I pappapakken i dag var det en limstift. I mammapakken var det søte røde hjerter. I kameliapakken var det oppskrift på flotte pulsvanter, te og voksensjokolade.
Nå begynner det å tynnes ut i pakkerekkene. Nå er det nemlig bare fire pakker igjen før ursen settes hjemover.

Og nå tenker jeg kanskje pulsvanter blir flystrikk til hjemveien.

Jeg er og blir en rotekopp. I det siste har lommeboken, fysiologiheftet, kamerakabelen og diverse andre ting forsvunnet på mystisk vis.

Heldigvis har ting dukket opp etterhvert. På mer eller mindre logiske plasser. Men alltid litt etter tidspunktet jeg helst skulle hatt den eller det.

Men i hvertfall, bedre sent enn aldri. Her er mine siste dagers kalendergleder.
4 desember fikk jeg to flotte stoffbiter, trekanter i papp og te fra Kamelia. Slikkepinn fra mamma og tre mønstersakser fra pappa.

5 desember inneholdt pakken fra pappa flere tuber maling. Fra mamma herlig Rooibos te med noe attåt (som logisk nok ikke rakk fotograferingen...), mens fra Kamelia fikk jeg rødt garn og mønster på de søteste små strikkehjerter. Planen var å teste det ut i dag, men post-julebordformen min var veldig uenig i dette. Så da skal jeg kose meg med det senere!

6 desember. Fra mamma fikk jeg verdens fineste hjerte til juletreet mitt. En liten fugle (les: meg) har vel muligens fortalt at juletreet mitt i år har sølvpynt. Så da passet jo dette hjertet perfekt. Bildet uter det desseverre ikke rettferdighet. Fra kamelia fikk jeg mange meter silkebånd, te og voksensjokolade. Har faktisk vært på utkikk etter et smalt hvitt silkebånd, så det var supert!
Fra pappa fikk jeg tre dåser med glitter. Glitter er kjekt. Me like!

7 desember, altså i dag, våknet jeg som man ofte gjør etter julebord. Da jeg åpnet pakken fra mamma fant jeg verdens beste slikkepinn fra Søstrene Grenes i København. Den forsvant på sekunder, og dagen ble med ett litt bedre. En kjempefin stoffbit fra Kamelia, te og sjokoladekuler. Dagen blir bare bedre. Fra pappa- glitterpenner. Kjempekjekt!

Tusen takk! Det er kjempefestlig å åpne pakker hver dag. Fantastisk start på dagen!

Ble mye pakker her. Må jo og vise frem selve julekalenderene.

I dag viser jeg den mamma sendte. Pakker i hvitt, sølv og blått (til å matche juletreet, må vite).
Pakkene ble imidlertid ikke lagt under juletreet. For der har pakkene fra Kamelia fått plass. Nei, mammapakkene ble hengt under englevingene på soverommet mitt. Så når jeg sovner om kveldene, teller jeg pakker og tenker "i morgen er det en pakke mindre igjen til jeg reiser hjem!"
Og det er en ganske fin tanke. Bildet er tatt 1. desember. Nå er det nemlig bare 5 pakker igjen under vingene. For om 5 dager reiser jeg hjem! Hvilken lykke!

Ha en strålende uke!

Og tre nye pakker.
Fra Kamelia fikk jeg en glidelås, en kindernisse ( som nå er vel fortært), metallperler og te. Fra mamma fikk jeg en skopose, mens flere tuber maling var i pakken fra pappa.
Tusen takk!

I går, etter å ha lest histologi til bristepunktet var nært, rotet jeg litt rundt i perleskuffen min. Der fant jeg noen litt store ferskvannsperler og en dobbel smykkelås. Et par minutter senerehadde jeg et finfint perlearmbånd.


Smykkelåsen synes jeg er så fin. Den er i sølv og kjøpt i det store utland.
Dessverre tok det ikke mer enn noen minutter, så da var det bare til å grave seg enda dypere ned i histologien. To prøver er unnagjort, nå gjenstår bare (!) 9 prøver, 3 av dem er i morgen.

Om bare 9 dager er jeg hjemme i Bergen. O lykke! Jeg trenger definitivt ferie nå!!!

Og det begynner å bli riktig så julekoselig hjemme hos meg.
Karmen rundt soveromsdøren er dekorert med girlander som matcher juletreet med sin helsyntetiske snø. Et par englevinger på toppen ble prikken over i'en.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg masse masse til jul. Tenk, om 11 dager er jeg hjemme i gamlelandet. Det blir kjekt det!
Det at jeg før den tid skal ha 9 prøver, det prøver jeg å ikke tenke så mye på. Tiltross for at dagene er lange på biblioteket om dagen.






Kalenderpakkene er åpnet også i dag. Fra Kamelia var det nok en nydelig stoffbit, søte perler, sjokoladekuler og te.
Mamma hadde pakket stjernebrettingsremser mens fra pappa fikk jeg et sett med malepensler.

Det nye året blir nok kreativt!

Da er det endelig desember.
Selv om det er mørkt ute, så er det lite som minner om desember og førjulstid.
Grunnen til at dagens kalenderpost kommer nå i de sene nattetimer, er at morgendagen blir et rotterace fra a-å.
Og siden jeg likevel er våken nå, så er det likegreit.

I kalenderpakken fra Kamelia var det et nydelig hjertestoff, to sjokoladekuler og te. Herlig pakke.
Om hun har samarbeidet med mammaen min, kan man nesten tro. For den søte hjerteesken var nemlig i pakken fra mamma.
I pappa-pakken var det derimot en akvarell blokk. Dette oppfordrer jo til kreativitet!
Tusen takk, gleder meg allerede til i morgen!

Da jeg pakket ut juletreet i år, manglet det en vesentlig del- nemlig julestjernen.
Etter x-antall tuer på x-antall butikker var jeg fremdeles like stjerneløs. Jeg ville nemlig ha en sjerne i sølv. Men det er visstnok meget vanskelig å oppdrive her.

Bestilte noen smykkedeler fra det store utland, og la med forsølvet wire.
I hodet snurrer nemlig et bilde av den perfekte julestjernen.

Vel, posten tok lang tid. Og jeg er utålmodig. Så da fant jeg frem den syltynne, gullglitrende wiren jeg hadde liggende og perler i ulike former og fasonger, og prøvekjørte ideen min.

At den ble 100% perfekt kan jeg ikke skryte på meg. Skeiv og skakk, med en tilnærmet stjernefasong.
Men perlene gjorde susen, og den ble noenlunde slik jeg ville ha den.

Så selv om den tiltenkte wiren nå er på plass, så blir et en skeiv og skakk gullstjerne i toppen av treet i år. Jeg er nemlig sikker på at om jeg prøver på nytt er løpet kjørt, og at jeg vil ende opp med noe som ikke i det hele tatt kan mistenkes for å være en stjerne.

Det var vanskelig å få et fint bilde av stjernen, men den er dekket av små, klare glassperler, klare swarovski krystaller og ferskvannsperler.


Hvordan er din julestjerne?

Malin har sendt en utfordring om å vise fram noe gammelt og kjært.
Utfordringen taes på strak arm, og her er to av mine eldste og kjæreste ting.

Først er det bamsen min, som jeg fikk av mammaen min da jeg var ganske liten. Hadde knapt fyllt fem. Jeg skulle være med ei venninne og deres familie på hyttetur til Masfjorden! Tenk det- lille jenten på tur så langt unna, en hel uke. Og dette var før både mobiltelefoner og internett var i almennt eie (vi snakker tross alt 1993..), og mammahjertet mente at en ny bamsevenn måtte være med. Og det var jeg veldig enig i!
Jeg husker faktisk enda da den ble kjøpt. Den stod på hylle nr 2 i butikken og kostet 49.50 (en formue! Fremdeles, 1993 var året.)

Bamsen, som siden den gang har hatt det kreative navnet Bamse, har fulgt meg i tykt og tynt.
Bamse har reist til fjerne kontinenter som Asia og Afrika, han har bodd i Wales og jaggu med til Polen og. Han har vært med på utallige mamma-helger og pappa-helger. Han har tørket tårer forårsaket både av skrubbsår, frustrasjon og kjærlighetssorg. Han har overlevd kidnapping og turer i vaskemaskinen. På ullvask vel og merke. Med Milo.

Han er en likandes kar, og passet perfekt i armkroken til 5-årige meg.

Det andre gamle som jeg er veldig glad i, er enda eldre enn Bamse.
Det nydelige treskrinet fikk jeg av bestemor og bestefar da jeg var liten-liten, en tradisjon vel verdt å bringe videre. Det fikk også bli med til Polen, og er fyllt med skatter i alle former og fasonger.

Har du noe gammelt du er glad i?

Da var årets julekort på vei til sine respektive mottagere.
I fjor ble julekortene sendt først i romjulen, så i år har jeg sørget for å være tidlig ute.

Årets julekort er selvlaget av perlemorskartong kjøpt på den nyoppdagede hobbybutikken. Dekoren er englevinger og hjerter i rødt og gull. Ganske enkelt, men samtidig dekorativt og flott.




På den samme hobbybutikken hadde de konvolutter med nissejenter og nissegutter. Og øyemålet mitt mente de skulle passe.
Vel, da alle kortene var skrevet og pyntet oppdaget jeg at konvoluttene var hakket for små. Hva gjør man da? Sparer de påskrevne konvoluttene til neste år eller tar saksen fatt og fjerner de overflødige 5 mm?
Definitivt det siste.

Ellers så har noen vært så hyggelige at de har kuttet varmen i leiligheten min. Hvorfor, kan jeg ikke forstå. Det jeg vet, derimot, er at det er en uting å ikke ha varmt vann eller varme ovner når det er flere minusgrader ute!

Da har jeg lekt med perler igjen. Det meste som strikkes om dagen er julegaver til bloggsnikere, så de bildene får heller komme i romjulen.
Men joda. Perler.
Ei venninne spurte en dag om jeg har andre smykker enn perler. Joda, det er klart jeg har det. Men jeg er jo så glad i perlene mine.

Så når jeg da satt meg ned med perleskuffen min, var intensjonen å lage et smykke til meg selv uten en eneste ferskvannsperle. Resultatet ble et kjede med svarte onyx perler i tre ulike utforminger. Perlene er trædd på etter innfallsmetoden, så det er ikke noe bestemt mønster.
Har brukt smykkewire, krympperler og låsen er i 925 sølv.
Så nå gjenstår det å se om dette blir et vellykket prosjekt, eller om det blir en kjapp stand-in for perlene mine.

Ellers har jeg hatt en så godt som feber-fri dag, men holdt meg likevel hjemme fra dagens statistikk lab. I disse førjulstider tar man da ingen sjanser!
Ønsker dere alle en fin uke!

Ja, så var søndagen der. Jeg har hatt besøk av verdens herligste Turi, og mens vi så håndballkamp spurte jeg henne om å velge et tall mellom 1-33.
Tallet 9 kom sporenstreks fra Turi, og jeg kan derfor si at Merete må endten sende meg en mail, eller en pm på hobbyboden med adressen sin.
Knappene er ferdig pakket og gleder seg til å sette kursen mot Norge.

Her har den første snønen falt i dag- ca 2cm snødekke på altanen min. Og jeg gleder meg allerede til å bygge snømann der!

Siden det bare blir kaldere og kaldere her (jeg gleder meg ikke til vi nærmer oss -30. Heldigvis er det en stund til januar) har jeg et varmt prosjekt i tankene. Men til det trenger jeg nye masemarkører. Så derfor har jeg laget nettopp dette. 2 hjerter, 3 blomster og ei kule.
Nå håper jeg bare julenissen innfrir ønsket om flere timer i døgnet! Det hadde vært fint!

n
Det har vært stille fra sommerfuglheimen de siste dagene.
Grunnen til dette er at jeg har eksistert i en eneste lang feberfantasi fra natt til mandag. Jeg har nok vært litt hard mot meg selv, og tvunget meg på skolen hver dag. Men har man store prøver, så har man store prøver. Jeg har skrevet navn og dato på alle prøvene, men spør du meg hva spørsmålene var, så har jeg ikke anelse. Men stått er stått og man er fornøyd med det.

Sofaen ser ut som et fort omringet av notater og dvd-er og oppvasken når snart taket.
Da hjelper det veldig å få en oppmuntring i form av blomster på døren fra en venn i et fjernt land.

Men tross mitt syke jeg, så nærmer det seg jul.
Julegavene jeg kjøpte i forrige uke ble i dag pakket inn. Og resultatet er at jeg bare gleder meg enda mer til jul!
Det er vel kanskje derfor ikke en overraskelse at jeg har funnet frem julepynten til juletreet? Fant ut at siden jeg reiser hjem 13 desember, må man starte litt tidlig med julepynten. Det er jo en fordel å få sett den og.

I morgen trekker jeg knappevinneren, og så lover jeg å komme sterkere tilbake når kroppstemperaturen er normalisert.
Ha en flott helg!

Jeg har som kjent hatt fri ei uke nå. Og før dene uken hadde jeg planene klare. Jeg skulle sy, rydde, sortere, lese, sove og lade opp batteriene.

Vel, uken er over. Jeg leste. Og jeg sov. Jeg la opp gardiner for Gard (som hadde vært perfekte om ikke Gard hadde bommet med 20 cm da han målte... ) og jeg ryddet litt rundt om kring. Og jeg begynte på tidenes evighetsprosjekt. Jeg sorterer knapper!

Det har seg nemlig slik at knappebeholdningen min pre-fredag ble anslått til en 3-4000. Nå, som vi snakker post-fredag begynner vi å nærme oss 5000 (takk Margrethe :) )
Det er nemlig meget fort gjort å bestille over 1000 knapper på internett. Og ikke er det spesielt dyrt heller. Og når det kommer en mann på døren og leverer knappene- ja da er fredagslykken fullendt.

Felles for nyanskaffelsene og de eldre beboerne, er at de alle lever i et salig kaos. Og her snakker vi type fem-tusen-knapper-på-bordet-for-å-finne-en-knapp type kaos.
Og det begynner å bli noen måneder siden de ble lovet en ny bolig i form av en egen knappeskuff med lukrative eneboliger i form av sandkakeformer, og mindre hybler i form av ekser med mange rom. Så da er det jo bare til å oppfylle forventningene, eller hva?

Så som dem evige optimisten jeg er, så tenkte jeg i mitt stille sinn at denne friuken måtte da være til for å få orden på knappene mine?
Vel. Av og til er jeg muligens litt for optimistisk.
Spisebordet har vært fullstendig dekket av knapper. Og det er definitivt ingen underdrivelse. Venner har kommet på besøk og ristet forundret på hodet. Hva i alle dager skal jeg med så mange knapper? Vel, noe bedre svar enn - Kjekt å ha- har jeg ikke. Men det holder rikelig for meg.

Det er vel bare å innse at jeg har startet på et evighetsprosjekt. Et prosjekt som trolig, om jeg ikke inviterer en tvangsnevrotiker på besøk, vil forfølge over lengre tid. men jeg har begynt. Og det er da en start bare det. Ønsk meg lykke til!

Skulle du fremdeles lese her, så kan jeg fortelle at bloggen min har hatt ganske mange besøkende. Og det synes jeg er veldig kjekt. Så kjekt at jeg vil at en av dere skal få ta del i knappeprosjektet mitt. Og da tenker jeg ikke i form av sorterings-hjelp. Men heller i den banen at en av dere som legger igjen en kommentar her vil bli med i trekningen av en liten del av knappesamlingen min.
Så kommenter frem til søndag , så trekker jeg da :)

Da var alle perlene festet og resultatet blokket.
Ikke bare har jeg strikket mitt aller første sjal, men det er også mitt eget design.
Sjalet skulle i utgangspunktet være en julegave i fjor, men slik ble det ikke. Kanskje det blir en julegave i år i stedet.

Sjalet er strikket fra spissen og opp, med en enkel hjertebord i sidene. Kanten rundt er strikket seperat og sydd på tilslutt. Og på hver spiss har jeg sydd en ferskvannsperle.
Garnet jeg har brukt er Faerytale fra Du Store Alpakka, og jeg har brukt litt over 100 gram på pinne nr 5.5.
Siden jeg har litt garn igjen, så er det godt mulig jeg snekrer sammen noen matchende pulsvanter.

Det er ganske vanskelig å ta bilder av et sjal i all sin ensomhet, men dere får i hvertfall et inntrykk.

Jeg er kjempefornøyd med resultatet, og synes nå det er veldig vanskelig å avgjøre om jeg skal beholde det selv eller om jeg skal gi det bort. Valgets kval.
Ha en flott uke!

Møt Mr Dust!
Et usedvanlig hyggelig vesen med støv på hjernen. Med andre ord blir han tatt i mot med åpne armer i mitt hjem.
For noen uker siden kjøpte jeg denne mikrofibervotten. Ikke bare var den rød og dermed passet perfekt på kjøkkenet (selv om den i all realitet oppholder seg i skapet under vasken), men også praktisk. Til og med en instruksjonvideo på stativet i butikken. Og dette vindunderet for bare 30 kroner. Med andre ord- jeg var solgt!

Etter intens jakt rundt i ingenmannsland (også kalt Bialystok), fant jeg ut at skulle støvvotten få en personlighet, ja da var det bare å ty til eBay.
Og som sagt, så gjort.
I går kom en gigapakke med øyne, og i dag fikk Mr. Dust sin rette personlighet. Et sjarmerende vesen som suger til seg støv. Nesten så det er gøy å tørke støv. Nesten.

Siden Harald fyller 25, er det klart man må lage bursdagskrone.
Var på den nyoppdagede hobbybutikken i dag for å finne stæsj til årets julekort, da jeg fant både glitter og kartong.
Kronen er laget etter den gode, gamle barnehagemodellen, og det var nesten så jeg ble nostalgisk der jeg klippet. Men at de i barnehagen var betraktelig mer gjennomtenkt hva glitter angår, det tviler jeg ikke på. Glitter er faktisk ganske vanskelig å få opp fra gulvet, og når man tror man har fått opp alt med støvsugeren, så ser man fra en annen vinkel og bam! der er mer glitter.
Jaja. Litt glitter i hverdag er flott.

I kveld blir det i hvertfall skikkelig bursdagsfeiring, om ikke med kake så i hvertfall med krone :)

Ha en flott helg!

Da jeg fikk HV gave for litt siden, bestemte jeg meg raskt for at jeg skulle lage noe til meg selv. Og ganske rask var jeg til å få garnet på pinnene.
La opp 49 på pine nr 9, og strikket i vei. Etter et par økninger, skjønte jeg at det kanskje ble litt knapt med garn om jeg skulle ha den slik jeg hadde bilde av i hodet.
Så da gikk jeg over til pinne nr 10, og strikket i vei.
Fire timer og fem Grey's Anatomy episoder senere var det tomt for garn, og boleroen var brukbar. Til det gikk det med tre nøster herlig blågrønn Misti fra Du store Alpakka. Litt smådårlig bilde, men dere skjønner tegningen.

Tømte knappeglasset og fant en passende knapp. Forøvrig samme typen som er på Februar Jakken min. Me like.
Det eneste som er litt dumt, er at den røyter litt mye. Men mykheten og varmen veier så definitivt opp for dette.
Prøvekjørte den på biblioteket i dag, og den funker som bare juling. Nesten så det blir småkoselig å sitte der å lese histologi mens det skumrer utenfor. Nesten.

Ellers har det jo vært farsdag, og da må man jo lage kort. I år var jeg litt sent ute, men heldig for meg har jeg en venninne som tok det med seg til Norge og postet det på mandag. Så da ble det ikke så veldig forsinket.
Synes selv at kortet ble ganske søtt, og fikk melding hjemmefra i dag om at det falt i smak. Og da blir jeg så glad :)

Vel, her er endelig mønsteret jeg har lovet så mange så lenge.
Grunnen til at det har tatt så lang tid før jeg har fått det opp på bloggen er at jeg 1) måtte strikke et nytt skjerf for å dobbelsjekke notatene mine, og 2) jeg måtte finne ut av diverse tekniske finesser.
Jeg har klart punkt 1 mye bedre enn punkt 2, men nå får det briste eller bære.
I prosessen skiftet skjerfet navn fra Tora-skjerfet til Jesien, da det minner meg om begynnende høst. Mønsteret er pr. dags dato kun tilgjengelig på engelsk, men det kan forandres. Har du behov for en norsk utgave, legg igjen en kommentar og så skal jeg jobbe med saken.
Send meg en mail, eller legg igjen en kommentar, så sender jeg deg mønsteret innen kort tid.
Og har du en god ide til hvordan jeg kan få en link her til pdf-filen- legg gjerne igjen en kommentar med det og.

Ha en flott uke!

I dag har jeg hatt et kreativt øyeblikk. Fikk med en liten båndbit fra AlmiDecor hvo jeg kjøpte litt småstasj til soverommet. Lekte litt med båndbiten, og plutselig hadde jeg en finfin sløyfe. Og med ett fikk jeg en ide.
På badet fant jeg en fliseklemme,og i skuffen var det sytråd og nål. Fire sting senere var klemmen ferdig.
Jeg tror dette må ha vært passerende, for prøvde igjen med andre båndrester. Men med langt mindre velykket resultat. Så dette var nok et engangsprosjekt.

Fargen på bildet lyger litt. For sløyfen er mer blå, og håret mitt er mørkere. Men sånn er det lite å gjøre noe med i disse mørketider.

Er veldig fornøyd med klemmen. Hvem som ender opp som dens eier, det er jeg ikke sikker på. Men finner nok noen.

Nå er det ikke aminosyrer det pugges på høyt plan. Nei, jeg fester perler. Mange perler. Nærmere bestemt 54 ferskvannsperler i mitt siste prosjekt. Hva tenkte jeg?
Men da, da er jeg plutselig tilbake!