Malin har sendt en utfordring om å vise fram noe gammelt og kjært.
Utfordringen taes på strak arm, og her er to av mine eldste og kjæreste ting.

Først er det bamsen min, som jeg fikk av mammaen min da jeg var ganske liten. Hadde knapt fyllt fem. Jeg skulle være med ei venninne og deres familie på hyttetur til Masfjorden! Tenk det- lille jenten på tur så langt unna, en hel uke. Og dette var før både mobiltelefoner og internett var i almennt eie (vi snakker tross alt 1993..), og mammahjertet mente at en ny bamsevenn måtte være med. Og det var jeg veldig enig i!
Jeg husker faktisk enda da den ble kjøpt. Den stod på hylle nr 2 i butikken og kostet 49.50 (en formue! Fremdeles, 1993 var året.)

Bamsen, som siden den gang har hatt det kreative navnet Bamse, har fulgt meg i tykt og tynt.
Bamse har reist til fjerne kontinenter som Asia og Afrika, han har bodd i Wales og jaggu med til Polen og. Han har vært med på utallige mamma-helger og pappa-helger. Han har tørket tårer forårsaket både av skrubbsår, frustrasjon og kjærlighetssorg. Han har overlevd kidnapping og turer i vaskemaskinen. På ullvask vel og merke. Med Milo.

Han er en likandes kar, og passet perfekt i armkroken til 5-årige meg.

Det andre gamle som jeg er veldig glad i, er enda eldre enn Bamse.
Det nydelige treskrinet fikk jeg av bestemor og bestefar da jeg var liten-liten, en tradisjon vel verdt å bringe videre. Det fikk også bli med til Polen, og er fyllt med skatter i alle former og fasonger.

Har du noe gammelt du er glad i?