Hurra for Presidenten!

søndag, april 28, 2013

 

 
Verdens beste president i verdens beste studentforening (OK, jeg er kanskje litt inhabil, her)  hadde bursdag rett før helgen. Og når presidenter har bursdag, da er det klart at det må til med kake, ballonger og presanger. Kake og ballonger er litt vanskelig å få til fra Polen, men presang kan man da klare.

Og presang ble det, i form av sokker med ANSA-logoen, kun en president verdig.

Sant skal sies, utfordringene har stått i kø under hele prosessen, fra første skisse ble tegnet i en Public Health-forelesning og til sokkene var ferdige fem minutter før det var slutt på fotolyset. Men de som kjenner meg godt vet at jeg elsker utfordringer, så sånn sett passet det jo greit.

Veldig mange personer har mer eller mindre frivillig blitt involvert i prosessen, mest imponert er jeg over hvordan kloke hoder gikk sammen for å diskre finne presidentens skostørrelse.
Sokkene ble strikket totalt seks ganger, mest på grunn av at strikkefasthet med tre farger er noe helt annet enn med to farger, hvilket jeg nå fikk erfare the hard way.
Med andre ord har det tatt veldig mye lengre tid enn jeg først hadde tenkt, men på den andre siden fikk jeg også sett ganske mange episoder av the West Wing underveis. Aldri så gale, osv.


Sokkene er strikket på pinne nr 2 i Wollmeise i fargene Natural, Herzblut og Blue Ink. Jeg tror de alle er twin og jeg aner ikke hvor mye som gikk med av hver farge. Uansett ble det tjukke og gode sokker som jeg håper og tror vil holde presidentens bein varme fremover. Opplegget er gjort over fem pinner ved å øke og felle en drøss med masker hvilket gir en fin blonde øverst.
Jeg er i hvert fall over gjennomsnittet fornøyd med resultatet og kan bare håpe at de bringer litt glede til Storgata også.

Ha en fANSAtastisk dag!

share this on »
{Pinterest}
2 Comments »

Livstegn

tirsdag, april 09, 2013

 
Det går tydeligvis lengre og lengre mellom hvert innlegg for tiden og det er veldig hyggelig når det blir sendt etterlysninger på mail. Jeg lever i beste velgående, har bare hatt det ekstremt travelt så langt i år.

Kaninene mine er blitt takknemlig strikk sånn innimellom. Nå har jeg kommet ut av tellingen på hvor mange jeg har strikket, men at det er over tjue, det er det ingen tvil om.
Kaninene er perfekt pausestrikk og det skal ikke mange timene til før den er ferdig. Et nøste er mer enn nok til en kanin og dermed er det et perfekt prosjekt til alle de enslige nøstene som man ikke vet hva man skal gjøre med.

Denne tassen er strikket i Mandarin Petit, dobbel tråd på pinne nr 4. Jeg forandrer stort sett alltid noe på kaninene jeg strikker og denne kaninen er intet unntak. Mest synlig er nok at jeg har brukt sikkerhets-øyne i stedet for påbroderte.
Den andre endringen er kanskje mindre synlig, men antageligvis mer populær blant smårollingene.
Inni hodet har jeg nemlig gjemt en kapsel med plastgranulat hvilket gir en behagelig ranglelyd.  Hodet er ellers, som vanlig, stappet med garnrestene hvilket gjør at hodet er mykt med "usynlig" fyll og man sitter igjen med et pittelite ubrukelig restenøste når man er ferdig. Ganske smart, rett og slett.

Ha en fortreffelig uke!

share this on »
{Pinterest}
2 Comments »

Representing

tirsdag, mars 12, 2013


Par nr to ut i prosjekt: herresokker på tynne pinner er omsider ferdig. Det vil si, de har vært ferdige såpass lenge at de har kommet seg til andre siden av kloden. For øyeblikket er de visstnok hyppig brukt under generalforsamlingen til IFMSA, den internasjonale foreningen for medisinstudenter.

Og når den formelle kleskoden til generalforsamlingen i Baltimore er semi-formell, ja da blir man regelrett litt varm rundt hjertet når man får tilsendt bilder som det over.

Mønsteret er mitt eget Dotties, nå i herrestørrelse. De gjorde jeg ved å øke til noen og søtti masker og pinne nr 2,5. Ni prikker i lengden utgjør str 44. Hælen er strikket på til slutt og jeg har en gang for alle lært hvordan man masker sammen. Garnet er Zauberball og Wollmeise, fint skal det være. 
Den observante vil nok legge merke til at det er litt variasjon i fargene, men hei, når amerikanerene aksepterer det som semi-formelt, ja, da er det ikke noe å si på det.

Ha en flott uke!

share this on »
{Pinterest}
1 Comment »

420 meter sokk

torsdag, februar 14, 2013




Av og til hender det at man sier ja til ting man kanskje angrer litt på i etterkant.
Som for eksempel da jeg for litt over en måned siden sa ja til å strikke ikke bare ett, men to par tynne ullsokker. I herrestørrelse.
Hva som var den overtalende faktoren er litt usikkert, men at dømmekraften var noe redusert, det er det ingen tvil om.

En lovnad er dog en lovnad og første par ut er strikket i mørk gråmelert Arwetta på pinne nr 2,5. Flettene er ekte fletter, med flytting av masker og det hele. Og etter at de utallige maskene var ferdigstrikket så må jeg jo innrømme at sokkene rett og slett ble knallfine. Sånn helt objektivt sett, naturlig nok.

Sokkene har fått ny eier og det ble umiddelbar suksess. Fornøyd mottaker = Fornøyd strikker.



share this on »
{Pinterest}
5 Comments »

Kaldt!

tirsdag, januar 22, 2013



En sen nattestime for ganske lenge siden jeg kom jeg over en helt ny garntype på det o store internettet. Fiberblanding med 40% silke og 60% kasjmir gjør at man nødvendigvis ikke trenger å se så veldig lenge på fargekartet før man er solgt.

Spørsmålet er så hva man gjør med to nøster med ganske tynt garn? Snakk om å havne i stripefellen nok en gang.

Striper ble det. I glattstrikk og over to pinner, øking med vridde masker i midten og på annenhver side. Litt variasjon må man da ha.
Taggekanten er det også et snev av variasjon over, men ikke mer enn at den går over seks masker og er heklet på til slutt.

Resultatet ble ihvertfall ubeskrivelig mykt og lett, kanskje ikke så veldig overraskende om man tar fibersammensetningen i betraktning. Tre nøster gikk det med til herligheten, som er akkurat stort nok til å kunne snurres to ganger rundt halsen men ikke så stort at det blir klumpete med jakke. Perfekt størrelse, med andre ord.

Så kan man jo diskutere om det er verdt å bruke nesten en måneds matbudsjett på et sjal som dette, konklusjonen min er at ja, det er det så absolutt! Havregrøt kan faktisk være ganske godt. Sånn innimellom.




share this on »
{Pinterest}
5 Comments »

2012- året i bilder

tirsdag, januar 01, 2013








Januar

genser og sånn 278 


Februar

hentesettet1
genser og sånn 134 

Mars

lille fana 


IMG_3495 


April


TH 

IMGP3892

IMG_3913 

Mai

IMG_4205
IMG_4056 

Juni

IMG_4322
IMG_4257
IMG_4244 

August

IMG_4505

 IMG_4469 


September

IMG_5208 


Oktober

saltsekkene 229
saltsekkene 087
saltsekkene 037 


November

Heldressen 



 



GODT NYTT ÅR!

share this on »
{Pinterest}
10 Comments »

Pausemodus

onsdag, desember 12, 2012

 IMAG0698

Denne høsten ble plutselig veldig mye mer travel enn jeg hadde tenkt.
Faktisk så har det til tider vært så ille at det har dannet seg et støvlag på strikkepinnene. Og det sier sitt, når jeg vet et kjapt estimat kan si at jeg har tilbragt intet mindre enn femti timer på tog rundtom i Polen, denne høsten. Og det helt uten å overdrive, ved finregning begynner jeg plutselig å nærme meg 60 timer...

Med andre ord har det vært ganske skralt med produksjonen fra denne kanten. Litt har jeg likevel klart å få ferdig, men når skoledagen slutter samtidig som dagslyset forsvinner, så er det ikke bare bare å få tatt brukbare bilder heller. I det hele tatt en trasig sirkel.

I mellomtiden viser Milo gladelig frem hvor fin han er i hjemmestrikket Mariusgenser. Genseren som ble strikket ved årsskiftet i fjor sitter fremdeles som et skudd. Riktignok har Milo blitt litt lengre både i den ene og den andre enden, men den gjør så absolutt nytten også denne sesongen. Og godt er det, for her er det kaldt!

Om litt mer enn en håndfull dager er jeg på vei hjem på min siste juleferie som student. Hjelpes som tiden flyr. Forhåpetligvis rekker jeg litt fotolys innen den tid. Enn så lenge får dette duge som livstegn fra et kaldt Polen.

share this on »
{Pinterest}
legg igjen en kommentar »

Heldressen

onsdag, november 14, 2012



 Heldressen

Onepiece er kanskje det klesplagget som er mest hatet, elsket og omdiskutert. Heldressen som jeg strikket for en tid tilbake er intet unntak, og da Dan fortalte at han kunne tenke seg en slik, ja, da var ikke jeg vanskelig å be.

Da jeg strikket den opprinnelige dressen bommet jeg litt på størrelsen, men selv om jeg delvis svømte i den var den likevel for kort i overkroppen til ny motaker. Jeg hadde en vag erindring om at restegarnet lå i en pose under sengen, og jommen sa jeg smør. Under sengen lå det noen hundre gram Hubro og løsningen ble å rekke opp helt ned til hoftene, strikke den lengre i kroppen og legge til litt striper på ermene. Knappehullene på den opprinnelige dressen var også litt i største laget, så de nye knappestolpene er strikket på pinne nr 7 og ikke nr 10 som resten av dressen. Det går unna med tjukt garn og tjukke pinner, men en dress i størrelse voksen mann tar ganske stor plass og de siste pinnene er strikket stående på en stol. I og med at dressen i sin helhet veier rundt 2.5 kilo ble det jo nesten som en treningsøkt å regne. 

Som en tilleggsdetalj strikket jeg en hjerteformet lapp som jeg sydde fast på hjertesiden av dressen. Det er praktisk med lommer, men så er det jo også viktig at lille Kokkos har en lomme han kan sitte i og beskue verden. Og for at Kokkos ikke skulle føle seg utenfor, så strikket jeg likesågreit en heldress til Kokkos og. På den brukte jeg pinne nr 7, smilemunnen er sydd på med maskestnig mns øynene er heklet. Men så har jeg hørt rykter om at Kokkos skal få en liten Kokkosvenn, så da er det jo selvklart at også Kokkos må ha en hjertelomme til LilleKokkos. Ingen skal komme her og si at vi medisinstudenter ikke klarer å underholde oss selv i hverdagen.

 Butikken

Dressen ble overlevert i helgen til stor glede for mottakeren, men også alle andre som fikk gleden av å nyte synet av mottaker i sin nye dress. I løpet av kvelden kom det to forespørsler om å strikke flere dresser, men jeg kan si med ganske stor sikkerhet at det blir med denne ene dressen.
Men for de som måtte lure, så er da dressen strikket i str Dan ved hjelp av ca 2,5 kilo Hubro og pnne nr 10. Strikkefastheten er en maske pr cm, så det var ganske greit å regne seg frem utifra målene. Det er en kjapp sak å strikke, men er litt styrete å ha på pinnene på slutten. Den er jo selvklart strikket rundt, nedenfra og opp. Da jeg kom til livet felte jeg to masker midt foran og fortsatte frem og tilbake, oppklipping med Hubrotjukkelse hadde bare blitt klumpete og lite pent
.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hvordan dressen gikk fra å ligge ubrukt i skapet til å bli et rett så brukervennlig plagg. Dressen passer dessuten perfekt til sin nye eier, så til fremtidig referanse så går det helt fint å bruke en EKG-linjal som måleredskap.

Ha en fortreffelig uke!

share this on »
{Pinterest}
10 Comments »

Reprise

mandag, november 05, 2012

saltsekkene 055

Er det en ting som har begynt å gå opp for meg etterhvert, så er det at jeg er ganske dårlig på å beregne garnmengde. Min egen Dorthe-genser var intet unntak og da den var ferdig satt jeg igjen med litt over ett nøste Faerytale og ingen plan.

Det skulle imidlertid vise seg at det flyffy eventyret var tilnærmet lik farge som en spole med alpakka/silkegarn som jeg kjøpte på Oleana i et svakt øyeblikk. Ja, for når man kjøper et kilo med sytrådstynt garn, så må det kunne klassifiseres som et svakt øyeblikk. Og når sannheten er at jeg kjøpte tre spoler av samme slaget, alle på en kilo hver, så kan man jo undres hvorvidt man var beregnelig i gjerningsøyeblikket.

Men. Dobbel sytråd og fluffy Faerytale ble perfekt tjukkelse til en liten Dorthe til verdens fineste kusine. Selvfølgelig gikk jeg tom for Faerytale før begge ermene var strikket, og mens garnpanikken bredte seg i et støvsugd garn Bergen, så fant jeg et enslig nøste bortgjemt i en hylle på Nilssen. Snakk om å løse verdensproblemer.

Ermene ble strikket i en fei, sammenheklingen likeså. Resultatet ble en særdeles søt genser i str 12-18 mnd. Perfekt til lille Hermine!


_________________________________________________
I've knit a fluffy and cosy jumper for my sweet baby cousin. 

share this on »
{Pinterest}
3 Comments »

Halloween

onsdag, oktober 31, 2012

 

IMG_8955 

Halloween feires ikke med brask og bram i det katolske Polen, her er det morgendagens allehelgensdag som er i større fokus.

Men når man har fri på en torsdag er det jo en finfin unnskyldning til å samles i festlig lag på en onsdag.
Og når det først er Halloween, så skader det jo ikke med litt effort på kostymefronten.

I år blir det helt enkelt-  jeg har strikket reveører.
Garnet fant jeg på den lokale garnbutikken og jeg svalgte alle mine prinsipper mot pelsgarn. En brunlig og en hvit pelsdott ble med hjem, noen korte timer senere var to ører strikket.
Ørene er strikket som to doble trekanter i brunt og stappet med litt fyllmasse. Så strikket jeg en liten flis i hvitt og limte hele greien på med limpistol. Mye lim måtte til for å få alle syntetfiberene til å ligge slik jeg ville, men til slutt ble det ganske så bra.
En tynn hårbøyle ble ofret og ørene nøysommelig limt på, også de med limpistol. Og når ting skal fotograferes, så er den lille, nysgjerrige hjelperen aldri langt unna.


________________________________________________________
I've knit myself a pair of foxy ears for Halloween 

share this on »
{Pinterest}
3 Comments »

Myk!

søndag, oktober 28, 2012

 saltsekkene 229

Jeg visste det jo egentlig så inderlig godt. Det irriterte meg jo grenseløst sist jeg prøvde det ut. Og selv ikke denne gangen var det tilstrekkelig med dobbel dose antihistaminer.
Ja, for Angoragarn røyter. Og det klør i nesen. Og det hjelper slettes ikke at det er lagt til både ull og nylon i garnet. Det klør nevertheless.

Det var ingenting å si på pågangsmotet da jeg fikk åtte små, myyke nøster i posten på sensommeren. Og rett skal være rett, det var ikke før godt på vei i nøste nr to at kløingen begynte. Men så var det også slik som det ofte er med spnt. Når man først har lagt merke til noe, så klarer man ikke å ikke legge merke til det videre. Og sånn var det med kløingen også.

 Optimistisk som jeg er, så fortsatte jeg med genseren. For den kom jo til å bli så fin, bare den ble ferdig. Og da skulle jeg putte den i fryseren og vaske den og det skulle bli så bra så.

Av og til er det greit å være optimistisk. For genseren ble ferdigstrikket. Og vasket. Og fryst. Og resultatet er en så godt som kløfri genser som er himmelsk myk, varm og definitivt en godgenser nå som vinteren har meldt sin ankomst. Oh yes, her er det snø og kaldt og definitivt ikke høst.

 saltsekkene 242

Oppskriften er fra Pickles og genseren heter Lun Genser. En skikkelig lettvekter på 175 gram og pinne nr 4. Siden Picklesmålene ikke helt er forenelig med mine strikkemål, så har jeg strikket litt lengre både her og der, men er desto mer fornøyd med resultatet. Selv om Angoragarn klør i nesen mens man strikker.

Ha en strålende flott søndagskveld!


_________________________________

My new cosy jumper, all snuggly in angora by Pickles.



share this on »
{Pinterest}
5 Comments »

Kosegenseren

torsdag, oktober 11, 2012

 saltsekkene 067

Det måtte jo skje, jeg måtte jo strikke min egen Skappel-genser. Og er jeg glad for at jeg gjorde det? Javisst!

Genseren passer perfekt på tidlige morgenturer med Milo, til sene søndagsfrokoster og innerst i kroken i en heller kald togkupe.

Min utgave er strikket med en del modifikasjoner. For det første er den strikket i en tråd Faerytale og en trd Babysilk og er kanskje hakket tjukkere enn originalen. I tillegg har jeg strikket den på pinne nr 5.5 og dermed er den nok også litt tettere.

Jeg la opp 70 masker og etter å ha strikket bakribben strikket jeg forkortede rader med fire masker mellomrom til alle maskene var strikket. Lengden er 73 cm på bakstykket og 70 på forstykket. De to delene er masket sammen på skuldrene og ermene er plukket opp lang kanten og strikket nedover. Plukket opp 50 masker og felte ned til 36 m før ribb.
Herligheten er heklet sammen i siden, faktisk klarte jeg å få det perfekt på første forsøk. Ska sei!

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Spesielt når man tenker på at det ved første øyekast var utenkelig at jeg skulle strikke et eksemplar. Og enda mer utenkelig var det at den i såfall skulle bli brukt. Men så feil kan man ta, jeg digger genseren min!

Ha en finfin kveld

 saltsekkene 087

share this on »
{Pinterest}
4 Comments »

Dots!

søndag, oktober 07, 2012

saltsekkene 010

Ut  fra tingenes tilstand her på bloggen kan det jo se ut som om jeg ikke har strikket en eneste maske i hele sommer. Nå er det riktignok et lite stykke fra sannheten, men jeg skal ikke skryte på meg den helt store produksjonen.

All den fritiden jeg skulle få bare det ble sommerferie, forsvant på mystifistisk vis og jeg rakk knapt over halvparten av alt det jeg hadde tenkt før oktober banket på døren og skolestart meldte sin ankomst.

Skolen er i gang og sannelig er jeg blitt sisteårsstudent. Hvor forsvant tiden?

Nok om det, for å illustrere hvor lite produktiv denne sommeren har vært presenterer jeg mitt siste mønster, Dots!
Det vil kanskje ikke komme overraskende på de som kjenner meg at jeg nå har strikket en prikkejakke. Men jeg likte ideen som dukket opp mens jeg leste til eksamen før sommeren og da ble det slik.

Jakken ble nemlig strikket nesten helt ferdig før jeg reiste hjem på sommerferie. Men så gikk jeg tom for hvitt garn og dessuten hadde jeg strengt talt egentlig ikke tid til å strikke den ferdig hadde jeg enda hatt nok garn. Så da ble den lagt i ventemodus frem til godt uti juli. Når juli kom strikket jeg ferdig raglanfellingen og strikket på knappestolper. Men så var det disse knappene, da.

Før sommerferien fant jeg nemlig de perfekte knappene til denne jakken. Men tror du de fikk bli med på sommerferie til Norge? Nopes.
I Bergen er det knapt nok en knapp å oppdrive etter at den ene knappeselgeren etter den andre har takket for seg. Og selv om jeg har vært titt og ofte i nabolaget til Perlehuset i Oslo i løpet av sommeren, så har jeg ikke en eneste gang rukket innom dem i løpet av åpningstiden. Norges mest fasjonable byggeplass tiltross.

saltsekkene 037

Det var først på den årlige turen til Norheimsund at jeg fant passende knapper. Og disse knappene ble sporenstreks sydd på, det ble gjort på rasteplassen rett borti høgget for sentrumskjernen i Norheimsund. Også dette i august.

August, sier du, nå er det da vitterlig blitt oktober. Joda, hinderløypen sluttet da ikke der. For oppklipping er visst et kapittel helt for seg selv. Det klarte jeg å utsette helt til det var to dager igjen av Bergensferien min.

Prikkejakken, eller Dots!, som den så fint er blitt døpt er strikket nedenfra og opp på pinne nr 4 i Dales Royale Alpakka og Sandes sin Alpakka. Prikkediagrammet er det samme som på Dotties'ene mine. Ingen grunn til å finne opp kruttet på ny osv.
Jakken er sånn ca 6-9 mnd-ish og kan strikkes i en fei med mindre man er som meg, oppmeldt i verdensmesterskap i prokastinering!

Ha en fortreffelig kveld!


_____________________________________________________________________
My latest pattern, Dots!, a wee little cardigan with lovely polka dots all over. If yu want to knit one for your little loved one, stay tuned as a pdf is expected to show up any given day. Oh, the excitement!

share this on »
{Pinterest}
2 Comments »

Sukkersøtt

søndag, september 09, 2012

IMG_5208


Ja, det blir det gjerne når man kombinerer pudderrosa og kremhvitt, spesielt hvis man supplerer med en god dæsj blonder i tillegg.

Mamma har bursdag når det er vår og ikke så veldig lenge før mamma hadde bursdag lanserte DSA sin nye Dreamline-kolleksjon.
At jeg er svak for ting som er lite, mykt og delikat er vel ingen hemmelighet, og garnvalg ble dermed et enkelt valg. Opphavet er kanskje ikke like glad i pasteller, men selv hun ble overbegeistret over resultatet. Noe må det altså være.

Sjalet er strikket etter den enkleste innfallsmetoden. La opp tre masker, økte en maske i hver side på hver pinne, foran og bak midtmasken på annenhver pinne.
Fortsatte videre med glattstrikk og to pinner brede striper  frem til begge nøstene var strikket opp.

Sjalet man får av to 25 grams nøster blir veldig mykt og lett, men også litt puslete. Puslete kvitter man seg lett med ved å strikke en blondekant, gjerne i et litt tjukkere garn. Jeg valgte Baby Alpaca Silk til blondekanten og strikket den frem og tilbake over 16-10 masker.
Faktisk gikk det like mye garn i gram med til kanten som det gjorde til sjalet i seg selv, men resultatet ble en solid og fin blondekant som effektivt fjerner puslete-faktoren og erstatter den med en mer markant voksen eleganse. Akkurat passe til mottakeren.

Ha en fin søndag


IMG_5207

_________________________________________

A few months ago I knitted this shawl for my mum for her birthday. The yarn is from the Dreamline collection by DSA, more precisely two skeins of Soul. Pretty and sweet, soft and delicate. Just as my mum wanted :)

share this on »
{Pinterest}
4 Comments »

Høst

onsdag, september 05, 2012

IMG_4517

Man vet med ganske stor sikkerhet at høsten er på plass når den første høstforkjølelsen melder sin ankomst.
Da er det ganske greit å kunne krølle seg inn i et teppe på sofaen, enda bedre blir det hvis man har fine pulsvarmere som passer på at kjernetemperaturen holdes ved like.

 Pulsvanter strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, fargene er Blåbærmarmelade og Eple og pulsvantene fikk en god runde i vaskemaskinen før de ble gitt bort. Resultatet er tette, varme og gode pulsvanter.

Og med farger som Blåbærmarmelade og Eple, så er det på sin plass med knappepynt med Lille Larven Aldrimett.




share this on »
{Pinterest}
7 Comments »

Proudly presenting- Lavender Blues

tirsdag, august 28, 2012


 IMG_4505
Av og til tar ting lengre tid enn man tror det skal.
Lavender Blues var jo så godt som ferdig, det burde jo ikke ta lange tiden å få mønsteret renskrevet? Let's face it, det tok lengre tid enn forventet.

Men nå er ihvertfall alt klappet og klart, mønsteret er publisert og nå kan nettopp DU få muligheten til å strikke dette, om jeg skal si det selv, fine settet.

Settet kommer i to størrelser; nyfødt og litt større. Til den minste størrelsen kan du f.eks bruke Bugga! eller Fin, til 3-6 mnd str så kan jeg anbefale både Babysilk og Pickles Cashmerino Silk. Fint skal det være.
Jakken er strikket ovenfra og ned- perfekt for deg som er like lite glad i montering som meg. Mønsteret er nøysommelig forklart gjennom bilder, teskst og diagrammer. Hullmønsteret er forklart både i tekst og diagram og memoreres veldig lett.

Mønsteret blir ditt ved å trykke på den grønne, fine knappen her. Har du lyst, har du lov og jeg gleder meg allerede til å se nettopp din versjon av Lavender Blues.



__________________________________________________________
It took some more time than I anticipated, but now it is finally here and I am proud to present my latest pattern- Lavender Blues.
The set comes in two sizes; newborn and 3-6 months. It consists of a cardigan and bonnet. The pattern is full of pictures, thorough descriptions and the lace is described using both chart and written instructions.

All you have to do to get your very own copy of the pattern, is to press the little shiny green button. You know you want to, I'm already looking forward to see your version of my Lavender Blues.

 

Happy knitting!

share this on »
{Pinterest}
1 Comment »

Lavender Blues

onsdag, august 08, 2012

 IMG_4469

Etter at Great Expectations ble publisert, fant jeg ut at dette var noe som gav mersmak. Faktisk så hadde jeg ikke mer enn festet trådene på det siste settet, før Lavender Blues var på pinnene. Nok et herlig babysett, strikket ovenfra og ned og akkurat passelig asymmetrisk. Hullmønsteret er akkurat passe dominerende og settet blir dermed ikke like feminint som Great Expectations.

Mønsteret er ferdigskrevet og mangler bare en gjennomlesing og en siste sjekk av tallene på den største størrelsen. Med andre ord er publisering like rundt hjørnet og hvis du har lyst til å strikke din egen versjon av Lavender Blues, så kan det være lurt å kikke innom igjen her i løpet av neste uke.


Bloggen har vært ganske stille i sommer, mye grunnet at det har blitt mye jobbing. Nå er jeg så heldig at jeg har fått en jobb som jeg virkelig stortrives i, så da er det forsåvidt greit at det blir mindre fritid. 130% er mye jobb, men jeg er likevel nesten i mål med de to mønsterene som jeg hadde planlagt å jobbe med i løpet av sommeren. Så her er det bare til å glede seg til en spennende høst. Det gjør ihvertfall jeg!

Ha en strålende flott kveld!

_____________________________________________________

I can't wait to publish my new pattern next week!

share this on »
{Pinterest}
8 Comments »

22.07.12

søndag, juli 22, 2012

220712

share this on »
{Pinterest}
3 Comments »

Peoner

fredag, juni 22, 2012

IMG_4332

For noen dager siden kjøpte jeg med meg en bunt peoner fra den gamle damen utenfor butikken rett rundt hjørnet. Hun er etterhvert blitt min faste blomsterforhandler enten det er blåveis, liljekonvall eller peoner. Prisen er det heller ikke noe å si på- to kroner stykket.

Peoner er en av sommerfavorittene mine og jeg blir alltid så glad når den første peonen dukker opp utenfor butikken. Det er nemlig ikke bare et sikkert sommertegn, men også et sikkert tegn på at det snart er sommerferie. Og det kan man like.

Dagens strikkelue er inspirert av nettopp disse peonene. Du begynner kanskje å bli lei disse rosa restene etterhvert, men jeg lover at dette er siste rosa resteprosjekt i denne omgang. Nå er nemlig rubbel og bit brukt opp.
Luen er en god gammel klassiker, nemlig Gros djevellue. I tynn alpakka fra DSA på pinne 2,5 og minste størrelse gikk det radigt unna i en lesepause.
Peonen er laget av en i-cord på lengde med leiligheten in på tvers. Ganske så lang, med andre ord. Den ble først lagt i bløt, før den ble dandert i løkker med knappenåler på en skumgummiplate. Etter at den hadde tørket i peonformasjon ble den sydd sammen og festet på siden av luen. Knappen er for å dekke de siste stingene, men synes i grunn at den passet ganske så fint der.

Hemmligheten bak den superlange i-corden er mitt aller mest geniale redskap, nemlig en strikkelise med sveiv. Det er bare til å træ i tråden, feste på loddet og sveive i vei. Verre er det ikke.
Og jeg som tidligere har unngått i-cord så best det har latt seg gjøre. Den tid er garantert forbi.


Ha en strålende flott fredag!

__________________________________________________________________
I've used the very last of the pink left overs. This time they turned out to be a sweet little hat with a big pink peony on the side.

share this on »
{Pinterest}
9 Comments »

En Liten Blomst

tirsdag, juni 19, 2012

 IMG_4322

Innimellom er det greit med noe som er like kjapt både på og av pinnene, denne lille luen er det perfekte eksempel på et sånt prosjekt.
Og når man i tillegg får brukt opp rester, så er det enda greiere.

Luen er strikket i siste rest Fin fra det stripete evighetssjalet. Og da mener jeg virkelig siste rest, det var ikke mer enn akkurat nok til å feste tråden på i-corden til slutt. For en gangs skyld slo ikke restegarnsforbannelsen til, kanskje har jeg rett og slett blitt rågod til å beregne garn på mine eldre dager?

Luen i seg selv gjør absolutt nytten som den er, men litt kjedelig er det rimelig å si at den er. Og så har jeg jo en og annen rosa rest fra den stripete rosa jakken.

I et svakt øyeblikk tenkte jeg at strikket blomst var tingen. Og joda, strikket blomst ble bra, det. Men neste gang skal jeg så definitivt strikke en blomst som ikke er i tusen forskjellige deler. Drøye tredve tråder var det til slutt som skulle festes. Men når valget står mellom å pugge inn ørti-pørti forskjellige behandlingsmetoder av hepatitt og å feste en drøss med tråder, så blir valget egentlig ganske lett. Og det er jo ikke akkurat som om den hepatittbehandlingen forsvinner med det første, heller.

Uansett, blomsten ble fin den og så fikk jeg til og med brukt noen av de hundretusen glassperlene jeg kjøpte for noen år siden. Det fantastiske prosjektet de var tiltenkt har latt vente på seg. Men kanskje til sommeren?

Ha en strålende flott tirsdag

__________________________________________________________
For once I turned out to be right in my optimistic calculations. Because I figured that the left overs from the stripy shawl might be enough for a little hat. And right I was, although just barely.
Seeing that the hat itself was rather boring, I used some of the pink left overs and knitted a little flowed. Some seed beards in the middle and voila- a not so boring baby hat.

share this on »
{Pinterest}
7 Comments »