt på hva jeg skal gjøre med de resterende 170 grammene. Kanskje blir det genser til lillebror?

Ha en flott søndag!

share this on »

{Pinterest}

3 Comments »

Solen skinner fra tilnærmet skyfri himmel, fuglene kvitrer og snøen er så godt som smeltet.
Parken vrimler av smilende mennesker som har lagt vinterfrakken igjen hjemme. I kiosken på hjørnet er soft-is køen milelang. Det er så definitivt vår!

Når solen skinner ser man ting man ellers ikke ser. Som at det faktisk er litt farger i den heller grå utkantsbyen i Polen. Eller at vinduene er groskitne.
Sistnevnte har jeg irritert meg litt over i det siste. At det kun er jeg som ser hvor skitne de er, det er helt uvesentlig. Med andre ord har jeg investert i både vindusmopp, nal, vindusvask og i det hele tatt. Til og med en ekstra mopp til vindusmoppen. Klar for dyst!
Og i dag ble dysten unnagjort. Alle mine 7 vinduer pluss glassdør med tilhørende karmer ble blankpolert både på innsiden og utsiden. Med livet som, innsats balanserte jeg i vinduskarmen for å nå opp til de øverste hjørnene og laget nok et ganske så underholdende show for polakker på solskinnstur i gågaten nedenfor.

Den store forskjellen? Den er det nok bare jeg som ser. Men jeg ser den veldig godt!

Et annet herlig vårtegn er en herlig tulipanduft i stuen!
Ha en fortsatt fin helg!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

Strikkepinnene mine har ymtet frempå at de ønsker seg et nytt bosted. Pinnelien borettslag er tydeligvis ikke bra nok lengre. De har klaget på uventet besøk, til alle døgnets tider, av andre beboere. Rekkehus er rett og slett ikke tingen lengre. De vil ha lavblokk. Med utsikt.

Hva gjør man da? Jo. Man finner frem restene som ble igjen etter at oppslagstavlen og strykebrettet fikk nye trekk tidligere i år. Så tørker man støv av symaskinen og ønsker den et riktig godt nytt år. Og vips bom bang- en lavblokk er skapt. Langt fra alle har fått flytte inn enda, men det blir det nok en ordning på ganske raskt.

Siden stoffet er det samme som på både oppslagstavlen og strykebrettet, så sklir nybygget rett inn på kontoret. Og pinnene fryder seg over 20 nye leiligheter. De har dessuten blitt lovet å ikke få besøk av fremmede i tide og utide, slik som tendensen var før når man ikke alltid gadd å gå til enden av rekkehusene for å finne riktig plass.
Det eneste som mangler nå, er to hemper på baksiden, så skal pinnene få plass på innsiden av døren på kjøpmannsdisken. Det å ha dem hengende fremme på veggen er nok ikke sunt, hverken for dem eller meg. Så da blir det sånn.

Og Pinnelien? Pinnelien er foreløpig degradert til ferieboliger. Kanskje det blir noen gjester der i påsken? Hvem vet.

share this on »

{Pinterest}

6 Comments »

Det har kommet et spørsmål om å vise frem kjøkkenet mitt.
Jeg liker egentlig kjøkkenet ganske godt, selv om det ikke er spesielt stort. Det er også uvanlig lite fargerikt til polsk å være. Det eneste negative er at jeg, med mine 160 cm, har litt problemer med å nå opp på øverste hylle i skapene. Men det går som regel greit.
Til høyre er overlevningsstajonen min, representert av kaffemaskinen, vannkokeren og brødristeren. Et klart savn er oppvaskemaskinen fra den forrige leiligheten, men tørkeskapet over vasken er ikke så dumt det heller.
Når man lever i utlendighet, og attpåtil er student- ja da er det klart man må ha en Toro-skuff. Min skuff er fylt med havregrøt, tørrgjær, brødmix, supper og sauser.
Spisebordet er ikke veldig stort, men med litt kreativitet er det plass til 6 personer. Og det er ikke så ofte jeg lager middag til flere enn som så.

Alt i alt liker jeg kjøkkenet mitt ganske godt :)
Hvordan ser ditt kjøkken ut?

share this on »

{Pinterest}

1 Comment »

Jeg har vært litt flink student i det siste, men innimellom må det små strikkepauser til. Og det hender av og til at pausene ikke blir så små likevel.
Denne luen er et resultat av en slik pause. Fikk et bilde i hodet, og da var det gjort.
Luen er strikket etter eget mønster av 30g Supermerino fra Artyarns på pinne nr 4 og vil nok varme ørene til en liten gutt en gang i nær fremtid.

Ellers kan jeg jo meddele at knappebildet ble godt mottatt, sammen med en innrømmelse om at knapper ikke er så dumt likevel. Ikke verst!
Ha en flott onsdag!

share this on »

{Pinterest}

4 Comments »

En god venn har i lengre tid mobbet meg for min heller store knappesamling, da han har store problemer med å forstå viktigheten i en god knappebeholdning. Spesielt dette med å ha så mange forskjellige knapper.
Vel denne vennen har bursdag nå i helgen. Og da er det jo klart at jeg må bevise både viktigheten og den allsidigheten som eksisterer i en knapp. Voila- et knappebilde.

Jeg har brukt fyllvatt og stoff for å bygge opp bakgrunnen på en papplate. Så ble knappene sydd på, en etter en, sky for sky, kropp for kropp. Jeg er veldig fornøyd med knappedelen, tross antall blodprøver på veien.
Bildene av oss, derimot, ble en langt større utfordring. Men jeg fikk det da til på et vis.

Knappebildet består av totalt 104 knapper (noen av solens stråler kom under passepartout'en) og jeg er veldig fornøyd med egen kreativitet, selv om det ble en anelse feminint til slutt.
Så gjenstår det å se om det faller i smak.

share this on »

{Pinterest}

7 Comments »

Det å feste noen knapper tar sannelig tid.
Denne kjolen ble strikket i en fei forrige helg. Jeg var litt skeptisk i begynnelsen i og med at det var bomullsgarn jeg hadde lagt frem. Men HW-pinnene gjorde tydeligvis underverker- for det hele gikk uten nevneverdige plager. Og sånt kan man like.

Jeg tok utgangspunkt i Anouk , men siden jeg ville ha den tilnærmet ensfarget, riller fremfor perlestrikk og hadde lite garn, så ble det gjort en hel del endringer. Men jeg er ganske fornøyd med utfallet likevel. Den kan fremdeles vokse med barnet, og det er jo ganske praktisk.

Det gikk med rett under 100g bomull Sport fra Gjesdal i en blå-turkis farge på pinne nr 3,5. Garnet fikk jeg fra Margrotte i januar. Sidestroppene er strikket av Mor Aase bomull i rødt fra julekalenderen til Kamelia, mens knappene var i knappeposen fra dyveke.
Med andre ord er det mange som har bidratt til denne kjolen, og det er jo hyggelig.

Ha en flott fredagskveld!

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »

Av og til hender det at ting ikke går helt etter planen. Som da jeg var hjemme i Bergen for noen uker siden. Irenesol var i byen, og når Dyveke og Kiwa innkalte troppene, ja da er det klart man møter opp.

Strikkeplanen min var et par sokker, siden jeg hadde glemt alt om hvor inderlig jeg hatet pappasokk nr 2. Garn og ny pinne ble kjøpt på veien, og jeg gjorde regning med å få fremgangsmetoden frem fra hukommelsen.

Vel. Hvordan var det nå det var med dette maskeantallet?
Lang historie kort- det ble ingen sokker, men heller en babygenser.

Genseren er strikket av 84 gram Kaffe Fassett fra Regia på pinne nr 2,5 , og er definitivt strikket etter "veien blir til mens man går"- prinsippet. Knappen er nok et Fretex funn.

Strikket riller frem og tilbake opp til det var tid for ermefelling. Satt ermene innpå og strikket rundt med felling. Det at den er åpne i ryggen, gir den en lett A-fasong.
Genseren kan brukes på begge sider, men jeg tror jeg liker den best slik, med knappen i nakken.
Mål er tatt, og størrelsesmessig er det snakk om ca 1-3 mnd.

De resterende 14 gram skal bli sokker, det er i hvertfall planen.

share this on »

{Pinterest}

8 Comments »